I Norge er det ulovlig å diskriminere funksjonshemmede, og alle, uavhengig av funksjonsevne, skal ha de samme mulighetene. I virkeligheten møter funksjonshemmede mange fordommer og blir forskjellsbehandlet og utestengt fra ulike arenaer.

Samfunnet er i liten grad universelt utformet, det klippes stadig større hull i velferdsstatens sikkerhetsnett og holdningen til oss er at vi har andre behov enn folk flest. Vi blir sett på som syke og omsorgstrengende, som personer det er noe feil med. Vi blir ikke anerkjent som vanlige borgere i samfunnet, med rettigheter og plikter. Lovverket er ikke godt nok og det er store kommunale forskjeller. Tidsfrister og finansiering mangler for universell utforming av skoler og transport. Retten til å leve et selvstendig liv og være en del av samfunnet er ikke sterk nok i praksis. Konsekvensene er at vi ikke kan leve frie liv og delta på lik linje med andre i utdanning, arbeid, kultur og samfunn. Og fremdeles ser vi at en likestillingspolitikk for funksjonshemmede så å si er totalt fraværende.