Under Oslo maraton var mange tusen mennesker samlet i og rundt løypen som gikk gjennom hovedstadens gater. Mange funksjonshindrede deltok, og arrangementet har en racingklasse for rullestolbrukere. Konkurransen er knallhard, men for de fleste som deltar er nok Oslo maraton en mulighet til å for egen del vise hva langvarig trening og aktivitet betyr. Mange funksjonshindrede er utstengt for denne muligheten. Løpet synliggjør dermed også hvor viktig aktivitetshjelpemidler er for å kunne delta på lik linje som andre.
En av de som deltok var Christine Fossaa Utne.
–Det var fint å se at en kunne fortsette med idrett etter at jeg fikk skade i en ulykke. Og jeg fikk jo også venner gjennom idretten, sier Fossaa Utne, som kom på andre plass i helgens konkurranse. –Det har gjort at jeg ukentlig har drevet med idrett siden jeg skadet meg, sier hun og understreker at idretten hjelper veldig for livskvaliteten, både fysisk og psykisk.
Hun forteller også om hvor bra det er å kunne teste ut ulike aktivitetshjelpemidler, men at hun mener ordningen slik den er i dag er problematisk.
–Du må passe på å alltid ha søknaden klar med begrunnelse fra lege og fysioterapeut til 1. januar, ellers er det vanskelig å få aktivitetshjelpemidler. Hvis du ikke søker 1. januar, så må du vente et helt år, selv om du kanskje trenger noe til sommeren eller vinteren igjen.
Utilgjengelige hjelpemidler
Til tross for at de fleste anerkjenner at hjelpemidler er avgjørende for å kunne delta i fysisk aktivitet, idrett, friluftsliv og sosialt fellesskap på lik linje med andre, er aktivitetshjelpemidler i praksis nesten helt utilgjengelig for mange over 26 år.
–Mens politikerne generelt er opptatt av at befolkningen skal holde seg friske og i fysisk aktivitet, er det helt uforståelig at de har innrettet ordningen med aktivitetshjelpemidler for funksjonshindrede over 26 år på en slik måte at vi ikke får de samme mulighetene som andre, sier forbundsleder i Handikapforbundet Tove Linnea Brandvik.
Dagens ordning er rammestyrt og stanses når midlene er brukt opp. I 2026 meldte NAV allerede i månedsskiftet januar/ februar at «rammen er bundet opp», noe som innebærer at søknader ikke blir innvilget etter dette selv om søker oppfyller alle vilkår.
Les mer om aktivitetshjelpemidler her.
Klare forventinger til statsbudsjettet
Gjennom forhandlingene om statsbudsjettet for 2026 ble ordningen styrket med 15 millioner kroner. Men selv om innretningen på ordningen gjør at vi ikke vet hvor mange som faktisk ville ha søkt om hjelpemidler om de hadde kunnet, er det klart at de årlige bevilgningene til ordningen ikke dekker etterspørselen. År etter år har Handikapforbundet sagt klart ifra om at selve ordningen må endres.
– Vår klare forventning er at ordningen rettighetsfestes og finansieres gjennom folketrygden som del av den ordinære hjelpemiddelordningen, sier Brandvik. –Det er flott at forhandlingene om budsjettene av og til sørger for økning, men det er ikke godt nok.
Tidligere i år antydet arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng at Brandvik kan ha grunn til å forvente endringer nå i høst. På et skriftlig spørsmål i Stortinget innrømmer Stenseng at dagens førstemann til mølla-ordning må sees nærmere på.
–Regjeringen vil vurdere om det skal gjøres endringer og eventuelt komme tilbake til det i forbindelse med statsbudsjettet for 2027, skriver Stenseng.
–Handikapforbundet forventer at dette følges opp av regjeringen i statsbudsjettet for neste år, som legges frem 7. oktober, sier Brandvik. –Samtidig er det naturlig å tro at de andre partiene er på ballen gjennom egne alternative budsjett og inn i eventuelle forhandlinger med regjeringen. –Dette er ikke bare en viktig sak for den enkeltes muligheter for aktivitet, men så lenge vi mener at fysisk aktivitet er viktig for samfunn og samfunnsøkonomi, så må jo det også gjelde for oss, avslutter hun.
Oslo maraton-deltaker Christine Fossaa Utne er enig.
–Vi må finne en løsning slik at det ikke blir brukt opp så fort. Man må ha mulighet til å søke gjennom året!
