Siden 2023 har ROM arrangert en unik sommerskole for personer med funksjonsvariasjon. Det er et femdagers heldagskurs hvor deltakerne får utforske kunst, design og arkitektur – for første gang med spesielt fokus på denne målgruppen i Norge.
Sommerskolen er en uke fylt med skaperglede, nysgjerrighet og nye opplevelser. Seks deltakere får jobbe med egne ideer eller fordype seg i en teknikk, et håndverk eller en arbeidsmetode. Man trenger ikke å ha erfaring med kunst eller arkitektur for å bli med.
Billedkunstnerne og underviserne Ihra Lill Scharning og Steinar Brovold Hauge leder kurset, sammen med skribent og deltakerkontakt Malin Langøy Aarbø.
Hver deltaker har på forhånd valgt et tema de vil utforske – som de kaller «objekt- eller stedsfordypning». I løpet av uken fikk de jobbe med prosjektet sitt på ulike måter og med ulike teknikker. De brukte tankekart, hadde felles samtaler og hentet inspirasjon fra daglige foredrag.
Temaene spenner fra funksjonshemmede kunstnere og arkitekter, til manifest, utstillingsformer og hvordan egne erfaringer som funksjonshemmet kan være en ressurs i møte med samfunnet.
Fride Blindheim var en av deltakerne på sommerskolen. Hun er opptatt av utilgjengelige toalettfasiliteter for funksjonshemmede på festivaler og i kulturlivet – og tar opp kropp, verdighet og deltakelse i det offentlige rom gjennom prosjektet sitt. Hun sier
– Jeg vil leve i en verden hvor jeg føler meg velkommen. Jeg vil ikke vente på at det skjer, så da må jeg bidra til å skape den selv.
Under sommerskolen har Fride utviklet en 1:10 skala-modell av et mobilt HC-toalett tilpasset ulike funksjonsvariasjoner. Målet er å lage en praktisk og økonomisk løsning som kan benyttes på kulturarrangementer.
Daniela Rodriguez deltar for andre gang. Hennes prosjekt er inspirert av ideen om «gateways to heaven» – åpninger mot noe bedre, trygt og smertefritt. Installasjonen er bygd opp rundt arkitektoniske elementer som dører og overganger, og spiller på spenningen mellom det som er synlig og det som er fysisk oppnåelig.
Kunsten og arkitekturen påvirker våre liv hver dag
Vi tok en prat med billedkunstner og underviser Ihra Lill Scharning etter endt sommerskole.
NHF Oslo: Hva du sitter igjen med etter denne uka?
– Etter en uke hvor deltakerne virkelig har bydd på seg selv, sitter jeg igjen med mange tanker. Jeg tenker på hvor mye kreativ driv og relevant kunnskap funksjonshemmede har. Det at seks deltakere kan være så forskjellige, både når det gjelder bakgrunn og erfaringer og at det å samles på tvers av type funksjonsnedsettelse, alder, utdanning og arbeidserfaring er det som gjør et slikt opplegg som vårt så rikt.
Jeg som fagansvarlig og høyt utdannet billedkunstner, som har vært funksjonshemmet selv hele livet, lærte noe nytt av de andre hver dag. Den yngste deltakeren vår er 18 år og er den eneste som har vært med alle tre årene – og den eldste er 46 og har ingen høyere utdanning eller arbeidserfaring. Begge lagde verk med mer dybde og refleksjon enn jeg fikk til de første årene mine på fagskole.
NHF Oslo: Hvordan jobber dere for å skape et trygt og kreativt rom der alle kan uttrykke seg fritt?
– Tro det eller ei – det er ikke vanskelig å skape et rom hvor funksjonshemmede kan få arbeide fritt. Det eneste vi trenger er kompetansen til å vite at det er deltakerne selv som sitter på svarene og løsningene til hva de trenger. Det vi var opptatt av var å bli kjent med deltakerne før uka starta. Vi spurte hvem de er, hva de brenner for og rent praktisk hva de trenger. Noen av dem hadde aldri blitt spurt om det siste
– Du sier du får vondt av å sitte i feil stol? Hva om vi sender deg bilder av stolene vi har her, så du kan velge den beste? Om ingen av dem passer, så kan vi hente den du sitter i nå. – Du blir overveldet av lyder i rommet vårt med mye akustikk – vi snakker i mikrofon og gjør en innsats for å ikke snakke i munnen på hverandre. Du vet ikke om du kan komme deg opp i uthvilt stand til å dra hit den første dagen? – Vi kobler deg på digitalt med en “ugle” som har kamera og lyd som følger oss i rommet. Dessuten kan vi hente deg så du slipper å reise kollektivt (en av lederne har bil og skal jo samme sted uansett).
Vi oppfordrer til å ta pauser, har en madrass man kan legge seg på og tvinger ingen til å snakke i forsamlingen om de ikke vil. Mesteparten av dette er gratis og enkelt. Om deltakerne kjenner oss og vi kjenner dem, så er det mye enklere å snakke om hva man trenger. Vi gjør også helt enkle grep for bedre tilgjengelighet: Enkel tolking av det som vises i en powerpoint, også dersom ingen i rommet har en uttalt synsnedsettelse, for tolking gagner alle. Og vi bistår en del ekstra praktisk der det trengs, siden ikke alle som trenger det har tilgang til egen assistanse.
NHF Oslo: Ser du for deg at denne typen tilbud kan eller bør utvides – og i så fall hvordan?
– Dette tilbudet burde ikke trenges, men være en selvfølgelig del av alle kreative utdanningsløp (og alle andre utdanninger), men det er det ikke. Mange har ikke tilgang til kunst- og arkitekturfeltet. Disse feltene trenger vår kompetanse.
Sommerskolen kunne vært et eget studie og for nå har vi ikke støtte til å fortsette. Det er grenser på hva man får til på en uke. Drømmen er å kunne følge opp deltakerne til de har oppnådd det de drømmer om, enten det er en jobb, høyere utdanning, å sette sammen en portefølje eller bli del av et fellesskap.
Mitt kall er å jobbe for og med funksjonshemmede, for at vi skal få de samme rettighetene og mulighetene som andre og at andre skal lære av oss. Kunsten og arkitekturen er overalt og påvirker våre liv hver dag, så hvorfor er så mange av våre perspektiver og historier fortsatt usynlige?
