Daniela Gutierrez Rodriguez elsker å være aktiv, så lenge kroppen og samfunnet tillater det.
Tekst og video: Helge Olav H. Ramstad
Foto: Knut Egil Wang
– Jeg har så mye energi hele tida – det er så mye jeg vil gjøre. Jeg pleier å gå ut med venner og deltar på kurs og konferanser, sier Daniela Gutierrez Rodriguez.
Vi møter henne i pausen under et prosjektlederkurs i regi av Frivillighet Norge. Hun er aktiv i flere frivillige organisasjoner, blant annet Mental Helse Ungdom og Norges Handikapforbund.
– Men det kan være veldig utfordrende. Jeg må bruke rullator eller rullestol, og noen ganger kan jeg ikke bevege meg.
Hun beskriver hvordan utilgjengeligheten der vi ferdes, hindrer funksjonshemmede i å leve slik de vil.
– En annen ting er folks holdninger, hvordan folk ser oss og snakker til oss. Møter de noen i rullestol, ser de rullestol og ikke personen. Møter de noen med ADHD, ser de ikke bakenfor at det er en person som «ikke kan holde seg i ro».
Blant de viktigste kampsakene for funksjonshemmede trekker Daniela frem personlig assistanse, der tilbudet varierer veldig fra kommune til kommune.
Med brukerstyrt personlig assistanse (BPA) kan funksjonshemmede selv bestemme hva vi skal assisteres med, hvem som skal assistere oss og når og hvor vi skal ha assistanse. Med funksjonsassistanse har du de samme mulighetene også på jobb.
– I én kommune kan det være enkelt å få BPA eller funksjonsassistanse, men i en annen kommune blir du plassert på sykehjem, sier Daniela, som er vant til å måtte klage for å få innfridd rettighetene sine.
– Istedenfor å bruke energi på å klage, kunne jeg brukt energien på å gå på skolen, lage middag til meg selv, være ute sammen med vennene mine. Når vi trenger noe, er det forferdelig at andre får bestemme over vårt liv. Vi har nesten ikke de samme rettighetene som andre!
