Hopp til hovedinnhold

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et viktig verktøy for funksjonshindrede som trenger assistanse for å leve frie og likestilte liv. BPA skal gi den enkelte reell kontroll over egen hverdag, ikke bare tilgang til nødvendige tjenester. Når ordningen fungerer slik den er ment, gjør den det mulig å delta i arbeid, utdanning, familieliv, fritidsaktiviteter og samfunnsliv på egne premisser. 

NHF mener:

Handikapforbundet mener at BPA må være et helhetlig og inkluderende likestillingsverktøy som gir like muligheter uavhengig av hvor du bor. Den enkelte skal selv kunne bestemme når, hvor, hvordan og fra hvem assistansen gis. Derfor må BPA styrkes som en rettighet, med tydeligere nasjonal styring, bedre rettssikkerhet og en praksis som tar utgangspunkt i frihet, likestilling og samfunnsdeltakelse. 

Hva er BPA?

BPA er en måte å organisere praktisk og personlig bistand på, der den som mottar hjelpen har styringen over hvordan den utføres i hverdagen. Ordningen innebærer at personen selv, eller med støtte fra andre, rekrutterer og leder assistenter og bestemmer hva hjelpen skal omfatte, hvor den skal gis og når den skal utføres. Personer som oppfyller visse vilkår, har rett til å få organisert personlig assistanse som BPA.  

 

Lovforankring

BPA er forankret i flere bestemmelser i lovverket. Pasient- og brukerrettighetsloven § 2‑1 d gir personer som oppfyller gitte vilkår en individuell rett til å få nødvendige tjenester organisert som BPA. I helse- og omsorgstjenesteloven § 3‑2 første ledd nr. 6 bokstav b inngår personlig assistanse som en del av kommunens plikt til å tilby nødvendige helse- og omsorgstjenester, og § 3‑8 presiserer at kommunen skal ha BPA som en mulig organisasjonsform for disse tjenestene. Til sammen fastsetter disse bestemmelsene både retten til BPA og kommunens ansvar for å sørge for ordningen. Rundskriv om rettighetsfesting av BPA er en sentral del av forankringen av ordningen. 

Hvorfor er BPA viktig? 

BPA er viktig fordi ordningen gir mennesker med assistansebehov reell mulighet til å styre egen hverdag. Fleksibiliteten i BPA gjør det mulig å kombinere praktisk bistand med arbeid, utdanning, familieliv, fritid og samfunnsdeltakelse, uten å måtte innrette livet etter faste kommunale rutiner. Når den enkelte selv har innflytelse over hvem som bistår, hva assistansen omfatter og når den gis, styrker BPA selvbestemmelse, frihet og likestilling. 

Støtt makspris nå!

Vi krever at alle skal ha lik rett til hjelp uansett hvor du bor og størrelsen på lommeboka di. 

Hvor står arbeidet i dag?

BPA har utviklet seg mye siden Norges Handikapforbund fikk midler fra Sosialdepartementet til en prøveordning i 1990. Ordningen ble lovfestet i 2000, utvidet i 2005 og rettighetsfestet i 2015. Mange har i dag gode BPA-ordninger som gir frihet, selvbestemmelse og mulighet til å delta i samfunnet. Samtidig viser erfaringene at dagens ordning fortsatt ikke oppfyller intensjonen godt nok. 

 

Mange må fortsatt kjempe for å få den assistansen de trenger og har krav på. Kommunal praksis varierer, og rettigheten er for snever til å sikre reell likestilling for alle som trenger BPA. I 2021 la BPA-utvalget fram NOU 2021: 11 Selvstyrt er velstyrt, med forslag til forbedringer av ordningen. Det var uenighet om sentrale spørsmål i utredningen, og mange organisasjoner på feltet samlet seg i BPA-koalisjonen for å styrke arbeidet for en bedre og mer rettighetsbasert ordning. 

 

Stortinget har bedt regjeringen legge fram en stortingsmelding om framtidens BPA-ordning, men den helhetlige politiske oppfølgingen lar fortsatt vente på seg. Regjeringen har satt ned et utvalg som skal utrede ulike sider ved ordningen og levere sitt arbeid innen utgangen av 2026. For Handikapforbundet er det avgjørende at dette arbeidet fører til reelle endringer, ikke bare nye utredninger. 

Hva mangler?

Selv om lovverket er på plass, mangler det ofte:

  1. En egen BPA-lov som slår fast at BPA er et likestillingsverktøy, ikke en kommunal omsorgstjeneste. 
  2. Sterkere nasjonal styring, finansiering og minstekrav som sikrer lik praksis, nok timer og bedre rettssikkerhet uavhengig av bosted. 
  3. En utvidet rett til BPA for alle som trenger og har nytte av ordningen, også grupper som i dag ofte faller utenfor.
  4. En ordning som kan brukes i hele livet – i arbeid, utdanning, familieliv, fritid, organisasjonsliv og på reise.
  5. Avvikling av egenandeler og bedre rammer for kvalitet, kompetanse og arbeidsvilkår i ordningen. 

!

 

Mange opplever en veldig krevende og byråkratisk kamp for å få de assistansetimene de faktisk har behov for. 

Hvordan jobber NHF for dette?

  • Vi dokumenterer hvordan kommunal praksis svikter, ved å samle erfaringer fra medlemmer, lokallag, regioner, landsforeninger og enkeltsaker. 

  • Vi presser på for nasjonale endringer som gjør BPA til et reelt likestillingsverktøy, ikke en kommunal omsorgstjeneste med store lokale forskjeller. 

  • Vi utfordrer regjering, Storting, direktorater og utvalg med konkrete krav basert på brukererfaringer, rettighetsbrudd og dokumentert praksis. 

  • Vi bygger allianser med BPA-koalisjonen og andre aktører for å samle feltet om tydelige politiske løsninger. 

  • Vi løfter konsekvensene av dagens ordning i media, politiske prosesser og direkte dialog med beslutningstakere. 

Støtte på veien

Ressurser
Hva koster likestilling deg?

Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

I 2025 samlet vi informasjon fra alle landets kommuner om hva de tar i egenandel for tjenesten brukerstyrt personlig assistanse (BPA), basert på samme inntekt. Resultatet har blitt en rapport som dokumenterer enorme forskjeller fra kommune til kommune.
Last ned PDF
Ofte stilte spørsmål om BPA

Ofte stilte spørsmål om BPA

Hva er egentlig BPA? 

Brukerstyrt personlig assistanse, forkortet til BPA, er en assistanseordning for funksjonshindrede. Personlige assistenter gjør ting man ikke kan gjøre selv, fordi man har en funksjonsnedsettelse, for eksempel kle på seg og gjøre husarbeid, komme seg til skole og arbeidsplass, handle og lage mat, bistå så man kan være sammen med venner og familie og engasjere seg i samfunnet. Det er den funksjonshindrede selv som bestemmer når og hvordan han eller hun vil ha hjelp. 

Kan man ikke ha hjemmehjelp i stedet for BPA?

Med hjemmehjelp er man avhengig av når det passer kommunen best at du står opp, spiser eller legger deg. Med BPA bestemmer du det selv. Hjemmehjelpen kan dessuten bare gi bistand hjemme og kan ikke hjelpe deg å handle, assistere i å følge barna til barnehagen eller gå på kino osv. 

Betaler man egenandel for BPA?

Ja. Man skal ikke betale for bistand til personlig stell og andre grunnleggende behov, men kommunene kan fastsette en egenandel for andre oppgaver. Det er enorme forskjeller på egenandel fra kommune til kommune. 

 

BPA høres ut som luksus? Hvorfor skal man ha det? 

Det handler om å kunne ha et aktivt og selvstendig liv. Er det luksus å stå opp når man vil, legge seg når man er trøtt, spise når man er sulten eller gå på do når man må? Er det luksus å kunne være sammen med venner utenfor eget hjem, eller å kunne delta i for eksempel fritidsaktiviteter? 

Må assistentene gjøre alt de blir bedt om? 

Nei, det er ikke sånn det fungerer. Assistenten og den han eller hun skal assistere blir enige om hvilke oppgaver ordningen skal inneholde. Arbeidsoppgavene kan være mange og varierte, som for eksempel påkledning, husarbeid og matlaging, kjøring og handling eller å bistå i sosiale sammenhenger, på fritidsaktiviteter og på reiser. Assistentene skal ha ryddige og gode arbeidsforhold, i tråd med arbeidsmiljøloven, slik som alle andre arbeidstakere. 

 

Hvorfor får noen BPA og ikke andre? 

Vi mener at alle som trenger BPA skal få det, men per i dag er det bare de som har aller størst bistandsbehov som har en klar rett til en BPA-ordning. Det kan variere fra kommune til kommune hvor mange timer man får innvilget og dermed også om man får BPA eller ikke. Dette gir store forskjeller i tilbudet funksjonshindrede får avhengig av hvor de bor, og i verste fall at enkelte må flytte for å få det tilbudet de trenger. 

Meld deg på nyhetsbrev

Handikapforbundet trenger ditt engasjement for å skape et mer tilgjengelig samfunn. Meld deg på vårt nyhetsbrev for å delta i kampanjer og holde deg oppdatert på vårt arbeid.
Utforsk flere av temaene vi jobber med

Utforsk flere av temaene vi jobber med

Universell utforming

Universell utforming gjør samfunnet mer inkluderende for alle. Gjennom fysiske, digitale og tekniske løsninger som kan brukes av flest mulig, skapes like muligheter for deltakelse og selvstendighet.

Økonomisk likestilling

Funksjonshindrede har ofte lavere inntekt og høyere utgifter enn resten av befolkningen. Vi jobber for å fjerne høye egenandeler på helt nødvendige tjenester.

Internasjonalt rettighetsarbeid

Vi jobber for funksjonshindredes rettigheter i Uganda, Tanzania, Zambia og Palestina.

Skole og utdanning

Utdanning skal gi like muligheter for alle. Derfor jobber vi for at funksjonshindrede barn og unge får et inkluderende og tilgjengelig opplæringstilbud.
Powered by Cornerstone