En stor del av Anne-Margrethes Nyhus ekstautgifter er knyttet til transport. På grunn av en ryggmargsskade bruker hun rullestol. Og da kreves tilrettelagt bil. Slike utgifter, som følger av at man har en funksjonshindring, er grunnstønaden til for å dekke. Men i praksis følger den ikke dagens kostnadsnivå.
-Jeg er avhengig av en stor kassebil tilrettelagt for rullestol. Slike biler er dyre både å forsikre, vedlikeholde og bruke. Grunnstønaden til bilhold og transport er ikke i nærheten av å dekke de ekstra utgiftene jeg har, sier hun.
Forsikringen er spesielt kostbar fordi bilen eies av NAV. I tillegg er det begrenset valgfrihet når det gjelder biltype, og de aktuelle modellene er dyre i drift.
– Jeg må ha en stor dieselbil. Forsikringen er dyr, servicen er dyr, og drivstoffkostnadene har skutt i været. Når dieselen nærmer seg 30 kroner literen, merkes det godt.
Tidligere hadde hun beregnet at hun satt igjen med 40 000 til 45 000 kroner i årlige ekstrautgifter etter støtteordningene. I dag anslår hun at tallet er betydelig høyere.
– Jeg har ikke regnet nøyaktig på det de siste årene, men jeg vil tro det ligger et sted mellom 50 000 og 60 000 kroner i året. Og det selv om jeg mottar den høyeste satsen med grunnstønad.
-Å møte venner kan koste 2000 bare i transport
Det er ikke så enkelt å velge bilen bort heller. Kollektivtrafikken der hun bor går sjelden og ikke alle avgangene er tilgjengelige for henne og rullestolen.
TT-kort ,en ordning som gir funksjonshindrede som ikke kan bruke vanlig kollektivtransport rett til drosje- eller spesialtransport, får hun heller ikke.
Begrunnelsen er at hun allerede har bil og mottar støtte til den.
– Hvis jeg skal byen for å møte venner, vil en taxitur koste rundt 2 000 kroner tur-retur. Det er ikke et reelt alternativ.
Hun mener dagens transportordninger i praksis dekker nødvendige gjøremål, men ikke muligheten til å leve et aktivt og sosialt liv på lik linje med andre.
Stadig flere egenandeler
I tillegg til transportkostnader er det flere tjenester som har egenandeler som blir en økonomisk belastning.
Det gjelder blant annet praktisk bistand som brukerstyrt personlig assistanse og trygghetsalarm.
– Alt annet øker i pris, mens støtten vi kan få ikke holder tritt.
Anne-Margrethe er også bekymret for hvordan dette slår ut for andre.
– Det er mange som har dårligere økonomi enn meg også. For dem merkes dette enda hardere.
Føler seg som en annenrangs borger
Nyhus reagerer på at politikere snakker varmt om inkludering og deltakelse, men ikke følger opp økonomisk.
– De vil at vi skal være i jobb og delta i samfunnet. Vi får ros og fine ord. Men når det kommer til stykket, er de ikke villige til å dekke de ekstra kostnadene vi faktisk har.
Hun mener mange politikere mangler forståelse for de faktiske merutgiftene funksjonshindrede lever med.
– Jeg tror ikke de forstår. Hvis de gjorde det, hadde de gjort noe med det.
Konsekvensen er at mange må kutte i sosiale aktiviteter og deltakelse.
– Folk blir mer isolerte. De holder seg hjemme fordi de ikke har råd til transport eller aktiviteter. Du må tenke deg om både én og to ganger før du sier ja til noe.
Anne-Margrethes sak til arbeids- og sosialkomitéen
Nyhus sier det viktigste nå er at satsene må gjenspeile de faktiske kostnadene folk har.
– Grunnstønaden må følge kostnadsutviklingen. Når utgiftene øker år etter år, kan ikke støtten stå stille.
Hun får støtte av forbundsleder Tove Linnea Brandvik.
Da det ble klart at regjeringen kutter omtrent 150 millioner i grunnstønadene, ved å ikke å la dem følge prisveksten, var Handikapforbundet klar i sin reaksjon.
- Grunnstønaden skal dekke ekstrautgifter som følger av en funksjonsnedsettelse. Når staten kutter i ordningen, sender den regningen til dem som allerede har de høyeste kostnadene. Det er både usolidarisk og urettferdig, sier Brandvik. -Det er dyrtid og prisøkning på en rekke nødvendige varer. Dette er helt umusikalsk. Det er godt dokumentert at funksjonshindrede har lavere inntekt og høyere utgifter enn andre. Med disse kuttene viderefører regjeringen det som i praksis blir skatt på funksjonsnedsettelse.
Brandvik tok opp Anne-Margrethes eksempel i en muntlig høring om statsbudsjettet i Stortingets arbeids- og sosialkomité i dag. Det kan du ser mer av på vår Facebook-side.
Vårt skriftlige høringsinnspill kan du lese her.
Forbundsleder Tove Linnea Brandvik, Henriette Nielsen fra Landsforeningen for Skeive funkiser, idrettspresident Zaineb Al-Samarai og Marianne Holth Dybwad og Svend-Thore Kjelsrud fra Sunnaasstiftelsen var noen av de som deltok på dagens stortingshøring.
