Stortingsvalget nærmer seg, og Norges Handikapforbund har sendt 25 viktige spørsmål om likestilling til alle partiene på Stortinget. På bakgrunn av svarene deres, og partiprogrammene, har vi vurdert hvem som har den beste likestillingspolitikken for funksjonshindrede.
Dette er Handikapforbundets karakterbok før valget 2025:
Terningkast 5 til MDG, Rødt og SV
Terningkast 4 til Ap og Venstre
Terningkast 3 til KrF og FrP
Terningkast 2 til Høyre og Senterpartiet
Hele partivurderingen med terningkast finner du her:
Slik triller terningen – valget 2025 – Norges Handikapforbund
Under følger fire sentrale spørsmål fra oss som alle stortingskandidater bør svare ja på, samt en oversikt over hva partiene mener om saken. Spør gjerne kandidater fra ditt fylke! Alle spørsmål og svar vi sendte til partiene finner du nederst i artikkelen.
1.Vil partiet gå inn for, eller støtte, forslag om at FN-konvensjonen for funksjonshindredes rettigheter (CRPD) innlememnes i menneskerettsloven?
Konvensjonene for både barn og kvinner ligger i menneskerettsloven, der hører også funksjonshindredes rettigheter hjemme. Regjeringen kommer med et lovforslag om dette før valget, vi forventer at Stortinget følger opp!
Dette svarer partiene:
SV: Ja. SV vil at CRPD skal inkorporeres i den norske menneskerettsloven.
KrF: Ja.
FrP: Nei. Intensjonene i konvensjonen må følges opp, og dette må ivaretas gjennom norsk lovgivning.
Rødt: Ja. Rødt har foreslått og stemt for dette på Stortinget siden vi kom inn i 2017. Rødt vil oppfylle retten til medvirkning og medbestemmelse som fremgår tydelig av CRPD.
MDG: Ja. MDG vil ta CRPD inn i menneskerettsloven, på samme måte som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen.
Ap: Ja.
Venstre: Ja, Venstre vil at Norge skal inkorporere CRPD, med valgfrie protokoller, i menneskerettsloven.
Høyre: Nei. Vi har blant annet innvendinger om at det vil gjøre at en del av rettsutviklingen på området i Norge flyttes til CRPD-komitéen i FN. Denne komitéen har en tolkningsmetodikk, sammensetning og praksis som Høyre er kritisk til. Komitéen har tidligere kommet med flere svært vidtrekkende tolkninger av konvensjonsbestemmelsene som Norge ikke har vært enig i.
Sp: Senterpartiet ønskjer å inkorporere CRPD i norsk lov. Fagfraksjonen på Stortinget ønskjer CRPD innlemma i menneskerettslova, men partiet har ikkje handsama saka enno og har difor ikkje eit offisielt standpunkt per i dag utover det som står i programmet.
OBS: Etter at denne undersøkelsen har Senterpartiet konkludert med at de støtter å ta CRPD inn i Menneskerettsloven.
2.Vil partiet foreslå, eller støtte, forslag om å gi kommunene en forpliktende frist til 2035 for å sikre at alle skoler er universelt utformet?
Til tross for fokus på dette gjennom flere tiår, er mange skolebygg fortsatt så utilgjengelige at barn med funksjonshindringer ikke får samme muligheten til lik skolegang som sine venner
og medelever. Stortinget må kreve en tidsfrist.
Dette svarer partiene:
SV: Ja, SV vil etablere en forpliktende tidsfrist om at alle skoler skal være universelt utformet innen 2035.
KrF: KrF er positive til målet om universelt uformede skoler.
FrP: FrP mener det er viktig at så mange skoler som nødvendig er universelt uformet, slik at retten til utdanning for alle er reell.
Rødt: Ja, Rødt har tatt til orde for dette, blant annet vil vi ha en handlingsplan for universell utforming fram mot 2035, med fokus på bygg, IKT-løsninger, samferdsel og offentlige rom samt utdanningsinstitusjoner og arbeidsplasser.
MDG: Ja. MDG har ikke vedtak om en bestemt frist, men vil sikre et stort løft for universell utforming av skoler og undervisning.
Ap: Arbeiderpartiet støtter målet om at Norge skal være universelt uformet innen 2035. Vi går til valg på å jobbe for universell utforming og tilgjengelighet slik at alle kan delta i utdanning og samfunn.
Venstre: Venstre vil arbeide for universell utforming av skolebygg og har prioritert dette i alternative statsbudsjett flere ganger, men kan ikke love at alle skolebygg skal være universelt utformet innen 2035.
Høyre: Nei, vi mener at vi må finne andre løsninger enn å lovfeste flere krav overfor kommunene. De har allerede mange krav som de ikke klarer å innfri, men vi vil samarbeide med kommunene om å få alle skoler universelt utformet så raskt som mulig.
Sp: Sp vil arbeide for at det norske samfunnet skal vere universelt utforma innan 2035, og å fullføre Vegkart Skole for universell utforming.
3. Vil partiet gå inn før, eller støtte, å innføre makspris på egenandeler knyttet til praktisk bistand og opplæring, som brukerstyrt personlig assistanse (BPA)?
Et viktig steg for likestilling er å senke prisen på BPA. Mens maksprisen for en barnehageplass er på 2000 kroner, kan egenandelene for BPA strekke seg helt opp til 11 000 kroner måneden. Det er enorme forskjeller i pris fra kommune til kommune. Stortinget må fastsette en makspris for BPA og annen praktisk bistand.
Dette svarer partiene:
SV: SV vil redusere egenandeler og gjennomgå ordningene.
KrF: KrF mener at økonomi ikke skal være til hinder for å få nødvendig bistand. Dette er et spørsmål vi vil vurdere nærmere i kommende budsjettprosesser.
FrP: Fremskrittspartiet mener BPA bør finansieres av staten, organisert under NAV, gjennom en overslagsbevilgning.
Rødt: Ja.
MDG: Ja. Vi vil sikre at BPA ivaretar alles rett til å leve frie liv uavhengig av funksjonsevne. Prisen på tjenesten må være på et nivå som gjør det mulig for mennesker med en lav uføresats å delta i samfunnet på lik linje med andre.
Ap: Ap mener at egenbetaling skal være rettferdig, sosialt utformet og ikke stå i veien for nødvendig bistand.
Venstre: Dette er naturlig å vurdere i sammenheng med en statliggjøring av BPA.
Høyre: Høyre ønsker en helhetlig gjennomgang av regelverket rundt BPA i en egen stortingsmelding om BPA. Inntil da, har vi ikke vurdert behovet for å gjøre endringer i egenandeler knyttet til BPA.
Sp: BPA-ordninga bør få eit lågare innslagspunkt for statleg finansiering, og kommunal utgift per brukar skal ikkje overstige 1,5 millionar kronar.
4. Vil partiet gå inn for, eller støtte, forbud mot tvangsbosetting av unge funksjonshindrede på sykehjem?
Mange titalls unge er tvangsplassert på sykehjem mot sin vilje. Stortinget har valgt å ikke vedta lovforbud, selv om dette er utredet. Det er på tide med handling.
Dette svarer partiene:
SV: SV vil sikre retten til å bo der man ønsker og styrke boligtiltak for eldre og funksjonshindrede.
KrF: KrF ønsker ikke at unge med funksjonsnedsettelser skal bli plassert på sykehjem mot sin vilje. Vi mener det må legges bedre til rette for gode og tilpassede botilbud som gir unge mulighet til å leve et selvstendig og verdig liv.
FrP: Ja.
Rødt: Ja.
MDG: MDG stanse skjult institusjonalisering av personer med funksjonsnedsettelse og lovfeste at ingen unge skal bo på aldersinstitusjoner mot sin vilje. Vi vil også opprette en sannhets- og forsoningskommisjon som skal granske historiske og nåværende systematiske brudd på menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, og bidra til å gjenopprette deres tillit til det offentlige.
Ap: Ap mener at unge med funksjonsnedsettelser skal få bo og leve selvstendig, og at tjenester og botilbud må være tilpasset alder og behov. Vi støtter målet om å unngå at unge plasseres på sykehjem mot sin vilje. Samtidig mener vi at det viktigste nå er å følge opp kommunene tett og sikre at alternative tilbud er på plass. Vi vil vurdere lovfesting dersom tiltakene som er iverksatt, ikke gir ønsket effekt
Venstre: Ja.
Høyre: Høyre vil aktivt jobbe mot tvangsplassering av unge på sykehjem, men vi vil ikke gå inn for et forbud, da vi ikke tror det løser problemet. For å hindre at tvangsplassering skjer er det viktig at kommunene jobber for å øke kapasiteten på tilbud som passer for unge funksjonshindrede. Nasjonalt kan vi sørge for tilskuddsordninger til å bygge heldøgns omsorgsplasser. Dessverre ser vi at ordningen ble kuttet under Støre-regjeringen.
Sp: Fagfraksjonen er positiv til dette, men denne konkrete saka har ikkje blitt handsama i partiet.
Her finner du mer:
Her er svar fra partiene på samtlige 25 spørsmål: Svar På Spørsmål
Mer info om viktige saker og praktisk info rundt Stortingsvalget 2025:
Stortingsvalget 2025 – Norges Handikapforbund
