Funksjonshemmede har rett til å få innfridd sine menneskerettigheter, på lik linje med alle andre samfunnsborgere.
I Norge er det forbudt å diskriminere funksjonshemmede, men virkeligheten er en annen.
- Vi møter ofte en holdning om at vi har andre behov enn folk flest.
- Vi blir sett på som syke og omsorgstrengende, sum brukere og ikke som vanlige borgere i samfunnet, med rettigheter og plikter.
- Lovverket beskytter ikke godt nok mot diskriminering.
- Det er store kommunale forskjeller med tanke på tjenester og tilbud, som f.eks. BPA.
- Vi blir hindret i å leve frie liv og delta på lik linje med andre i utdanning, arbeid, kultur og samfunn.
- Samfunnet er i liten grad universelt utformet.
- 80 % av grunnskolene er ikke tilgjengelige for elever i rullestol.
- 64 % av unge bevegelshemmede har bare grunnskole, dvs fullfører ikke videregående skole, mot 27% i befolkningen for øvrig.
- Mange funksjonshemmede elever og studenter blir møtt med at de ikke trenger utdanning, de som likevel ikke skal ut i jobb.
- 43 % av funksjonshemmede er i jobb, mot 74% i befolkningen for øvrig.
- 105 000 funksjonshemmede som ønsker jobb står utenfor arbeidslivet.
- Funksjonshemmede jobbsøkere har bare halvparten så stor sjanse til å bli innkalt til jobbintervju, som andre jobbsøkere med nøyaktig like kvalifikasjoner.
- 90 % av privatboligene er ikke tilgjengelig for rullestolbrukere.
- 13 % av offentlige bygg har universelt utformet inngangsparti.
- 10 % av bussholdeplassene langs riksveiene er universell utformet.
- 8 % av togstasjonene er universelt utformet.
- 40 % av funksjonshemmet ungdom var fornøyd med livet, mot 75 % for andre unge.
- 70 % som har BPA oppgir at de må nedprioritere sosialt liv pga for få tildelte timer.
- 30 % må nedprioritere grunnleggende behov, som dusjing og tannpuss
- 40 % av avslagene kommunene gir om BPA blir omgjort av fylkesmannen.
- 1 av 3 funksjonshemmede har opplevd hatytringer.
- Det er et stort demokratisk underskudd i Norge, hvor knapt en synlig funksjonshemmet er representert i styrende organer.
Dette er alvorlige tall og viser en grov urett og et systematisk utenforskap. Det er diskriminering og betyr at Norge bryter menneskerettighetene overfor en stor gruppe mennesker.
Funksjonshemmedes menneskerettighetskonvensjon CRPD handler om de universelle rettighetene alle mennesker har. Det handler ikke om andre rettigheter, men om de samme rettighetene som andre har, til å få dekket våre grunnleggende behov.
Menneskers grunnleggende behov er de samme, uavhengig av hvilke fysiske forutsetninger vi har. Ernæring, tak over hodet, trygghet fra vold, det å være sosial og kunne bruke egne ressurser. Vi har alle mye vi ønsker for å leve livene våre – familie, barn, venner, søsken, kjærester, ferie og reiser, jobb og skole. Drømmer, bekymringer og mål. Men så møter vi som er funksjonshemmet hindringer i hverdagen som stopper oss fra å leve våre liv. Vi har ikke spesielle behov, men vi blir hindret i å få behovene våre dekket.
Funksjonshemmedes menneskerettighetskonvensjon (CRPD) beskriver hvordan funksjonshemmedes rettigheter skal ivaretas på flere områder. Den handler om å sikre like muligheter for alle.
I Norge er det ulovlig å diskriminere funksjonshemmede og alle, uavhengig av funksjonsevne, skal ha de samme mulighetene. I virkeligheten møter funksjonshemmede mange fordommer og blir forskjellsbehandlet og utestengt fra de viktigste samfunnsarenaene.
Det trenger ikke være sånn! Disse hindringene er skapt av mennesker og kan endres av oss. Vi må bare ville det nok, og faktisk gjøre det. Vi må satse på mangfold og likestilling. Vi må jobbe for at vi alle bidrar til de samfunnsendringene som trengs. I skolen og i arbeidslivet, i politikken og kulturlivet, i transportsektoren og samfunnet generelt.
