Funksjonshemmede flomofre i Malawi har mistet alt de eier og får ikke tilgang til den nødhjelpen som er igangsatt. NHFs samarbeidspartner FEDOMA har satt store ressurser inn på å sikre at funksjonshemmede blir inkludert.
Et langvarig, kraftig regnvær i det sørlige Malawi, har ført til at elven Shire, som er det eneste utløpet fra den store innsjøen Lake Malawi, har gått utover sine bredder, flommet innover land og revet med seg mennesker, hus, avlinger og husdyr. Flere enn 600 000 mennesker er drevet på flukt og har mistet alt de eier. Blant dem er nesten 8000 funksjonshemmede.
13. januar erklærte den malawiske presidenten unntakstilstand og ba verdenssamfunnet om støtte til nødhjelpstiltak. Da hadde man allerede sendt ut et stort antall båter og flere helikoptre for å redde dem som var tatt av vannmassene og startet opprettelsen av evakueringsleire for flomofrene.
Sårbare i flukten
Representanter fra den Malawiske paraplyorganisasjonen for funksjonshemmede, FEDOMA, reiste til de flomberørte områdene like etter den verste flommen. Rapportene deres vitner om at funksjonshemmede har vært svært sårbare under evakueringen. De som har overlevd, har enten hatt flaks eller hatt familiemedlemmer med kapasitet til å hjelpe. Noen har trengt å bli båret over lange avstander, under svært vanskelige forhold.
Rapportene forteller flere levende historier. En blind mann våknet om natten av at huset hans var fylt av vann og alt fløt rundt ham. Han var heldig og ble hentet av et familiemedlem, som fikk ham ut og i sikkerhet. En bevegelseshemmet mann, som var alene, ble dratt med av vannmassene og holdt på å drukne, da han tilfeldigvis kom over en kano som han greide å gripe og holde fast i, til han fikk fast grunn under seg. I likhet med alle andre, hadde disse to mistet alt de eide. For funksjonshemmede innebærer det også å ha mistet helt nødvendige hjelpemidler, som briller, krykker, høreapparat eller rullestol.
Blir ikke sett
Flomofrene er innkvartert i teltleirer og på skoler, der det deles ut blant annet mat og vann, såpe, tepper og myggnett. Matmangelen er imidlertid stor, og dårlige sanitærforhold gir stor risiko for sykdomsepidemier. Det har allerede brutt ut kolera i enkelte leire, og det er konstatert noen titalls smittede. Stemningen er desperat. FEDOMAs representanter som var i leirene, ble vitner til dramatiske og uverdige forhold.
Leirene rommer flere enn tusen mennesker. I hver leir finnes det funksjonshemmede. Det er ikke nok mat og vann til alle som oppholder seg der, og det oppstår kamper om det lille som finnes. De funksjonshemmede flomofrene taper fullstendig, de har ingen muligheter for å hevde seg i kampen og blir heller ikke prioritert. I mange leire er det en landsbyhøvding som har fått ansvaret for å dele ut forsyningene, men ingen har sikret at han er oppmerksom på at det finnes funksjonshemmede i leiren og sørger for at deres behov blir ivaretatt. I de mest utsatte leirene fant FEDOMAs utsendte funksjonshemmede som hadde oppholdt seg i flere dager uten mat.
Leirene er heller ikke tilgjengelige for bevegelseshemmede, spesielt er latrinene en utfordring. Funksjonshemmede må dermed bruke bushen som toalett, med alle de farene det innebærer. Risikoen for sykdom, insektbitt og overgrep er enorm. Situasjonen blir ikke bedre av at funksjonshemmede selv ikke kjenner sine rettigheter. De ber ikke om noe, og blir forbigått uten å si fra.
Vil sikre inkludering
FEDOMA har startet et arbeid for å sikre at funksjonshemmede flomofre får tilgang på den nødhjelpen som finnes. Arbeidet foregår både nasjonalt og lokalt og drives i samarbeid med andre organisasjoner av og for funksjonshemmede, organisasjoner som er involvert i hjelpearbeidet og myndighetene i Malawi. Arbeid er støttet av NHF med midler fra et UD-finansiert inkluderingsprosjekt drevet av Atlas-alliansen.
Den første innsatsen har dreid seg om å gjøre myndighetene og andre nødshjelpsaktører oppmerksomme på funksjonshemmedes behov. En viktige oppgave har vært å kartlegge situasjonen og beskrive det elendige, eller til og med fraværende, tilbudet denne gruppen har. Videre har det vært avgjørende å understreke for ansvarlige myndigheter og organisasjoner at funksjonshemmede må inkluderes og gi råd om hvordan inkludering kan foregå. En betydelig del av arbeidet har også dreid seg om å bevisstgjøre funksjonshemmede om hvilke rettigheter de har, slik at de selv kan kjempe for å ivareta sine behov. I tiden som kommer vil det også være et mål å overvåke at funksjonshemmede faktisk får hjelp, bistå i distribusjon av nødhjelpsartikler og koordinere inkluderingsarbeidet. Denne innsatsen vil det være stort behov for. Malawi vil være preget av flommen i lang tid framover. Det regner fremdeles, og meteorologene har varslet at det kan komme nye flommer.
Ny satsing i det internasjonale arbeidet
Funksjonshemmede, som oftest har færre ressurser å spille på enn andre, rammes uforholdsmessig hardt i forbindelse med katastrofer forårsaket av ekstremvær, krig og konflikt. FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter slår blant annet fast at funksjonshemmede skal være ivaretatt i risikosituasjoner og humanitære katastrofer, og at internasjonalt samarbeid bygger opp under inkluderingen av funksjonshemmede. Disse forpliktelsene følges imidlertid ikke opp. NHF har derfor vedtatt i sin strategi for det internasjonale arbeidet at vi skal prioritere internasjonalt samarbeid som bidrar til å sikre at funksjonshemmede blir inkludert når katastrofer oppstår.
