Tekst: Helge Olav H. Ramstad
Foto: Knut Egil Wang
– Jeg føler absolutt ikke at jeg får deltatt i samfunnet slik jeg vil, sier Jan-Egil Aasterud.
34-åringen er glad i quiz og brettspill, er med i vinklubb og deltar på vinsmakinger. Akkurat nå gleder han seg over at det snart er jul; endelig kan han høre på julemusikk og drikke julebrus igjen! Men samtidig føler han på frihetsbegrensningen i å måtte bruke mye tid og energi på å planlegge og bekymre seg for om han kommer inn eller frem dit han vil.
– Sånn er det nå, nesten uansett hva det er jeg skal. Skal jeg noe, må jeg alltid ha et forbehold om at det ikke er noe som fysisk hindrer meg fra å delta, sier Jan-Egil.
– Det er slitsomt og veldig demotiverende og alltid måtte kontakte restauranter, barer, kafeer, konsertlokaler, barnehager, skoler, legekontorer eller arbeidsplasser for å spørre om de er tilgjengelige for rullestol. Som tolk sendes jeg mye rundt på mange rare steder, og en altfor stor del av arbeidstida mi går til å prøve å finne ut om jeg får gjort jobben min eller ikke.
Jan-Egil Aasterud er tolk for døve, hørselshemmede og døvblinde. Han er mest skrivetolk, som kan sammenlignes med å direkte-tekste TV-programmer, bare at han er til stede i situasjonen han tolker i. Det kan for eksempel være en legetime, forelesning eller en stor konferanse.
Samfunnsdeltakelse er for Jan-Egil å ha muligheten til å gjøre det man vil, gå dit man vil, jobbe med det man vil uten å måtte bruke for mye energi på hvordan man kan få det til.
– Jeg vet ikke om det jeg føler på selv, er det som gjelder alle funksjonshemmede. Men jeg tror det er viktig at vi fortsetter å være sinte, at vi fortsetter å snakke om funksjonshemmedes kamp i et menneskerettighetsperspektiv. Å kjempe for universell utforming er også viktig, for kommer vi ikke fysisk inn der ting skjer, får vi heller ikke påvirket og kjempet frem andre endringer.
