NHF Oslo var til stede da forskningsstiftelsen FAFO lanserte rapporten «Summen av de stadige påminnelser – funksjonshemming, mikroaggresjon og helse». Der kommer det fram at 6 av 10 personer med funksjonsnedsettelser har opplevd mikroaggresjon, og at mennesker med synlige funksjonsnedsettelser er blant de mest utsatte.
Hva er mikroaggresjon?
Mikroaggresjon handler om små, tilsynelatende uskyldige kommentarer eller handlinger som, når de gjentas regelmessig, kan oppleves som nedverdigende, sårende og negative påminnelser om å være annerledes, ifølge forskningsleder Terje Olsen og forskningsassistent Gunhild Frisell ved FAFO. De samlende virkningene over tid kan være betydelige og blant annet gå utover den psykiske helsen til de som blir utsatt for det. Det kan handle om overdreven ros, uønsket hjelp eller å bli ignorert.
Personer med funksjonsnedsettelser og/eller kroniske sykdommer er blant dem som rammes, og hittil har vi visst lite om omfanget og virkningene for den enkelte.
Forskerne har hatt et utvalg på 1017 personer mellom 18 og 35 med funksjonsnedsettelser i Norge som har svart på et spørreskjema, og de har intervjuet 12 personer som selv har opplevd mikroaggresjon.
Typer av mikroaggresjon
– Funksjonshemmede møter fordommer og diskriminering hver eneste dag, men det er ikke alltid det gjenkjennes når det skjer, sa generalsekretær Ingvild Østli i Unge funksjonshemmede på rapportlanseringen. – Hendelser og bagateller som kan virke ubetydelige, kan få konsekvenser. Derfor er det viktig med en rapport som gir oss tall og noe håndfast å forholde oss til.
Rapporten opererer med fire hovedkategorier av mikroaggresjon:
- Hjelpeløshet: utsagn som forteller at folk ikke kan klare seg selv
- Minimering: at folk ikke anerkjenner opplevelsen av det å leve med en funksjonsnedsettelse
- Fornektelse av personlighet: at folk ignorerer at en person er mye mer enn funksjonsnedsettelsen
- Annengjøring: kommentarer som gir en følelse av at man er unormal
59 prosent av de spurte opplever mikroaggresjon. Noen opplever det mye, mens andre opplever det litt. Flesteparten i utvalget svarte de opplevde mest av typen minimering, deretter hjelpeløshet, annengjøring og til slutt fornektelse av personlighet. Eksempler på minimering kan være:
«Folk oppfører seg som om tilrettelegging knyttet til min funksjonsnedsettelse er unødvendig»
«Folk bagatelliserer funksjonsnedsettelsen min, eller sier at det kunne vært verre»
«Folk aksepterer ikke at jeg har en funksjonsnedsettelse fordi den ikke er synlig».
Personer med lavere utdanning, og personer mellom 16 og 26 år, opplever mer mikroaggresjon enn de med høyere utdanning. Personer med mobilitetsvansker, kognitive funksjonsnedsettelser, lærevansker, autisme, Asperger og Tourettes opplever flere mikroaggresjoner sammenlignet med personer med ADHD og kroniske sykdommer.
Konsekvenser av mikroaggresjon
Studien viser at det er en sammenheng mellom psykiske helseproblemer som angst og depresjon og mikroaggresjon, fortalte Gunhild Frisell fra FAFO.
-Flere rapporterer at de opplever symptomer som ligner depresjon og angst. De unngår offentlig transport, selskaper og/eller dropper ut av skole og arbeidsliv. Noen har søkt behandling i spesialisthelsetjenesten eller blitt innlagt. Kommentarene kan gi følelse av verdiløshet. Noen begynner å tro på de negative holdningene de møter og ser seg selv gjennom samme linse med en følelse av at de ikke hører til eller er annenrangs borgere. Selv om ingen har sagt det direkte, blir summen av mange små hendelser til en følelse av at man er utenfor fellesskapet. For noen blir denne følelsen også til en drivkraft for personlig vekst og engasjement for å bekjempe fordommer og dårlige holdninger
Hva kan vi gjøre?
Forskningsleder ved FAFO, Terje Olsen, sier rapporten fanger opp noe som vi ikke får når vi snakker om strengt definerte termer som hatprat og diskriminering. – Mikroaggresjon handler om holdninger som vi ikke tenker på, fordi det er så normalisert at vi ikke tenker over at vi reproduserer det. Mikroaggresjon kan også være godt ment, men er likevel sårende. Dette er det viktig at vi er klar over.
Monica Haugen, psykolog, Mio BPA og leder i AMC-foreningen, sa at rapporten må spres i alle organer som har med mennesker å gjøre. – Dette er ikke bare et individuelt problem, men et samfunnsproblem. Vi må se på strukturene og hvor disse holdningene kommer fra.
Likestillings og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon var også til stede på lanseringen, og mener funnene er alvorlige. – Det å jobbe for funksjonshemmedes rettigheter og mot diskriminering er en av ombudets viktigste satsninger nå, sa Thon.
Studien ble gjort i samarbeid med Unge funksjonshemmede og er finansiert av Stiftelsen Dam. Du kan laste ned hele FAFOs rapport og se opptak av rapportlanseringen her
Summen av de stadige påminnelser | Fafo-rapport 2024:32
Her er sending med tegnspråk:
Mikroaggresjon: Små kommentarer setter spor (fafo.no)
