Plakat fra demostrasjon mes teksten "Ikke kurer meg, kurer Norge! Inkorporer CRPD nå!

Funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD) beskriver våre rettigheter. Norge har signert konvensjonen, men likevel blir ikke rettighetene våre innfridd, de brytes hver eneste dag. Men hva står CRPD for? Hva er en konvensjon? Og hva betyr det at Norge har ratifisert Funksjonshemmedekonvensjonen, men ikke tatt den inn i norsk lov?

CRPD er FNs konvensjon for funksjonshemmedes rettigheter, eller funksjonshemmedekonvensjonen, som vi kaller den. CRPD står for Convention on the Rights of People with Disabilities.

En konvensjon er en internasjonal avtale, og i 2013 forpliktet Norge seg til å følge Funksjonshemmedekonvensjonen – vi ratifiserte den.

Konvensjonen gjelder ikke spesielt avgrensede rettigheter, men har som mål å vise hvordan vi som samfunn skal bygge ned barrierer for å sikre at funksjonshemmede får rettighetene sine innfridd på lik linje med alle andre.

Den dekker mange områder hvor funksjonshemmede opplever diskriminering. Eksempler er retten til utdannelse, arbeid og politisk deltakelse, frihet fra utnyttelse og vold, og retten til valg- og bevegelsesfrihet.

«Alle mennesker har de samme menneskerettighetene, men fordi vi har ulike utfordringer og egenskaper, kreves det i praksis ulike tiltak for å sikre lik rettighetsoppnåelse.»
Kjersti Skarstad
«Funksjonshemmedes menneskerettigheter», 2019.

Hvorfor må CRPD inn i norsk lov?

Selv om Norge forpliktet seg til å følge Funksjonshemmedekonvensjonen i 2013, står den mye svakere enn Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen i norsk lovverk.

I de tilfellene hvor det oppstår en konflikt mellom Barnekonvensjonen eller Kvinnekonvensjonen og norsk lov, går konvensjonene foran. Det er fordi disse konvensjonene er tatt inn som en del av norsk lov gjennom menneskerettsloven.

Fordi CRPD ikke er tatt inn i menneskerettsloven, vil norsk lov gå foran om det oppstår en konflikt mellom Funksjonshemmedekonvensjonen og norsk lov.

Vi mener det er på høy tid at Norge anerkjenner at menneskerettighetene også gjelder for funksjonshemmede borgere, og tar inn Funksjonshemmedekonvensjonen inn i norsk lov. Det finnes ingen god grunn til å forskjellsbehandle menneskerettighetskonvensjoner på den måten Norge gjør i dag.

Funksjonshemmedekonvensjonens status på Stortinget

Sist forslaget om å ta CRPD inn i menneskerettsloven ble fremmet på Stortinget, var 30. april 2020.

Da var det kun SV, Rødt, MDG, og Arbeiderpartiets Terje Aasland som stemte for. Resten stemte imot.

Norge kritiseres av FN

I 2019 fikk Norge kraftig kritikk fra FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene. Blant annet for å ikke ha tatt CRPD inn i norsk lov på lik linje med andre konvensjoner.

Tilsvarende kritikk er også gjentatte ganger uttrykt fra Diskriminerings- og likestillingsombudet, ikke minst i «Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne» (2015).

Klikk her for å lese mer om menneskerettighetene definert i Funksjonshemmedekonvensjonen

Les hele FN-konvensjonen som pdf her – regjeringen.no.

Fem gode grunner til at Stortinget må vedta å inkorporere CRPD i Menneskerettighetsloven:

  1. Vise tydelig at Norge ikke aksepterer diskriminering.
  2. Anerkjenne at menneskerettighetene også gjelder for funksjonshemmede borgere.
  3. Løfte politikken fra å handle om omsorg til å handle om menneskerettigheter og likestilling.
  4. Gi CRPD samme status som andre konvensjoner som ivaretar menneskerettighetene.
  5. Vise at Norge tar FNs bærekraftsmål på alvor: Leave no one behind!

Les mer om Funksjonshemmedekonvensjonen på FN.no.