Hva er likepersonarbeid, og hva gjør en likeperson?
Når livet byr på motbakker kan det bety mye å møte noen som har gått en lignende vei før. Likepersonarbeid handler om å bruke egne erfaringer til å støtte andre.
Noen ganger trenger folk hjelp med praktisk informasjon, for eksempel om rettigheter, hjelpemidler eller hverdagsløsninger. Andre ganger hjelper det å ha noen å snakke med, så man slipper å stå alene med tanker og bekymringer når det røyner på. Ganske ofte handler det om begge deler. Mye av styrken i likepersonarbeidet ligger i at du møter andre som medmenneske, med erfaringer som er bearbeidet nok til at de kan deles på en trygg måte, og at du møter den andre der hen er.
Som likeperson er du ikke juridisk rådgiver, helsepersonell, sosionom eller terapeut, men først og fremst deg selv. Du fyller et tomrom mellom spesialister og venner/familie og er et viktig supplement til fagkompetanse og hjelpeapparat. Hvis noen trenger hjelp som ligger utenfor likepersonrollen, bør du henvise videre til riktig instans. Det viktigste du gjør, er å lytte, dele egne erfaringer på en trygg måte og støtte den andre. Og det er mer enn godt nok! Erfaringskompetanse er verdifull kompetanse!
Likepersonarbeid foregår på mange ulike måter, og det varierer hvordan landsforeningene og lokallagene i Norges Handikapforbund legger det opp. Noen tilbyr samtaler én til én eller i grupper. Andre har besøkstjeneste eller kafétreff, eller arrangerer treningstilbud, kurs eller andre aktiviteter.
For at en aktivitet skal regnes som godkjent likepersonarbeid, må det være en godkjent likeperson til stede (gjerne flere!), og deltakerne må ha mulighet til å dele erfaringer med hverandre. Kurs og gruppeaktiviteter må ha minimum tre deltakere - likepersonkurs må ha en varighet av minimum 2x45 minutter og øvrige aktiviteter i gruppe minimum 45 minutter.
Hvem kan være likeperson?
Likepersoner må oppfylle visse krav for å bli godkjent.
- Du må ha fått opplæring i likepersonarbeid gjennom Norges Handikapforbund sentralt eller lokalt, eller annet sted.
- Du må være godkjent i lokallaget, regionen eller landsforeningen der du er likeperson. Godkjenningen baserer seg på om du tilfredsttiller kravene til godkjenning, og om du er motivert og klar for oppgaven. Se gjerne siste punkt og avsnittet om viktige kvaliteter i likepersonarbeidet.
- Du må ha en funksjonsnedsettelse selv eller være pårørende, og du må være medlem i Norges Handikapforbund eller aktuell landsforening.
- Sist, men ikke minst – du må ha et bearbeidet forhold til kriser, hendelser eller erfaringer som har vært særlig krevende i livet ditt. Du trenger ikke å være ferdig med alt, men erfaringene dine må kunne deles på en måte som gjør at du kan sette egne vanskeligheter til side og være til stede for den andre.
Disse kravene skal bidra til trygghet – både for deg og for dem du møter.
Viktige kvaliteter i likepersonarbeidet
Som likeperson er du som sagt ikke en fagperson eller ekspert, men et støttende medmenneske som bidrar med dine erfaringer. Du er deg selv – men kontakten bør ha en viss kvalitet for at vi skal kunne gi god hjelp til andre.
I Norges Handikapforbund har vi gjerne brukt RIGMOR-modellen som hjelpeverktøy i likepersonarbeidet. Den ble utviklet av Norges Handikapforbund for flere tiår siden og har vært mye brukt i likepersonarbeidet siden – også i mange andre organisasjoner. Navnet RIGMOR peker på noen av de viktigste kvalitetene i rollen og kan være en god huskeregel:
R – respekt: møt den andre som et menneske med egne erfaringer, valg og grenser. Vis respekt for det den andre forteller, og for at mennesker håndterer livet på ulike måter.
I – interesse: vær nysgjerrig og lyttende, uten å presse eller grave. Vis at du er interessert i det den andre står i, og la den andre få bruke sine egne ord.
G – grenser: gode grenser gjør likepersonarbeidet tryggere – både for den som tar kontakt, og for deg som likeperson. Derfor er grenser et tema som fortjener litt ekstra oppmerksomhet, og vi har skrevet et eget avsnitt nedenfor.
M – medgåer: gå ved siden av, ikke foran og ikke bak. Du er en støtte på veien, men skal ikke overta ansvaret eller prøve å fikse situasjonen. Som medgåer kan du lytte, dele egne erfaringer når det passer, og støtte den andre i å se egne muligheter. Den andre eier sin historie, sine valg og sin vei videre.
O – oppmerksom: gå inn for å legge merke til hva den andre uttrykker og står i. Vær til stede.
R – redelig: vær ryddig, hold avtaler og vær ærlig om hva du vet og ikke vet. Hvis du er usikker, er det bedre å sjekke eller henvise videre enn å gi svar du ikke kan stå inne for.
Til sammen minner RIGMOR oss om at godt likepersonarbeid ikke handler om å ha alle svarene, men om å møte andre med varme, tydelighet og ryddighet. Du kommer langt med å lytte og være til stede. Det betyr ikke at lytting må være en vanskelig ferdighet. Ofte holder det å gi den andre tid, vise interesse og la samtalen få gå i et rolig tempo. Å stille et enkelt spørsmål, tåle en pause eller si «jeg hører hva du sier», kan være nok til at den andre kjenner seg møtt.
Grenser
Gode grenser er en forutsetning for godt likepersonarbeid. Som likeperson kan du bety mye for andre, men du har ikke ansvar for å fikse livet deres. Du skal ikke være tilgjengelig hele tiden, og du skal ikke gjøre mer enn du faktisk har overskudd til. Det er lov å si nei, ta pauser og kjenne etter hvordan du selv har det.
Grenser handler både om deg selv og om rollen din. Du er ikke terapeut, juridisk rådgiver, helsepersonell eller saksbehandler. Hvis den andre trenger hjelp som ligger utenfor likepersonrollen, er det bedre å henvise videre enn å prøve å løse noe du ikke har ansvar for. Det er redelig å være tydelig på hva du kan bidra med – og hva du ikke kan bidra med.
Noen samtaler kan gjøre sterkt inntrykk. Da er det viktig å ikke bli sittende alene. Snakk med likepersonsansvarlig eller andre du kan drøfte rollen med, uten å bryte taushetsplikten. Å ta vare på seg selv er ikke egoistisk – det er nødvendig for å kunne være en trygg og god støtte for andre over tid.
Taushetsplikt og personvern
Taushetsplikten er en viktig del av tryggheten i likepersonarbeidet. Når noen deler noe personlig med deg som likeperson, skal de kunne stole på at det de forteller ikke deles videre. Det du får vite gjennom rollen som likeperson, er fortrolig informasjon. Det gjelder både det som blir sagt i en samtale, og opplysninger du eventuelt får kjennskap til gjennom aktiviteter, grupper eller annen kontakt.
Alle likepersoner skal signere taushetserklæring. Taushetsplikten gjelder også etter at du har sluttet som likeperson. Det betyr at du ikke skal dele navn, historier eller opplysninger med andre – heller ikke med andre i laget – med mindre det er avklart og nødvendig innenfor trygge rammer.
Det finnes ett viktig unntak: Hvis du blir bekymret for liv og helse, skal du ikke sitte alene med ansvaret. Da må du varsle videre til riktig instans eller kontakte den som er ansvarlig for likepersonarbeidet. Det kan være lurt å ha en kontaktliste tilgjengelig, slik at du vet hvem du kan kontakte hvis en situasjon blir alvorlig eller utrygg.
Personvern handler om å behandle opplysninger om andre med varsomhet. Som likeperson får du gjerne kjennskap til navn, kontaktinformasjon, helseopplysninger eller personlige erfaringer. Slike opplysninger skal ikke samles inn, lagres eller deles mer enn nødvendig.
-
Bruk oppdaterte og riktige kontaktlister når du sender informasjon.
-
Sørg for at opplysninger om andre ikke kommer på avveie, og slett informasjon du ikke lenger trenger.
-
Bruk trygge kanaler for likepersonarbeid. E-post er ikke en trygg kanal – risikoen for feilsending eller at informasjon kommer på avveie er stor.
Kursressurser
Hvis du ønsker å gå mer i dybden på likepersonarbeidet, finner du kursressurser på nettsidene våre. Der kan du repetere temaer fra grunnkurset, finne støtte til samtaler og aktiviteter, og hente fram stoff når du trenger en oppfriskning.
Klikk HER for å komme til kursressursene.
Rapportering
Norges Handikapforbund får støtte fra Bufdir til likepersonsarbeid, basert på den aktiviteten vi rapporterer inn. God rapportering sikrer at vi får midler til å drifte alt arbeidet som skjer i hele organisasjonen - og er derfor viktig.
