Våren 2014 reiste forbundsleder Arne Lein til Uganda og besøkte NHFs samarbeidspartner NUDIPU. I dette reisebrevet forteller han om en reise som gjorde inntrykk.
NHF har vært lenge i Uganda. Og er det noe som preger bistandsarbeidet i Handikapforbundet, så er det nettopp langsiktighet. Vi vet at det tar lang tid både å bygge opp en organisasjon og opparbeide tillit i de organisasjonene og miljøene som vi inngår samarbeid med.
Utenfor samfunnet
Det er spesielt å komme til Afrika og en helt annen kultur. Det er andre lukter, andre smaker og andre farger. Det som imidlertid gjorde sterkest inntrykk på meg, og som først og fremst sitter igjen, er alle møtene med mennesker.
Uganda er ingen velferdsstat, slik vi kjenner dette begrepet. Arbeidsledigheten er høy, korrupsjonen omfattende og utdanningsnivået lavt, selv om levestandarden i aller høyeste grad er på veg oppover. Har du en funksjonsnedsettelse, er du utenfor samfunnet. Det finnes ingen tilbud og du blir sittende alene, dersom du selv eller de omkring deg ikke tar tak.
Spare- og lånegrupper skaper selvstendighet
NUDIPU er en paraplyorganisasjon bestående av mange organisasjoner av funksjonshemmede. Der vi i Norge har bevegelseshemmede som primær målgruppe, inkluderer vårt internasjonale samarbeid alle typer funksjonsnedsettelser og deres organisasjoner. På samme måte som NHFs arbeid i Norge, dreier NUDIPUs arbeid i Uganda seg om å sikre at mennesker med funksjonsnedsettelse blir likestilt med alle andre. Arbeidsformene er svært ulike, innholdet i arbeidet er ganske forskjellig, men målet er det samme: å bygge samfunn og strukturer som fører til at personer med nedsatt funksjonsevne kan leve selvstendige liv, hvor de selv har kontrollen, får være en naturlig del av samfunnet og bidra med de ressursene som den enkelte har i kraft av å være seg selv.
Blant de mange aktivitetene NUDIPU driver, er spare- og lånegrupper. I et område, eller grend ville kanskje vi sagt i Norge, samles om lag 30 personer til en slik gruppe. Gruppa sparer penger og låner til hverandre. Slik kan medlemmene i gruppa få råd til å kjøpe ei ku, en gris eller frø til noen planter. Når den som har lånt penger får solgt sine produkter på det lokale markedet, betales gjelda tilbake og en ny i gruppa kan komme i gang med sin aktivitet.
Tillit og respekt
Vi var innom flere slike grupper. Et sted kom vi noen minutter etter at møtet hadde startet og ble avkrevd et straffegebyr. Reglene tilsier at alle må komme presis, og reglene gjaldt også for oss. Gruppa hadde i fellesskap innført ulike gebyrer for forseelser. Dyrest var det å bli tatt for å snakke nedsettende om et annet medlem i gruppa, det ville de ikke ha noe av.
I front av rommet satt styret, med en metallkasse med tre låser foran seg. Nøklene til låsene var gitt til tre medlemmer i gruppa, og nøklene skulle oppbevares adskilt. Om to av medlemmene ble sett sammen utenom de ukentlige samlingene, ble den ene fratatt nøkkelen. En effektiv metode for å forhindre korrupsjon. I kassen var også gruppas protokoller og den enkeltes spareplaner skrevet ned. Alt var synlig, hele gruppa hadde innsikt i hva som skjedde, virksomheten var totalt transparent og bygget på gjensidig tillit og respekt. Gruppa kontrollerte seg selv. De forvaltet hverandres penger, de lånte av hverandre, de hjalp hverandre framover. Alt materiellet, metallkassa, protokollene og medlemmenes «bankbøker», hadde gruppa selv kjøpt. NUDIPUs bistand består av råd og veiledning. Det er også den delen av arbeidet NHF bidrar til.
Nå stopper drosjene
En annen gruppe vi var innom, hadde holdt på noe lengre tid. Vi stilte noen av deltakerne spørsmål om hva det hadde betydd for dem å være med i denne gruppa. En kvinne, antagelig omkring 50, reiste seg og fortalte at tidligere kjørte «drosjene», som fungerer som våre busser, bare forbi henne og enset henne ikke. Hun hadde ikke noe å betale med og var derfor uinteressant for dem. Nå som hun hadde klart å komme i gang med aktiviteter som gav inntekt, stoppet drosjene for henne og tilbød henne å sitte på. Hun var blitt en del av samfunnet i grenda, hun hadde fått tilbake sin stolthet og levde likestilt med de andre i samfunnet.
Et tilbud som vokser
Da vi var i Uganda i februar var det dannet rundt 700 spare- og lånegrupper. Før sommeren var det etablert 800. Når dette reisebrevet trykkes, er tallet trolig over 1000. I hver gruppe deltar det om lag 30 personer. Nye grupper og deltakere kommer stadig til. Til sammen blir det et stort antall mennesker som får hjelp til komme i gang og ta del i et fellesskap og samarbeid som gir styrke.
