Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til å sørge for universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner. Dersom man er utsatt for diskriminering kan man klage til Diskrimineringsnemnda.
Diskriminering defineres kort som usaklig forskjellsbehandling.
I 2009 ble det lovforbud mot å diskriminere funksjonshindrede.
Sentrale kapitler i loven:
§ 7.Direkte forskjellsbehandling
Med direkte forskjellsbehandling menes at en person behandles dårligere enn andre blir, har blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
§ 8.Indirekte forskjellsbehandling
Med indirekte forskjellsbehandling menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som vil stille personer dårligere enn andre, på grunn av forhold som nevnt i § 6 første ledd.
§ 17.Universell utforming
Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.
Likestillings- og diskrimineringsloven krever hverken formål eller hensikt. Med andre ord må ikke diskrimineringen ha skjedd på grunn av vond vilje, loven fokuserer på hva som faktisk har skjedd. Det kan skje i møte med offentlige og private virksomheter, myndigheter, institusjoner, tjenesteapparat, arbeidsliv, lærested, barnehage og kultur- og organisasjonsliv. Diskriminering kan også skje ved at virksomheter ikke oppfyller plikten til universell utforming eller individuell tilrettelegging.
Likestillings- og diskrimineringsombudet er pådriver ved å arbeide for å fremme reell likestilling og hindre diskriminering på alle samfunnsområder. I tillegg veileder ombudet personer som ønsker å klage og har ansvaret for å føre tilsyn med den nasjonale etterlevelsen av FNs diskrimineringskonvensjoner.
Diskrimineringsnemnda er et domstolslignende forvaltningsorgan som behandler enkelte klagesaker på diskrimineringsområdet. Dette omfatter likestillings- og diskrimineringsloven, samt likestillingsbestemmelser i en rekke andre lover. Nemnda kan fatte vedtak om brudd på disse bestemmelsene, vedtak om at enkeltvedtak truffet av forvaltningsorganer i deres utøvelse av arbeidsgiverfunksjoner er diskriminerende, vedtak om pålegg og tvangsmulkt og vedtak om oppreisning og erstatning.
På mange områder opplever funksjonshindrede forskjellsbehandling som fratar folk muligheten for likestilling og full samfunnsdeltakelse. NHF kjemper for et bedre diskrimineringsvern, med færre unntak og at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.
Den største utfordringen i Diskrimineringsnemnda er den lange saksbehandlingstiden, som for tiden er nesten to år. Dette gjør at mange saker blir uaktuelle før saken avgjøres. Mange opplever at det er tungvint å klage og at det er stor usikkerhet rundt utfallet.
Av de ulike diskrimineringsgrunnlagene (funksjonsnedsettelse, kjønn, livssyn, etnisitet, alder, religion mm) er det klar overvekt med klager fra funksjonshindrede. Selv om bare 12% av klagene får medhold, er det viktig å klage når man opplever forskjellsbehandling. Mange saker løser seg underveis i klagebehandlingen og trekkes eller avsluttes uten videre oppfølging fra klager.
Virksomheter kan få unntak fra å følge lovens krav til universell utforming, dersom tiltaket regnes som uforholdsmessig byrdefullt. Dette er i hovedsak på grunn av økonomi, sikkerhet eller verneinteresser. I tillegg gjelder kravet til universell utforming bare “hovedløsningen”. Dette bidrar til å svekke diskrimineringsvernet.
Øke ressursene for å redusere behandlingstiden i Diskrimineringsnemnda
Heve terskelen for hva som er økonomisk byrdefullt, som følge av at plikten til universell utforming har vært virksom siden 2009
Sikre at alle kan benytte samme løsninger uavhengig av om det regnes som hovedløsning eller ikke
Sette tidsfrister til når ulike bygningstyper skal være universelt utformet
Ta bort forutsetningen om å ha rettslig klageinteresse for å få behandlet saker i Diskrimineringsnemnda
Diskrimineringsnemnda må undersøke hvorfor klagere ikke følger opp saken sin når behandling starter
Likestillings og diskrimineringsloven må ha samme definisjon på universell utforming som CRPD.
Diskrimineringsnemnda må forholde seg til at CRPD er inkorporert i norsk lov
Diskrimineringsnemnda må gi beskjed til innklagede om klagen så snart som mulig
Diskrimineringsnemnda må kunne ta avgjørelser som gjelder samme forhold på flere steder. Eksempelvis må det være slik at når nemnda fastslår at en automat i en apotekkjede bryter loven, må dette gjelde alle automater av samme type i hele kjeden og ikke bare den konkrete innklagede lokasjonen.
3 års foreldelsesfrist bør vurderes utvidet
Gjeninnføre kravet om at offentlige myndigheter skal arbeide aktivt, målrettet og planmessig for å fremme lovens formål.
Ja, det kan det være. Både menneskerettighetene og norsk lov fastslår at funksjonshindrede skal ha de samme mulighetene som andre har, og at det er diskriminering når så ikke er tilfelle.
Dårlig tilgjengelighet hindrer funksjonshindrede i å delta i samfunnet som arbeidstakere, skoleelever, foreldre, cafegjester, butikkunder osv, og er derfor diskriminering. Plikten til universell utforming er hjemlet både i Plan og bygningsloven og i Likestillings og diskrimineringsloven.
Jo, det gjør det faktisk – i alle fall indirekte. Tenk deg for eksempel at du har førerhund og kommer til en cafe hvor det står et «hund forbudt» skilt, da blir du som blind effektivt utestengt. I mange tilfeller er det kanskje ikke et faktisk skilt, men konsekvensen er den samme. Trapper og trinn er for mange bevegelseshemmede et vel så effektivt utestengelsesmoment som et skilt hadde vært. Fysiske menneskeskapte hindringer er med på å utestenge og diskriminere funksjonshindrede på mange områder i samfunnet. I tillegg er det mange fordommer mot funksjonshindrede. Personer med rullestol har bare halvparten så stor sjanse for å bli innkalt til jobbintervju i forhold til andre med samme kvalifikasjoner. Dette er fordi mange tror at funksjonshindrede har mye sykefravær og mindre kapasitet, og at det krever mye og dyr tilrettelegging når man ansetter noen med funksjonsnedsettelser.
