I oktober deltar Norges Handikapforbund på flere av Stortingets høringer om statsbudsjettet 2027.
Denne uka var forbundsleder Tove Linnea Brandvik i Stortinget utdannings- og forskningskomité. Der snakket hun blant annet om viktigheten av å kunne velge å gå på nærskolen sin. På grunn av manglende universell utforming av skolebygg, er byggene i dag utilgjengelige for mange.
-Grunnlaget for hvordan vi ser på hverandre, og holdningene våre, utvikler seg tidlig. Når vi som samfunn stenger noen barn ute, sier vi at det er greit at ikke alle er med og at ikke alle inkluderes. Det er noe det ekskluderte barnet må lære seg å leve med, og det er også holdninger barna som oppserverer tar med seg, sa Brandvik.
-Om vi skal gjøre noe med dette må vi starte med å gjøre felles arenaer tilgjengelige for alle. Alle barn skal kunne gå på nærskolen sin, men dette er ikke realiteten i dag. Dette må kommunene ta tak i
Du kan se og høre mer av innlegget på vår Facebook-side.
Dyrere hverdag
Til arbeids- og sosialkomitéen snakket Brandvik om ekstrautgiftene funksjonshindrede har til blant annet bil, assistanse og hjelpemidler. Pengene som skal gå til å dekke inn disse ekstrautgiftene, den såkalte grunnstønaden, holder ikke tritt med utgiftene.
-Støtten er ikke regulert i tråd med lønns- og prisvkesten på flere år, sa Brandvik. - Da blir funskjonshindrede selv sittende igjen med regningen. Barnefamilier som trenger ekstra avlastning, har ikke penger å bruke på det.
Brandvik trakk også fram historien til Anne-Margrethe Nyhus som forteller at grunnstønaden ikke holder tritt med de ekstrautgiftene hun har som rullestolbruker. Hun må blant annet betale for en stor tilrettelagt bil med høye kostnader til forsikring, service og drivstoff, samtidig som egenandeler til tjenester som brukerstyrt personlig assistanse og trygghetsalarm øker.
Mer om Anne-Margrethes historie kan du lese her.
Aktivitetshjelpemidler: - Ta dere sammen
-Det er absurd å kreve at funksjonshindrede skal måtte velge mellom sommer- og vinteraktivitet, sa forbundsleder Tove Linnea Brandvik til arbeids- og sosialkomitéen. -Hva ville dere valgt?
For mange av oss er dette et valg som er helt reellt hvis forslaget til regjeringen blir gjennomført. De foreslår at personer uten aktvititetshjelpemidler skal prioriteres før noen som allerede har et hjelpemiddel skal få flere, og mener dette vil bidra til at folk leverer inn aktivitetshjelpemidler de ikke bruker, slik at de kan brukes av andre.
-Det er en myte at det finnes haugevis av ubrukte aktivitetshjelpemidler der ute. Dette vil heller bidra til at de som er mest aktive, og driver idrett både sommer og vinter, får dårligere betingelser. I verste fall må de velge mellom sommer- og vinteraktivitet. Vårt forslag er: ta dere sammen, gjør jobben. Bruk pengene til en overslagsbevilgning eller rettighetsbasert ordning. På denne måten får vi flere i aktivitet, så vi holder lenger i arbeidsliver hele gjengen
Du kan lese organisatorisk nestleder i vår landsforening Skeive Funkiser, Ingrid Thunem, sin oppfordring til statsminister Jonas Gahr Støre her: Funksjonsnedsettelser, Aktivitetshjelpemidler | Ski eller sykkel? Jonas, du må velge!
Frivilligheten trenger penger
I familie- og kulturkomitéen tok Brandvik blant annet opp kuttene i bingoinnteker, som rammer frivilligheten over hele landet.
Kuttene kom som følge av nye tapsgrenser for spill.
-Vi skal selvfølgelig har en ansvarlig spillpolitikk, men dere må se på en kompensasjonsordning til både oss og nær 3000 andre lag og foreninger. Frivilligheten drives på dugnad, men også vi må ha noen penger, sa Brandvik. -Inntektstapet går utover alt fra likepersonsarbeid for mennesker med ryggmargsskade, aktiviteter for familier med funksjonshindrede barn, speidere, korps, idrettslag og skytterlag. Vi har ikke mange alternative inntektskilder.
Brandvik tok også opp den lange klagebehandlingen i Diskrimineringsnemda, og sa at den i praksis blir et fripass for diskriminering når sakene tar så langt tid.
Universell utforming av stasjoner
Nestleder Magnhild Sørbotten, som leder NHFS samferdselsnettverk, deltok på høring i samferdselskomitéen.
Hun roste komitéen for oppdraget de ga til departementet om å kartlegging hindringer funksjonshindrede møter på når vi skal ut å fly. -Dette er et helt nødvendig vedtak, sa Sørbotten.
-Jeg tror vi alle ønsker at funksjonshindrede skal delta i arbeid og samfunnsliv, sa Sørbotten. -Da er både kollektivtrafikk og egen bil viktig, dette kjenner dere nok igjen fra eget liv. Men der dere møter åpne dører, møter særlig rullestolbrukere ofte hindringer.
Hun trakk videre fram at Stortinget må sørge for at det settes av nok penger til å nå målet om 45 % av alle av- påstigninger på tog skal skje på universelt utformede stasjoner innen 2030. Dette er også viktig for togenes punktlighet.
-Dette skulle løses med universell utforming av Oslo S, Skøyen og Asker. Men Asker er lagt på is og bare halvparten av Oslo S skal bli universelt utformet. Planene finnes, men ikke bevilgningene. Dere må sørge for at dette gjennomføres i tide.
Sørbotten tok også opp universell utforming av busstasjoner, ladeinfrastruktur for el-biler og post i sitt høringsinnspill.
Flere detaljer finner du i våre skriftlige innspill til komitéene her: Ressurser
