I dag la finansminister Jens Stoltenberg fram regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.
-Her er det bare å brette opp ermene og fortsette jobben. Det er total mangel på satsning her, og noen av forslagene vil ha reelle negative konsekvenser i våre medlemmers hverdag, sier Tove Linnea Brandvik etter å ha tatt en titt på noen av de viktigste punktene på vårt felt.
Satsing på aktivitetshjelpemidler uteblir nok en gang
Regjeringen foreslår å bevilge 82,4 millioner kroner til aktivitetshjelpemidler neste år. Ordningen innebærer at funksjonshindrede som er over 26 år, kan søke om støtte til hjelpemidler som f.eks. tilrettelagt sykkel, kjelke eller sitski. Årets sum er knapt tre millioner mer enn i fjor, hvorav det meste er kompensasjon for prisøkning. De foreslår også at personer uten aktvititetshjelpemidler skal prioriteres før noen som allerede har et hjelpemiddel skal få flere.
Regjeringen mener dette vil bidra til at folk leverer inn aktivitetshjelpemidler de ikke bruker, slik at de kan brukes av andre.
Tove Linnea Brandvik oppfordrer regjeringen til en realitetsorientering, og sier at å begrense antall søkere er noe annet enn å forkorte køer og gi flere tilgang,
-Det er en myte at det finnes haugevis av ubrukte aktivitetshjelpemidler der ute. Dette vil heller bidra til at de som er mest aktive, og driver idrett både sommer og vinter, får dårligere betingelser. I verste fall må de velge mellom sommer- og vinteraktivitet.
Grunnstønad
Regjeringen kutter nesten 150 millioner i grunnstønadene, ved å ikke å la dem følge prisveksten. Det betyr dårligere råd for alle med grunnstønad.
- Grunnstønaden skal dekke ekstrautgifter som følger av en funksjonsnedsettelse. Når staten kutter i ordningen, sender den regningen til dem som allerede har de høyeste kostnadene. Det er både usolidarisk og urettferdig, sier Brandvik.
Hun legger til at det er eksepsjonelt dårlig tidspunkt å komme med dette på.
-Det er dyrtid og prisøkning på en rekke nødvendige varer. Dette er helt umusikalsk. Det er godt dokumentert at funksjonshindrede har lavere inntekt og høyere utgifter enn andre. Med disse kuttene viderefører regjeringen det som i praksis blir skatt på funksjonsnedsettelse.
Har vi startet reinstitusjonaliseringen uten debatt og vedtak?
Regjeringen varsler at den vil fjerne statlige særkrav i investeringstilskuddet til bygging av sykehjem og omsorgsboliger. Her følger de opp Kommunekommisjonens anbefalinger om økt kommunal frihet og mindre statlig styring for å få fart på utbyggingen av nye heldøgnsplasser. De har ikke hørt på de tydelige innspillene fra funksjonshindredes organisasjoner.
-Dette er svært alvorlig. Kravene har vært avgjørende for å sikre universell utforming, privatliv og selvstendighet, og for å hindre utviklingen av nye institusjonslignende boformer, sier Brandvik.
Større kommunal frihet vil føre til flere store samlokaliserte løsninger, svekket boligkvalitet og et tilbakeskritt for funksjonshindredes rett til å leve selvstendige liv.
-Vi avviklet institusjonene på 90-tallet, er vi nå i ferd med å bygge dem opp igjen uten debatt og vedtak? spør Brandvik. Hun sier vi ikke kan la slike endringer gå under radaren. – Dette er ikke en teknisk justering, men et politisk valg med store konsekvenser. Å gjøre det billigere og enklere å bygge ved å senke kravene, bygger motorvei til nye institusjonslignende løsninger og svekker funksjonshindredes mulighet til å leve selvstendige liv.
Toppfinanseringsordingen
Toppfinansiering for ressurskrevende tjenester er en statlig tilskuddsordning som skal hjelpe kommunene med å dekke høye kostnader knyttet til helse- og omsorgstjenester. Formålet er at innbyggerne skal få nødvendige tjenester uavhengig av hvor de bor og hvor god kommuneøkonomien er. Regjeringen foreslår å øke innslagspunktet til 2 042 000.
Da ordningen ble innført i 2004, var innslagspunktet 700.000. Utregnet etter dagens priser ville det ha gitt et innslagspunkt på ca. 1.230.000 i dag.
Når staten velter mer av kostnadene for tjenester over på kommunene uten tilstrekkelig med penger for å løse oppgavene så vil dette først og fremst ramme de som har størst behov for kommunale tjenester
-Vi frykter at kommunene vil bruke dette som unnskyldning for å kutte i tjenester, sier Brandvik.
Regjeringen argumenterer med at det er blitt mer kostnader, og at det er derfor kommunenes egenbetaling. Med bare lønnsvekst burde dette vært 23 000 kroner lavere.
-Her er det ingen vinnere. Dette kuttet rammer både kommunene og våre medlemmer.
Mer til statsforvalterne
Regjeringen styrker statsforvalterne med økte ressurser til saksbehandling, tilsvarende om lag én ekstra stilling ved hvert embete. Samtidig får Diskrimineringsnemnda en mindre bevilgningsøkning, til tross for at saksbehandlingstiden fortsatt er lang.
– Det er positivt at regjeringen ser behovet for å styrke saksbehandlingskapasiteten hos statsforvalterne, men dette vil ikke utgjøre mye. Saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren kan ligge på rundt 6 måneder nå. Samtidig er satsingen på Diskrimineringsnemnda altfor beskjeden. Når CRPD nå er tatt inn i menneskerettsloven, må personer som opplever diskriminering få sakene sine behandlet raskere. Da må også ressursene stå i forhold til ambisjonene, sier forbundsleder Tove Linnea Brandvik.
Handikapforbundet følger sakene videre når de skal behandles i Stortinget i høst.
Har du erfaringer som kan belyse disse sakene?
Vi ønsker å høre hvordan forslagene påvirker hverdagen din. Del dine erfaringer med oss på politikk@nhf.no.
Les mer om statsbudsjettet i Handikapnytt: handikapnytt.no
