Jeg teller 21 hender i været. I denne gruppen på 24 mennesker så er det 21 foreldre som i år har sendt barna sine på skolen. Jeg spør hvor mange som klarte å betale skoleutgiftene for barna sine i fjor. Ingen hender. Så hva har skjedd?
Siden 2009 har NHF støttet et spare- og lånegruppe prosjekt i Uganda sammen med vår søsterorganisasjon NUDIPU. Uten å tilføre annet enn kunnskap klarer dette prosjektet å forbedre livene til fattige funksjonshemmede på landsbygda i Uganda i løpet av kun ett år. Og forskjellene er godt synlige – i tøyet, i selvtilliten, og i hjemmene deres.
«Mange bekker små gjør en stor å»
NHF og NUDIPU jobber svært målrettet mot bærekraftig utvikling og spare- og lånegruppe prosjektet «We Can Manage» kan vise til svært gode resultater. Ved hjelp av opplæring og veiledning mobiliserer gruppene eksisterende ressurser innenfor lokalsamfunnet, noe som gjør det mulig for gruppene å spare til husdyr eller ta opp lån for å kjøpe dyrket land. Og å betale skoleavgifter og skoleuniformer og sende barna sine på skolen.
-Men de har jo ingenting, protesterer enkelte. Jo, de har litt. Og hvis de sparer litt, så blir det etter hvert til mer, og til sammen med profitten på gruppemedlemmenes lån så sitter alle igjen med en fin liten sum når årets spare- og låne syklus er omme.
Viktigheten av eierskap
Et grunnleggende prinsipp er at prosjektet ikke tilfører noen form for verdier inn i gruppene. Gruppene må selv kjøpe pengeskrin, kassabok og bankbøker. Alt er kjøpt for egne penger, og alle penger i potten er deres penger. Det gjør at alle har en felles interesse i gruppa og at alle holder seg til de kjøreregler som gruppa selv har satt. For eksempel, kommer du for sent til det ukentlige møtet må du betale en bot. Betaler du for sent ned på lånet ditt, må du betale en straffeavgift. Samtidig så betaler alle også inn en ukentlig sum til et velferdsfond slik at dersom du skulle trenge akutt hjelp så kan du få hjelp fra dette fondet.
Mange av disse gruppene investerer også i diverse inntektsbringende prosjekter sammen, noe som ofte bidrar til ytterligere generering av midler i gruppa – men ikke alltid. Under et besøk til Mbale møtte jeg en gruppe som hadde fått et stort antall kyllinger av en internasjonal bistandsorganisasjon. Kun halvparten av kyllingene var fortsatt i live og gruppa slet med å finne råd til å kjøpe mat til de resterende kyllingene. Det ble foreslått å samle inn en fast ukentlig sum i gruppa til kyllingfôr, men gruppemedlemmene ville ikke ‘blande’ de to prosjektene på den måten. De foreslo heller å spørre donorer om penger til fôr. Dette er ikke en særlig bærekraftig løsning da det krever at utenforstående donorer stadig kommer inn med mer penger. Det var svært tydelig at ingen følte eierskap ovenfor de stakkars kyllingene. I tillegg virket det som om hele temaet sådde splid innad i gruppa.
I kontrast så hadde gruppa nylig begynt sin andre «We Can Manage» spare- og låne syklus og de hadde blitt enige om å øke den ukentlige spareandelen fra 2000 til 3000 shilling. Med andre ord så opplevde de det som mer verdifullt å investere i sitt eget prosjekt enn en eventuell fremtidig profitt ved å holde liv i kyllingene.
Ikke bruk bakdøra
«We Can Manage» prosjektet mobiliserer grupper på opptil 30 mennesker bestående av personer både med og uten funksjonsnedsettelser. Siden oppstart høsten 2009 har prosjektet nå mer enn 15 000 aktive medlemmer i østlige Uganda. Ved siden av å fokusere på eierskap og bærekraft er det viktig å ta de nødvendige stegene med lokale beslutningstagere. NUDIPUs regioner og lokallag samt lokale myndigheter må inkluderes og informeres jevnlig. Disse er også ressurspersoner når man ønsker å implementere en aktivitet eller hente informasjon i deres nærmiljø, så et tett samarbeid er avgjørende. En flaskehals i byråkratiet kan fort forsinke og ødelegge for mange mennesker.
Fra ensomhet til fellesskap
De positive ringvirkningene fra prosjektet er mange. Vi opplever en betydelig økning i aksept av personer med funksjonsnedsettelser og en merkbar aktelse for gruppemedlemmene i landsbyene. Plutselig har medlemmer av denne gruppen fått penger mellom hendene, de tigger ikke lenger, de har byttet ut stråtakene på husene sine med bølgeblikk og de har startet små butikker. Istedenfor å sitte virksomhetsløse utenfor jordhyttene sine har de fått struktur på dagen og en grunn for å stå opp om morgenen – de må jobbe for samle penger til det månedlige spare beløpet, de må spare for å betale ned på lånet fra gruppa. De fleste kjente ikke hverandre fra før men tar nå opp personlige problemer i gruppa, for å søke råd og støtte. Fra å være utstøtt og alene opplever de et godt samhold.
Forskningsprosjekt med NHH
Spare- og lånegruppe prosjektet har tiltrukket seg mye internasjonal interesse og anerkjennelse, kanskje spesielt fordi det er et så godt eksempel på inkludering. Disse gruppene er ikke kun for funksjonshemmede, de er for alle, men majoriteten skal ha en funksjonsnedsettelse og gruppa skal ledes av funksjonshemmede.
NHF har samarbeidet med Norges Handelshøyskole (NHH) i flere år og partene har i 2013 gått sammen om et større forskningsprosjekt på spare- og lånegruppene. Målet er å dokumentere effekten av gruppene i lokalsamfunnene og se til hvilken grad funksjonshemmedes livskvalitet er forbedret etter at prosjektet ble initiert. Med dette for øye reiste NHH og NHF til Manafwa i Uganda, et distrikt så langt urørt ift denne typen prosjekter, for å planlegge de siste detaljene for forstudien som ble satt i gang i august. I løpet av fem uker skal 1500 personer intervjues og i løpet av et par år skal personene igjen følges opp for å måle eventuell effekt av spare- og lånegruppene som vil bli introdusert i området.
