Skole og utdanning

 I Norge har alle barn rett til å gå i ordinær barnehage og skole, sammen med venner og søsken fra nærmiljøet, og få et tilrettelagt tilbud der de er. For barn er dette viktig fordi mye av det sosiale livet foregår nettopp i barnehagen og på skolen. Funksjonshindrede barn må derfor ha en reell mulighet til å være en del av fellesskapet i nærmiljøet, på lik linje med andre barn. Samtidig finnes det barn og familier som ønsker eller velger et annet tilbud, for eksempel en spesialskole eller en annen tilrettelagt løsning. Det valget skal respekteres. Problemet oppstår når spesialskole blir løsningen fordi nærskolen ikke er tilgjengelig, mangler kompetanse eller ikke vil tilrettelegge godt nok. Da er det ikke lenger et fritt valg, men en form for utestenging. Derfor mener Handikapforbundet at ordinære barnehager og skoler må være tilgjengelige og inkluderende, slik at barn og familier faktisk kan velge det som passer best for barnet.

En viktig grunn til manglende inkludering i barnehagen og på skolen, er at byggene ikke er tilgjengelige. Dermed opprettholder vi et delt samfunn, der noen blir stående utenfor. Det er derfor vi er så opptatt av universell utforming av alle norske skoler. Vi vil at myndighetene skal gjøre de viktigste arenaene i samfunnet tilgjengelige for alle og skape et samfunn der alle kan delta på lik linje. 

I Norge har alle barn rett til tilgjengelig og tilrettelagt undervisning der de er. Mange funksjonshindrede barn har best utbytte av å bli inkludert i nærskolen og fellesskapet sammen med barna de forholder seg til i dagliglivet ellers. Samtidig kan enkelte barn og familier vurdere at et mer spesialisert tilbud er det beste for dem. Det viktige er at valget er reelt. Ingen skal henvises til spesialskole eller spesialgruppe fordi nærskolen ikke er tilgjengelig, ikke har kompetanse eller ikke vil tilrettelegge. Vi kan ikke forsvare et samfunn der manglende tilgjengelighet og dårlig tilrettelegging gjør at noen barn blir sluset ut av nærmiljøet. 

Forskning viser at et inkluderende miljø er en styrke og kommer alle barna til gode, både faglig og sosialt. De barna som omgås funksjonshindrede lærer å ta hensyn til at mennesker er forskjellige og har ulike forutsetninger. Dessuten er funksjonshindrede barn først og fremst barn, som alle andre, og er en like verdifull del av fellesskapet som et hvert annet barn. 

Sjansen for at mennesker med nedsatt funksjonsevne får jobb, øker drastisk jo høyere utdanning man har. Det sier litt, når vi vet at bare 43 % av personer med nedsatt funksjonsevne er sysselsatt, mot 74 % i befolkningen generelt. Da er det ekstremt viktig at det legges til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan ta høyere utdanning, når vi vet at dette gir større sjanse for å komme ut i arbeidslivet. 

Studenter med nedsatt funksjonsevne har ofte høyere levekostnader enn andre studenter, på bolig, transport etc. I tillegg gjør funksjonsnedsettelsen det vanskeligere, eller umulig, for mange å få seg en jobb ved siden av studiene. I Norge er det nå slik at lån gjøres om til stipend etter endt eksamen, og det måles også opp imot hvor mye inntekt du har hatt. Har du tjent for mye får du ikke lånet gjort om til stipend. Det kinkige for funksjonshindrede studenter, er at mange trygdeytelser regnes som lønn. Problemet er at inntektsgrensene ikke er det samme for trygd eller ordinært lønnsarbeid. Som trygdemottaker settes grensen for inntekt til nesten halvparten av det den er for en student som kanskje jobber i butikk eller bar ved siden av studiene.