Bidrar i desperat flyktningsituasjon

Vi har vært på feltreise til Libanon og møtt funksjonshemmede syriske flyktninger med et desperat behov for hjelp og lokale frivillige som gjerne vil hjelpe.

Krigen i Syria har ført halve befolkningen på flukt. Flere millioner mennesker har forlatt landet. De hundretusenvis som har kommet til Europa og Norge er imidlertid bare en liten andel av alle dem som er på flukt. Det store flertallet befinner seg i flyktningeleire og bosettinger i Syrias naboland. I disse leirene og bosettingene finnes det funksjonshemmede som blir glemt og oversett og som ikke kommer seg videre.

Funksjonshemmede er ekstremt utsatt i krise og konfliktsituasjoner. Funksjonshemmede på flukt er betydelig mer utsatt enn andre for reduserte levekår og dårlig helse. Det å miste hjelpemidler, familiemedlemmer eller medisiner kan få fatale konsekvenser. Funksjonshemmede er også langt mer utsatt for misbruk og overgrep.

En viktig årsak til at funksjonshemmede er utsatt i krise og konfliktsituasjoner er at de ikke involveres i planlegging og gjennomføring av katastrofearbeidet. Funksjonshemmede blir svært ofte oversett når man lager evakueringsplaner, setter opp flyktningleirer, distribuerer mat, hygienepakker og klær og gir flyktninger utdannings- og jobbtilbud.

I leirene i Libanon er for eksempel toalettene plassert utenfor rekkevidde for funksjonshemmede, og bakken er så gjørmete at det blir umulig å ta seg fram utendørs. Funksjonshemmede blir dermed isolert inne i svært kummerlige boliger, uten å ha noe å gjøre, uten nødvendig behandling og uten muligheter for å livnære seg.

Ali

Ali og familien bor i en bosetting i Bekaa dalen, Libanon, med omkring 100 telt. I Syria i 2013 ble Ali skutt i nakken og ble lam på hele venstre side av kroppen. Han måtte bli i Syria i 6 måneder, men så snart han var i form til å reise flyktet de til Libanon i håp om å komme i trygghet og finne et rehabiliteringstilbud. Ali har fått tilgang til fysioterapibehandling, men de 10 behandlingene han kan få dekker ikke på langt nær behovet han har. Han har fått krykker så han skal kunne bevege seg rundt i bosettingen, men leiren ligger i en åsside og er dekket av dyp gjørme, så det er tilnærmet umulig for ham å ta seg fram.

Ali og kona har seks barn mellom 2 og 10 år. Kona jobber med jordbruk og tjener 35 kroner dagen. Barna plukker søppel og prøver å selge det de finner. Selv sammen med matkuponger og tepper de mottar fra FN, er det ikke nok til å dekke familiens behov. Ali er desperat etter å bli rehabilitert slik at han igjen kan forsørge familien. Slik situasjonen nå er, er han svært deprimert.

Hassan og Madleh

Hassan og familien er opprinnelig fra Palestina, men måtte flykte fra den palestinske flyktningeleiren i Syria i desember 2013. De kom seg til Burj el Hammoud i Libanon hvor de først bodde i en fuktig kjeller full av rotter – det var det eneste de hadde råd til.

Hassan eide tidligere en parfyme butikk i Syria og forsørget tre husstander. Nå lever familien av sine siste sparepenger. Det er ulovlig for palestinere fra Syria til å jobbe i Libanon, og det er umulig for familien å reise tilbake.

Både Hassan og datteren på 15 har elefantsyken. Når familien har penger til behandling, prioriterer de datteren. Derfor er Hassan ofte ikke er i stand til å jobbe. Kona Madleh er familiens hovedforsørger. Tungt fysisk arbeid sammen med en svært psykisk belastende situasjon, førte til at Madleh brøt sammen og måtte slutte i jobben sin. Da familien fikk flytte til en palestinsk flyktningeleir fikk hun hjelp av Norges Handikapforbunds lokale samarbeidspartnere. Madleh har fått behandling og opplever at livet er mye bedre til tross for at fremtiden er uviss. «Vi aksepterer den skjebnen Gud har gitt oss, uansett hva den er», sier hun.

Manar

Manar jobber som frivillig i en libanesisk funksjonshemmedes organisasjon. Da de syriske flyktningene kom, bestemte Manar at hun ønsket å gjøre en forskjell. Som ung kvinne satt hun isolert i hjemmet sitt, men etter å ha fått rettighetsopplæring og arbeidstrening er hun nå en viktig ressursperson i det psykososiale arbeidet blant funksjonshemmede flyktninger.

Manar er et barn av den libanesiske borgerkrigen som varte fra 1975 til 1990. Hun elsker å synge, danse og opptre og og forstår bedre enn noen hvor viktig kunst og kultur er som virkemiddel til å uttrykke følelser og opprettholde en følelse av normalitet i en veldig krevende situasjon.

Uvurderlig hjelpearbeid

Katastrofearbeid er et svært profesjonalisert felt som krever en høy grad av teknisk ekspertise. Denne ekspertisen mangler ofte funksjonshemmedes organisasjoner. Handikapforbundet bistår funksjonshemmedes organisasjoner i områder rammet av krise og konflikt, slik at de kan involvere seg i nødhjelpsarbeidet. Arbeidet rettes mot både lokale myndigheter, FN og frivillige organisasjoner. Arbeidet består blant annet av kunnskapsutvikling, så organisasjonene kan veilede nødhjelpsaktørene til å gjøre nødhjelpen effektiv og inkluderende. Med vår hjelp, kan organisasjonene utvikle gode evalueringsverktøy og sikre at informasjon blir delt og når fram. Opplysningskampanjer som skal sikre at funksjonshemmede blir inkludert i hjelpearbeidet etter katastrofer gjennom en helhetlig og bærekraftig tilnærming, er også en viktig del av arbeidet.

Handikapforbundet har 25 års erfaring fra langvarig krise og væpnet konflikt i Palestina. Med vår tids klimaforandringer og naturkatastrofer har vi også bidratt til inkluderende nødhjelpsarbeid i flere afrikanske land. Per i dag sitter vi i førersetet i det internasjonale arbeidet for å beskytte rettighetene og livene til funksjonshemmede i krise og konflikt. Og ikke bare det – foreløpig er vi ganske alene om å sikre at funksjonshemmede får den hjelpen de trenger.

Nesten 60 millioner mennesker er nettopp nå på flukt fra krig, konflikt og naturkatastrofer verden rundt. Nærmere 20 prosent er funksjonshemmede. Likevel mener 92 prosent av humanitære virksomheter at funksjonshemmede ikke er godt nok ivaretatt i katastrofearbeid. Dette er helt uakseptabelt og krever umiddelbar handling.