Verdens første konferanse om mikrofinans gikk av stabelen i Ugandas hovedstad, Kampala, i november. Konferansen bød på både personlige beretninger og forskning som viser at det er verdt å satse på funksjonshemmede i bistanden.
– Før hadde jeg ingenting, forteller Florence Adong. Hun bor på landsbygda i Uganda og bruker rullestol.
– Før gjorde jeg ingenting. Jeg hadde ingenting. Så ble jeg medlem i en “We Can Manage”-gruppe. Mitt første lån var på 50 kr. Jeg kjøpte en hane og ei høne. Fra dem fikk jeg 18 kyllinger. Mitt neste lån var på 650 kr. Jeg kjøpte en symaskin. Med inntektene fra symaskinen kjøpte jeg ei geit. Fra geita fikk jeg 16 geiter. Mitt neste lån var på 1500 kr. Jeg kjøpte ei ku og 15 kalkuner.
Nå forsørger Florence et hushold på åtte personer ved hjelp av en spare- og lånegruppe satt i gang av NHFs internasjonale avdeling, Ugandas paraplyorganisasjon for funksjonshemmede (NUDIPU) og Ugandas forbund for mikrofinans (AMFIU).
Mikrofinans for de utestengte – inkludering av funksjonshemmede
Florence fortalte sin historie på verdens aller første internasjonale konferanse om mikrofinans, funksjonshemmede og inkludering, som ble arrangert i Ugandas hovedstad Kampala den 11. og 12. november.
Til konferansen kom representanter for Verdensbanken, mikrofinansprosjekter i andre deler av verden og politiske beslutningstakere i mange land, blant annet Ugandas egen president Yoweri Kaguta Museveni.
Gjennom to dager utvekslet deltakerne idéer om hvordan vi kan forbedre og skape nye program og politiske initiativ, og ikke minst ble det vist frem forskning på at mikrofinans er en veldig effektiv måte å drive bistand på. Konferansen var så vellykket at det er planlagt en gjentakelse i 2016.
Mer for hver krone
Sammen med samarbeidspartner Norges Handelshøyskole (NHH) har NHF fått vist at mikrofinans er en form for bistand som fører med seg goder for alle parter: menneskene som deltar, organisasjonene som prosjekterer, og investorene som legger startpenger i lånekassa – alle får igjen mer for hver krone de enten bruker eller investerer sammenlignet med andre bistandsformer. Resultatene ble presentert på konferansen.
Professor Kjetil Bjorvatn fra NHH fortalte inngående om hvordan man best bør måle effektene av spare- og lånegruppeprosjekter. Blant annet er det viktig å gi prosjektene tid slik at man kan dokumentere fremgangen deltakerne får så detaljert som mulig, både økonomisk og sosialt.
Fordommene vaskes bort
Det eksisterer fremdeles mange fordommer mot og overtro knyttet til funksjonshemmede på landsbygdene over hele verden. Men når funksjonshemmede får lånt og spart penger får de vist omverdenen at de er like ressurssterke som alle andre. Derfor viser langvarig og detaljert forskning også at spare- og lånegruppene bidrar til å vaske bort både fordommer, overtro og negative holdninger og atferd.
Noen steder viser forskningen til og med at funksjonshemmede medlemmer av lokale spare- og lånegrupper har blitt blant landsbygdas fremste innbyggere, og at folk kommer til dem for å få hjelp og lære mer.
Norsk satsing i statsbudsjettet
Regjeringen har signalisert at de vil sette av 2,4 milliarder til utdanning, både i bistand og humanitært arbeid, og vil prioritere barn på flukt, jenter og funksjonshemmede. Dette er en økning på 550 millioner kroner. Regjeringen legger opp til at alle bistandstiltak skal inkludere funksjonshemmede.
