Parkering er en av de viktigste virkemidlene for å sikre mobilitet og samfunnsdeltakelse. Mange funksjonshindrede har utfordringer med å bruke kollektivtrafikk, særlig om vinteren.
Ser du etter info om parkeringsbevis for å parkere på en reservert parkeringsplass for forflytningshemmede? Da kan du lese mer HER.
Parkering for funksjonshindrede, ofte kalt HC-parkering, er reserverte parkeringsplasser for personer med forflytningsvansker. Plassene er ofte nær innganger og har ekstra bredde.
På parkeringsplasser med betaling gjelder Parkeringsforskriften. Denne sier at parkeringsområder med 50 plasser eller mer, må ha minst 4% HC plasser og minst 2 HC plasser på parkeringsområder under 50 plasser.
Parkeringsplassene må ha størrelse på 4,5 x 6 m. Det stilles også krav til universell utforming av parkeringsområdet.
Forflytningshemmede med parkeringstillatelse kan ved skiltet tidsbegrensning fra 30 minutter og oppover stå inntil dobbel tid på slike plasser, såfremt skilting ikke sier noe annet.
I byggeforskriften stilles det krav til at det skal etableres tilstrekkelig, eller minst 1 HC parkering på områder der det er regulert for parkering. Det stilles ikke krav til størrelse, men til nærhet til hovedinngang, belysning og skilting og merking.
I Vegnormalen N100 stilles det krav til størrelse på 4,5 x 6 m. Ved langsgående parkering anbefales parkeringsfelt for forflytningshemmede plassert foran manøvreringsareal eller gangfelt for å sikre tilgjengelighet for biler med bakheis eller rampe. (Trondheim kommune har gjort vedtak på at langsgående HC parkering skal ha 8m lengde.)
Statens Vegvesens Håndbok om universell utforming av veger og gater anbefaler at antallet vurderes i hvert enkelt tilfelle, men ved mindre anlegg (inntil 50 – 100 plasser) anbefales minimum 10 % av plassene reservert. For større anlegg (over 100 plasser) reserveres ca. 5 % av plassene for forflytningshemmede.
De fleste kommuner stiller krav til antall HC parkering i sine reguleringsplaner, ofte 5 eller 10%.
En langsgående parkeringsplass trenger ikke å være bredere enn en ordinær parkeringsplass. Ofte er det et problem at det ikke er nedsenket fortau langs disse og at man må forflytte seg i trafikkert gate for å nå en nedsenket fortauskant. Parkeringsforskriften stiller imidlertid krav til universell utforming og det gjelder også ved langsgående parkering i gate.
SINTEF mener fri høyde i et parkeringsanlegg må være minst 2,2 m. Det følger av krav til romhøyde i TEK17. I tillegg presiserer anbefaler de at man bør ha romhøyde på 2,6 m i et begrenset område fra innkjøringen og til og med HC-plass(er)
NHF mener det i tillegg må være utendørs HC parkering som kan dekke behovet for biler med forhøyet tak.
6m p-plass med 1m mellomrom er for lite. Plassene må være minst 8m eller løses ved at HC-parkeringen er siste plassen i en rekke, med åpent areal bak bilen. 
Parkeringsplasser for forflytningshemmede må etableres på jevnt og flatt dekke. Dersom det er ujevnt der heisen slår ned, vil ikke sikringsklaffen slå seg ut. Det kan også være fare for at rullestolen beveger seg når en person flytter seg over fra bilsete til manuell rullestol dersom bilen står på hellende underlag. Dette kan gjøre forflytningen vanskelig, og kan føre til fall. 
Det må settes av stor nok plass rundt P-plassene som sikrer av og påstigning. Mange har behov for større parkeringsplasser på grunn av heis/rampe på bil eller fordi man har behov for å holde døren helt åpen ved på- og avstigning. I tillegg må avstanden fra parkeringsplass til inngangsdør være så kort som mulig. Det er i dag ca 15 000 offentlige HC plasser og ca 60 000 personer som har parkeringsdispensasjonskort.
Det er fortsatt utfordringer knyttet i parkering for funksjonshindrede. Mange HC-plasser har feil utforming, merking og skilting og mange langsgående HC-plasser har ikke tilstrekkelig lengde bak (8m). Det er utfordrende at Statens Vegvesen, Parkeringsforskriften og byggeforskriften gir forskjellige råd på antall plasser. Mange opplever det vanskelig å forstå hvilke plasser som har betalingsfritak og ikke.
Dette må på plass for å sikre god HC-parkering til alle som trenger det:
Alle kommuner bør ha krav om 5-10% HC-parkering i sine reguleringsplaner
I områder der det ikke finnes krav om parkeringsplasser, må det likevel sikres tilgjengelige HC-plasser. Tilsvarende må gjelde gågater og bilfrie områder.
Det må være tydelige råd på antall HC-plasser
Det må også være utendørs parkeringstilbud for høye biler
Parkeringsvilkår må skiltes ved innkjøring og ved HC plasser
HC parkering og tilbringertjeneste må sikres i bilfrie områder
Arbeidsparkering må være en del av tilretteleggingsplikten og kostnader for dette må dekkes av staten.
Krav i borettslagsloven og sameieloven som sikrer at personer med parkeringsbevis for forflytningshemmede har rett på å bruke oppmerkede HC plasser
Vegnormalen må beskrive at parkeringsarealet på 4,6x8m må være jevnt og flatt, da ujevnheter kan hindre sikringsklaffen på heis å slå ut.
Fri høyde på 2,6m ved HC plasser i parkeringshus må forskriftsfestes
Langsgående parkeringsplasser må ha minst 8 m lengde
!
Altfor mange HC-parkeringsplasser er feil utformet eller utilgjengelige og dermed ubrukelige for de som trenger dem.
NHF har dialog med Statens Vegvesen og Norpark om tolkning av dagens regler, samt jobber opp mot kommunene for å sikre flere HC plasser og at disse er riktig utformet.
Det må være mange HC-plasser fordi mange funksjonshindrede ikke kan komme seg «til fots» over lengre strekninger, enten det er på grunn av egne begrensninger eller hindre i samfunnet.
Fordi kollektivtrafikken ofte ikke er tilgjengelig er funksjonshindrede avhengige av bil og å ha muligheten til å parkere. Funksjonshindrede opplever ofte at det ikke er nok HC-plasser eller at disse brukes som snøopplag, boder og utstyr eller er opptatt av biler som “bare skal et raskt ærend”.
Det er kun på kommunale plasser man står gratis. Dette handler igjen om at man ikke kan gå/ta kollektivt som et alternativ. I private parkeringshus/på private plasser er det ikke gratis.
