Utdanning gir trygghet, respekt og en bedre framtid, men er ofte ikke tilgjengelig for funksjonshemmede. En rapport om inkluderende utdanning fra Malawi, lansert i høst, viser hva som hindrer og fremmer funksjonshemmede barns utdanning.
Utdanning er erkjent som et av de viktigste grepene i fattigdomsbekjempelsen globalt, og har vist seg å være av spesielt stor betydning for funksjonshemmede. Like fullt blir fremdeles om lag en av tjue funksjonshemmede hindret i å gjennomføre et skoleløp. Utdanning er derfor et av de viktigste områdene NHF arbeider med internasjonalt. Og nettopp derfor er rapporten som nå er lansert viktig og spennende.
– Denne rapporten er fin på den måten at den bidrar til kunnskap og dokumenterer hva som hindrer og fremmer barn og unges muligheter for utdanning, forteller Eirin Næss-Sørensen, programrådgiver i NHFs internasjonale avdeling.
Rapporten er basert på dybdeintervjuer med funksjonshemmede barn og unge i ulike situasjoner og aldersgrupper. 14 skoleelever, 5 som har måttet slutte på skolen og 4 som aldri har fått begynne, har blitt intervjuet, i tillegg til omsorgspersonene deres og flere lærere.
Sterk motivasjon
Rapporten viser at de funksjonshemmede barnas ønske om å gå på skolen er stort, selv der omstendighetene kan gjøre skolegang vanskelig. Barna har et sterkt ønske om å lære og være sammen med sine jevnaldrende. Troen på en bedre framtid er et av de viktigste motivene, både blant barna og deres pårørende.
– Det er hjerteskjærende å se at barn er så motiverte og vil lære, det virker som en iboende menneskelig egenskap, sammen med troen på skolegang som veien til en bedre framtid. Og så møter de alle disse hindringene, sier Næss-Sørensen.
Til tross for motivasjonen, og selv om de vet at utdanning er veien ut av fattigdom og til et selvstendig liv der de kan forsørge seg selv, møter funksjonshemmede barn og unge nemlig en rekke hindringer som holder dem borte fra skolen.
En del pårørende fryktet at barna ikke ville bli godt nok ivaretatt eller tilstrekkelig trygge på skolen. Enkelte pårørende og lærere stilte også spørsmålstegn ved barnas muligheter for å følge undervisningen i en ordinær skole.
Gir trygghet
Barn og unge med funksjonsnedsettelser er spesielt utsatt for vold og seksuelle overgrep. En viktig konsekvens av å gå på skolen, ifølge undersøkelsen, var derfor trygghet. Det å gå på skolen gir sosial tilhørighet. Gjennom skolen får funksjonshemmede et nettverk, de blir sett, og det er noen som følger med på hvordan de har det. Dermed reduseres også risikoen for vold og overgrep. Beskyttelse av funksjonshemmede er viktig. Derfor var også innsamlingen av materialet til rapporten underlagt etiske retningslinjer.
– De som gjennomførte intervjuene som forpliktet seg til å melde fra til organisasjonene når de fikk høre om barn som var utsatt for vold eller overgrep, slik at de ble tatt vare på, forteller Næss-Sørensen.
Hindringene
Rapporten bekrefter mye av det vi allerede vet. Fattigdom fører til funksjonshemming og funksjonshemming fører til fattigdom, og holdninger er den viktigste barrieren for funksjonshemmede barns skolegang. Det sitter nemlig mange fordommer mot hva funksjonshemmede barn kan klare, og ikke minst, hvilket læringspotensial de har, i hodene på både foreldre og lærere.
På bakgrunn av undersøkelsesmaterialet til rapporten, viste de viktigste hindringene seg å være:
- Fattigdom – fordi familiene ikke har råd til skoleavgifter, uniformer eller skolemateriell.
- Manglende helsetilbud – fordi barna har behov for helsetjenester de ikke får, eller behandling som krever lange reiser.
- Fysisk utilgjengelig skolelokaler, som funksjonshemmede barn ikke kan oppholde seg i.
- Manglende ressurser til og kunnskap om inkluderende undervisning i skolene og blant lærerne.
- Fordommer, sosial eksklusjon, mobbing og overgrep.
Overraskende kobling mot helse
Det funnet som overrasket mest, var koblingen mellom utdanning og helse. Intervjuene viste tydelig hvor store begrensninger det skaper når helsetilbudet er dårlig eller mangler. I Malawi, som i andre fattige land, er det stor mangel på helsearbeidere, og avstanden til nærmeste sykehus er oftest lang. Når barn ikke får behandling for sykdommer, eller må reise flere titalls mil for å få nødvendig behandling, kan det gjerne bety at de ikke kommer seg på skolen.
– Det er viktig at helsehjelpen blir oppsøkende og lokal, sier Næss-Sørensen.
Hun forteller at erfaringer fra Zambia, der NHF er engasjert i et stort prosjekt for inkluderende utdanning, viser at det å koble de lokale helseklinikkene til skolen gjør skolegangen enklere for funksjonshemmede. Nå vil det bli jobbet mer systematisk med å få til slike koblinger framover.
Nyttig forskning
Rapporten er utarbeidet av London School of Hygiene and Tropical Medicine (LSHTM), på bestilling av NHF. Den er et resultat av et prosjekt for dokumentasjon og forskning som NHF har drevet i Malawi, Uganda og Zambia siden 2010.
– Vår rolle i arbeidet, har vært å designe rapporten i samarbeid med LSHTM og vår samarbeidspartner i Malawi, Macoha, forteller Næss-Sørensen.
Hun mener rapporten er nyttig for alle som har med funksjonshemmede barn og utdanning å gjøre, både foreldre, lærere, skolemyndigheter og funksjonshemmedes organisasjoner. Ikke minst fordi forholdene den beskriver på ingen måte er unike for Malawi, men likner situasjonen i andre land NHF jobber i. En viktig del av rapporten er en rekke anbefalinger til hvordan man kan bidra til å gjøre skolen inkluderende for funksjonshemmede.
Nedenfor kan du lese anbefalingene i sin helhet i norsk oversettelse.
Klikk her for å laste ned rapporten (pdf)
Anbefalinger
Overfor familier og samfunn:
- Bevisstgjøre familier og lokalsamfunn om funksjonshemmedes rett til utdanning, og hvordan fordommer begrenser deres muligheter.
- Styrke funksjonshemmede og deres familier, så de kan stå opp for sine rettigheter og aktivt påvirke sine muligheter.
- Øke pårørendes forståelse for hvor viktig det er at funksjonshemmede barn får et helse- og tjenestetilbud som gjør skolegang mulig.
- Bekjempe lokalsamfunnenes fordommer og overgrep mot funksjonshemmede.
- Gjennomgå alle systemer som skal beskytte barn mot overgrep for å sikre at de inkluderer funksjonshemmede, og gjøre nødvendige tiltak for å beskytte funksjonshemmede barn og unge mot overgrep.
- Samarbeide med skolene og familiene allerede i førskolealder, for å bedre overgangen til skolen.
- Styrke retten og mulighetene til lokalbasert utdanning for funksjonshemmede som har droppet ut av skolen.
- Sikre at alle lokalbaserte programmer inkluderer funksjonshemmede, og at funksjonshemmede involveres i utviklingen av nye programmer.
Overfor skolene:
- Gi opplæring om inkluderende utdanning til lærere og skoleledere, og sikre at funksjonshemmede selv deltar i utviklingen av opplæringen. I tillegg sikre at kunnskapen bevares ved nyansettelser.
- Bevisstgjøre skolenes ansatte om funksjonshemmedes sårbarhet for mobbing og overgrep og iverksette målrettede tiltak mot dette.
- Utvikle systemer og strategier for å inkludere funksjonshemmede i alle skoleaktiviteter, både i og utenfor klasserommet.
- Sørge for at funksjonshemmedes pårørendes deltar i det organiserte foreldre-skolesamarbeidet, slik at funksjonshemmedes behov i større grad blir prioritert.
For myndighetene og organisasjonene:
- Kjempe for at inkluderende utdanning skal gis økonomisk prioritet gjennom eksisterende lover og regler.
- Sikre at myndighetene, både lokalt og sentralt, driver grundig tilsyn, planlegging, overvåkning og evaluering av inkluderende utdanning.
- Styrke skolenes kapasitet til inkluderende utdanning ved å bedre tilgjengeligheten og tilgangen på spesialpedagogisk kompetanse på skolene. Gi opplæring om inkluderende opplæring til alle lærere.
- Innføre kurs om inkluderende utdanning i lærerutdanningen.
- Unngå at fattigdom hindrer utdanning, ved å innlemme familier med funksjonshemmede barn i utviklingsprosjekter som gir familiene et levebrød.
- Redusere antall elever i klassene og redusere utgiftene til skolegang.
- Styrke barns beskyttelse mot overgrep, og sikre at funksjonshemmede er omfattet av de tiltakene som finnes.
- Bedre tilgangen til helse- og rehabiliteringstjenester som kan fremme barnas skolegang.
For forskningen:
- Sikre at all skoleforskning bruker metoder som er egnet til å inkludere funksjonshemmede barn.
- Forske videre på betydningen av dårlig helse og mangelfulle helse- og rehabiliteringstjenester for funksjonshemmede barns utdanningsløp.
- Forske videre på temaet vold og seksuelle overgrep mot funksjonshemmede barn.
- Identifisere og vurdere tiltak som øker funksjonshemmedes tilgang til og fullføring av utdanning.
