I april og mai var det rasende debatt i lokalavisene om at Fredrikstad kommune ville samle avlastningboligene for funksjonshemmede barn på Furutun, i en institusjon som ville få 39 plasser for 77 barn. Funksjonshemmedes organisasjoner og opposisjonen i bystyret gikk mot, flertallspartiene var for.
AV KENRICK JACKSON
Det begynte med at Helse– og velferdsutvalget i Fredrikstad 1 april skulle behandle et forslag om å samle alle avlastingsboligene på et sted, det tidligere CP-hjemmet Furutun. Utvalgslederens innstilling var at Furutun skulle renoveres og oppgraderes til et samlet avlastningssenter for personer med nedsatt funksjonsevne i Fredrikstad kommune, det samme som kommunedirektøren hadde foreslått. Rådet for personer med funksjonsnedsettelse hadde ikke fått saken til behandling, og rådets møte 30.3 hadde blitt avlyst på grunn av korona-krisen. Kommunen hadde på plass løsninger for digitale møter for formannskap, bystyre og utvalg, men ikke for rådene. Rådet hadde heller ikke fått sakens dokumenter, på tross av at det hadde etterlyst saken en rekke ganger.
En ukes tid før Helse– og velferdsutvalgets møte ble forslaget kjent, og Handikappedes Barns Foreldreforening Østfold og Norsk Forbund for Utviklingshemmede laget uttalelser i rekordfart, støttet av NHF Fredrikstad. Rådets leder protesterte mot at saken skulle opp uten behandling i rådet. Helse– og velferdsutvalget bestemte heldigvis at saken skulle utsettes slik at rådet kunne behandle den først.
Rådet behandlet Furutunsaken 17 april, og frarådet i skarpe ordelag å lage en stor institusjon hvor man samlet avlastningstjenesten. 22 april møttes Helse– og velferdsutvalget igjen, de ignorerte protestene og vedtok enstemmig forslaget om å samle alt på Furutun. Høyre, Pensjonistpartiet, Frp, Rødt, MDG og Arbeiderpartiet er representert i utvalget. Enstemmigheten skulle ikke vare lenge.
Det strømmet innlegg mot stor-institusjon inn til Fredriksstad Blad og Demokraten, noen dager hadde FB flere innlegg. Lokale krefter begynte, men det kom mange innlegg fra nasjonale organisasjoner som NFU og Uloba. Andreas Haugland Ausland fra NHFU Agder skrev et skarpt og kritisk innlegg. Fagfolk fra Høyskolen i Østfold kom også på banen, og kalte forslaget et eksempel på en historieløs og diskriminerende tilnærming. Det ble vist til nasjonale retningslinjer for avlastningboliger for barn, menneskerettigheter, FN-konvensjonen for funksjonshemmede og Barnekonvensjonen. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm advarte sterkt mot en slik samlokalisering og institusjonalisering av barn og unge.
Høyre, Pensjonistpartiet og Frp snudde før saken kom opp i formannskapet, og anbefalte utsettelse og samarbeid med brukerne og rådet. Rødt var det første av flertallspartiene til å snu, og ba i et innlegg i Fredriksstad Blad og Demokraten om at avlastningstjenesten for funksjonshemmede vurderes på nytt og at brukerne trekkes inn i det. Vi fikk også signaler om at andre av de mindre flertallspartiene ville snu i bystyret.
I bystyremøtet 7 mai gikk kommunedirektør Nina Tangnæs Grønvold på talerstolen og ba om utsettelse og ny behandling, på grunn av henvendelsen fra Likestillings- og diskrimineringsombudet. Arbeiderpartiet støttet umiddelbart.
Dette er en klar, foreløpig seier for de funksjonshemmede i Fredrikstad, men debatten og kampen vil fortsette.
Til slutt vil jeg trekke frem vår dyktige og klare leder av rådet for personer med funksjonsnedsettelse, Karianne Hjørnevik Nes. Hun var sentral i å få utsatt saken. I tillegg har hun greid å få frem hvordan vi kan unngå slike fadeser. I en innlegg i Fredriksstad Blad skriver hun «Det er en utfordring at Rådet kommer for sent inn i prosessene til å kunne påvirke resultatet. Det å få saken til uttalelse etter at utvalgsleder har skrevet sin innstilling til vedtak er krevende i et medvirkningspersperspektiv gitt Rådets formål. Vi jobber med å få til et system for tidlig medvirkning etter modell fra Sarpsborg. Der har de rutiner for at Rådet kan gi råd og innspill ved oppstart, underveis og til slutt i saksbehandlingen.» Det legger føringer for arbeidet videre.
