Logoer og terningkast
Vil du vite hva de politiske partiene vil gjøre for å hindre diskriminering og skape likestilling for funksjonshemmede? Vi har lest partiprogrammene og trillet terninger på dem.

I sommer har vi trålet partiprogrammer for å finne ut hva partiene vil bidra med for å sørge for mangfold og likestilling. Vår analyse viser at mange partier har beveget seg et stort skritt i riktig retning, men ingen er helt i mål. Noen er imidlertid klart bedre enn andre. Øverst på pallen står MDG, mens Høyre kommer dårligst ut.

Vi trenger en ny politikk!

Selv om det politiske Norge har en tydelig visjon om et samfunn for alle, uten diskriminering av funksjonshemmede, blir vi funksjonshemmede utestengt fra alle de viktigste samfunnsarenaene, som skole og arbeidsliv, kollektivtransport og boligmarked, kultur, fritid og politikk. Vi blir hindret i å leve livene våre fordi vi ikke får innfridd vår rett til likeverdig deltakelse. Vi blir først og fremst oppfattet som syke eller brukere, og ikke som fullverdige borgere og ressurser for samfunnet. Det fører i praksis til et utenforskap som må motvirkes med likestillingspolitikk.
Politikken om oss har først og fremst dreid seg om helse- og sosialpolitikk, og ikke om likestilling. Nå er det avgjørende at fokus flyttes og samfunnet endres! For å lykkes med det, trengs det politisk vilje og klare forpliktelser fra de politiske partiene. Vi trenger en ny politisk retning for Norge!

Vår partiprogramanalyse – fire hovedsaker

For å finne ut hva de ulike politiske partiene vil bidra med likestillingspolitisk, har vi tatt en gjennomgang av partiprogrammene for valgperioden 2021 til 2025. Vi har valgt ut fire hovedsaker av stor betydning for funksjonshemmedes likestilling og vurdert hvordan de ni partiene som i dag er representert på Stortinget har programforpliktet seg i disse sakene. Vi har satt tydelige krav til hver av sakene. I vår vurdering vektlegger vi at partiene må gi klare og tydelige løfter – fine, generelle formuleringer er ikke nok.
De fire sakene vi ønsker å se klare politiske forpliktelser på i kommende periode, er:

1At partiene knytter funksjonshemmede tydelig til sin likestillingspolitikk, og anerkjenner at funksjonshemmedes rett til likestilling og likeverdig deltakelse på alle samfunnsområder er et spørsmål om menneskerettigheter.

2At FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) blir innlemmet i den norske menneskerettighetsloven. Det vil dessuten være positivt om partiene forplikter seg til å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang, og at man vil oppheve de norske tolkningsunntakene i konvensjonsteksten.

3At partiene fastsetter tidsfrister for når Norge skal være universelt utformet, og at man gir prioritet til universell utforming av grunnskoler (retten til å gå på nærskolen), og alle andre utdanningsinstitusjoner.

4At partiene forplikter seg til å gjøre Borgerstyrt Personlig Assistent (BPA) til et likestillingsverktøy, og at BPA lovfestes og finansieres som en statlig ordning, utenfor helselovgivingen./p>

I tillegg har vi tatt med summen av andre tiltak som særlig retter seg mot likestilling eller velferdspolitikk overfor funksjonshemmede. Det kan være tiltak som er knyttet til fritid, utdanning, arbeid, bolig, samferdsel osv.

 

Vinneren ble MDG!

Logo MDG

Kort fortalt: Øverst på pallen troner MDG, som vi har gitt terningkast 5. De har imidlertid mer å gå på og får ikke full pott fra oss.

 

Terningkast 4
Logo Ap  Logo Rødt   Logo Sv
På andreplass finner vi Arbeiderpartiet, Rødt og SV, som alle har fått terningkast 4.

 

Terningkast 3
Logo Sp
Senterpartiet når ikke helt opp til de øvrige rødgrønne partiene, men ender opp med en treer i vårt terningkast.

 

Terningkast 3
Logo Krf
Til tross for dårligere poengskår har vi også valgt å gi KrF en treer, fordi de ble det klart beste partiet på borgerlig side.

 

Terningkast 2
Logo Venstre  Logo Frp
Venstre og FrP får terningkast to.

 

Terningkast 1
Logo Høyre
Dårligst ut kommer Høyre med terningkast 1.

 

Dermed ser vi at de to største partiene markerer seg i hver sin ende av skalaen. Vi er glade for å se at landets største parti, Arbeiderpartiet, har programfestet viktige tiltak i likestillingspolitikken for funksjonshemmede. På den andre siden er vi skuffet over at det nest største partiet, Høyre, ikke innfrir på noen av de fire sakene vi synes er viktigst ved årets valg.

Ingen partier får en sekser på terningen fra oss – det er fortsatt MYE å gå på for alle partier.

Sju av ni vil gjøre menneskerettighetskonvensjonen til norsk lov

I vårt krav om tydelighet og vilje i likestillingspolitikken kommer AP, MDG og Rødt best ut. Dårligst ut kommer Høyre og FrP.

Når det gjelder CRPD er det gledelig at 7 av 9 partier forplikter seg til å gjøre FN-konvensjonen om funksjonshemmedes menneskerettigheter til norsk lov, slik det er gjort for de tre andre diskrimineringskonvensjonene.

I inneværende periode så vi at regjeringskonstellasjonen gjorde at 2 partier (V og KrF) gikk bort fra sitt løfte til velgerne, og sto sammen med partiene (H og FrP) som ikke ønsket å gjøre CRPD til norsk lov. Når det gjelder forpliktelsene om CRPD for kommende periode er det MDG som kommer best ut i vår vurdering, mens Høyre og FrP kommer dårligst ut, siden ingen av dem vil gjøre CRPD til norsk lov.

De rødgrønne best på universell utforming

Når det gjelder kravet om å gjøre Norge universelt utformet er det kun AP, SV og SP som setter tidsfrister i sine programmer. AP kommer best ut, mens Høyre og Venstre kommer dårlig ut. FrP er det eneste partiet som får minuspoeng fordi de ønsker å reversere kravene om universell utforming i deler av boligpolitikken.

FrP best på BPA

Logo Frp

I politikken for å styrke BPA er det FrP som markerer seg mest positivt. Mange partier har generelt gode formuleringer om BPA, men de er lite forpliktende. En årsak til partienes tilbakeholdenhet kan være at de avventer BPA-utvalgets innstilling som er varslet ved årsskiftet 2021-2022.

I andre saker er det stor variasjon blant partiene om hva de vektlegger. Et par tema som er fremme i flere av partiene er styrking av TT tjenesten som en nasjonal ordning, og ulike måter å styrke innsatsen for å åpne arbeidsmarkedet bedre for funksjonshemmede. MDG og Rødt kommer best ut, mens Venstre og Høyre atter en gang kommer dårligst ut.

Vurderingskriterier og metode

Vår vurdering er, som beskrevet over, basert på fire hovedsaker med spesifiserte krav i hver sak. Dette har vært utgangspunktet for både hva vi har lett etter i programmene og for den vurderingen vi har gitt partiene. Partiene har fått opptil fem poeng for hver sak, og det har også vært mulig å få minuspoeng. Til sammen har det vært mulig for partiene å oppnå totalt 25 poeng.

Tre av våre interessepolitiske rådgivere har, uavhengig av hverandre, lest programmene og satt sine poeng. Sluttresultatet er beregnet som gjennomsnittet (avrundet til nærmeste hele tall) av de tre rådgivernes vurderinger.

Til slutt har vi regnet om poengsummene til tall på terningskalaen. Tabellen nedenfor viser hvilke poenger og summer de ulike partiene har fått, per sak og totalt, og terningkastene vi har gitt dem.

NHFs krav til partiprogrammene for perioden 2021 – 2025:

LIKESTILLING

At partiene knytter funksjonshemmede tydelig til sin likestillingspolitikk, og anerkjenner at funksjonshemmedes rett til likestilling og likeverdig deltakelse på alle samfunnsområder er et spørsmål om menneskerettigheter. Det kan gis tillegg om likestilling knyttes til BPA og/eller CRPD.

MENNESKERETTIGHETER

At FN konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) blir innlemmet i den norske menneskerettighetsloven. Det vil dessuten være positivt om partiene forplikter seg til å ratifisere tilleggsprotokollen om individklageadgang, og at man vil oppheve de norske tolkningsunntakene i konvensjonsteksten. Det kan gis tillegg for ratifikasjon av tilleggsprotokollen og/eller fjerning av de norske tolkningserklæringene og/eller styrking av vergemålsloven/beslutningsstøtte.

UNIVERSELL UTFORMING 

At partiene fastsetter tidsfrister for når Norge skal være universelt utformet, og at man gir prioritet til universell utforming av grunnskoler (retten til å gå på nærskolen), og alle andre utdanningsinstitusjoner. Det kan gis tillegg for forpliktende formuleringer om universell utforming på andre områder.

BPA

At partiene forplikter seg til å gjøre Borgerstyrt Personlig Assistent (BPA) til et likestillingsverktøy. Det gis tillegg for at BPA lovfestes og finansieres som en statlig ordning, utenfor helselovgivingen. Det kan også gis tillegg for andre nye viktige tiltak for å styrke BPA.

ANDRE TILTAK

Det gis poeng for andre forpliktende tiltak som NHF synes er viktig, f.eks. innen velferd, helse, samferdsel, skole m.m.

FORUTSETNINGER

Generelle, hyggelig formuleringer gir i seg selv ikke poeng. Det er forpliktende formuleringer og konkrete løfter som skal gis poeng.

Innfrielse av hovedkravet skal i utgangspunktet gis 3 poeng. Det kan selvsagt være gradsvurderinger.

Det kan maksimalt gis 5 poeng for hvert krav. Det kan gis minuspoeng dersom partiprogrammet foreslår tiltak som reduserer allerede opparbeidede rettigheter.

Poengfordeling og terningkast per parti:

   MDGAPRødtSVSPKrFVFrpHSUM

Terningkast

544433221
Funkispolitikk = likestillingspolitikk44432221123
Funksjonshemmedes menneskerettskonvensjon skal bli norsk lov53444440027
Tidsfrister for universell utforming, med skolene som førsteprioritet3534320-1119
BPA (brukerstyrt personlig assistanse) skal være et likestillingsverktøy31133214119
Andre tiltak43432212021
SUM POENG =191616161411763108
SUM% =78%65%65%65%56%45%26%22%11%48%

Hovedbildet – et skritt i riktig retning, men langt igjen

Historisk har det vært vanlig for partiene å knytte politikk og tiltak for funksjonshemmede til helse-, sosial- og velferdstjenestene. I partiprogrammene for perioden 2021 til 2025 registrerer vi en klar trend bort fra den tradisjonelle medisinske tilnærmingen overfor funksjonshemmede, til en menneskerettslig forståelse med klarere anerkjennelse av at diskriminering og utenforskap for funksjonshemmede skyldes manglende rettigheter knyttet til likestilling og likeverdige deltakelsesmuligheter.

Ser man vår vurdering under ett, var det mulig for hvert parti å oppnå 25 poeng, men partienes faktiske skåringer varierer fra 19 som beste, til 3 som dårligst. Det betyr at partiene er svært forskjellige, både på sin likestillingspolitikk for funksjonshemmede, og i de sakene som fremstår som viktigst for NHF i kommende periode.
For alle 9 partiene var det mulig å oppnå samlet 225 poeng. Det faktiske resultatet ble 108 poeng. Kun to ganger ble det gitt «full pott», dvs. 5 poeng, på våre krav. MDG fikk «full pott» om CRPD, og AP fikk «full pott» om universell utforming.

Det er med andre ord fortsatt en lang vei å gå før vi kan si at partiene fullt ut har tatt inn over seg nødvendigheten av et tydelig paradigmeskifte i synet på funksjonshemmede og i likestillingspolitikken. Samlet sett mangler det fortsatt mye på en tydelig og offensiv politikk for å fremme funksjonshemmedes menneskerettigheter og likestillingskamp. Likevel, enkelte partier har kommet vesentlig lengre i sine holdninger til funksjonshemmede borgere og våre krav om rettferdighet og likestilling. Det kan bidra til å gjøre valgets kvaler mindre for den enkelte velger.

Poengskår for ulike regjeringsalternativer

Om vi ser vår undersøkelse av partienes programmer i relasjon til de regjeringsalternativene som synes å være mulige, er det et interessant bilde som tegner seg.

Regjering med parlamentarisk flertall fra AP, SP, SV, MDG og Rødt 81 poeng

Regjering utgått av AP, SP og SV 46 poeng

Regjering med parlamentarisk flertall fra H, Krf, Venstre og FrP 27 poeng

Regjering utgått av H, Krf og Venstre 21 poeng

 

Ditt valg!

Når du skal gjøre ditt valg, må du selvsagt gjøre en totalvurdering basert på dine egne ideologiske og personlige preferanser. Vår vurdering tar kun utgangspunkt i likestillingspolitikken for funksjonshemmede, og legger hovedvekten på fire utvalgte saker som vi mener er særlig viktige.

Vi er også opptatt av å se på mer enn bare vilje til forpliktende programformuleringer og se tilbake på hvilke erfaringer vi har gjort oss med de ulike partiene, og ikke minst med tanke på styrkeforholdet partiene imellom. Realpolitisk er det forskjell på verdien av et godt løfte fra et parti med liten innflytelse og et tilsvarende godt løfte fra et stort parti med stor innflytelse.

Det er velgerne som avgjør hvordan valgresultatet blir, og derved også sammensettingen av Stortinget og hvilken regjering landet får. Det kan falle ut partier, og nye kan komme til. Resultatet får vi ikke før etter valgdagen den 13. september.

Vi har forsøkt så objektivt som mulig å gi deg en større innsikt i hva partiene sier de vil i saker NHF anser som særlig viktige for funksjonshemmedes likestilling. Bruk det som en veileder for ditt eget valg. Alt vi kan gjøre er bare å ønske deg et godt valg, og satse på at vi nå får et Storting som vil ta funksjonshemmedes menneskerettigheter på alvor og realisere et likestilt samfunn.
Vi i NHF vil gjøre det vi kan for å få våre saker på dagsorden i valgkampen, og ikke minst vil vi jobbe hardt for å få våre saker tydelig og forpliktende inn i regjeringsplattformen, uansett hvem som danner regjering til høsten. Og sist, men ikke minst; NHF vil i de kommende fire årene følge nøye med på hvordan partiene følger opp sine løfter, både i Storting og i Regjering.

Godt valg!

Oppsummering