Da Mikkel Øyen utdannet seg på 90-tallet, ble han anbefalt IT. Han er verken datainteressert eller har spesielt god teknisk innsikt, ifølge han selv.
– Det som den gangen het Aetat, mente at IT passet godt for oss funksjonshemmede. Jeg vet ikke om mange funksjonshemmede IKT-arbeidere i dag, sier skolebibliotekaren.

Tekst og video: Helge Olav H. Ramstad
Foto: Knut Egil Wang

Å være til nytte er én side av det å jobbe. En annen side er det å kunne bruke evnene sine og dyrke interessene sine. Mikkel Øyen er litteraturinteressert og har vært det siden han selv gikk på skolen. Han er bibliotekar, og snart gir han også ut sin første bok.
– Hva vil det si å være nyttig? Er det at du klarer å stå opp om morgenen og være på jobb klokka 8 eller at du skaper noe, spør han retorisk.

– Jeg vil delta i samfunnet på lik linje med alle andre. Det vil også si at hvis jeg vil søke meg til et annet sted, en annen by, skal ikke det være vanskelig. Men nå er det slik at støtten du har der du bor, ikke nødvendigvis følger deg hvis du flytter, sier Mikkel Øyen.

Ved siden av jobben som skolebibliotekar er Mikkel Øyen formidler i Norges Handikapforbunds prosjekt Funkiskompetanse. Der gir han ansatte i kultursektoren innblikk i hva det vil si å være funksjonshemmet og hvilke barrierer funksjonshemmede møter i samfunnet.

– Utestengelsen fra ulike samfunnsarenaer starter veldig tidlig, noen ganger allerede i barnehagen. I skolen har vi eksempler på at funksjonshemmede elever ikke får være med på klasseturer eller på klassebildet. Noen funksjonshemmede elever blir plassert i et annet rom enn klassen og får holde på med det de vil. Det er kanskje gøy der og da, men de får ikke den sosiale kompetansen, sier han.

– Vi må sørge for å gjøre dette mer synlig, slik vi for eksempel gjør gjennom Funkiskompetanse. Vi funksjonshemmede blir ikke sett på som en diskriminert gruppe, slik andre minoriteter blir, for i folks øyne blir vi tatt vare på av helsevesenet. Derfor blir folk overrasket når det er så mye sinne i denne debatten.
Mikkel Øyen skjønner godt at mange funksjonshemmede ikke orker å ta kampen.
Hvis vi protesterer mer og går mer ut i media og snakker om hva som skjer, tenker jeg det er en god start, sier han.