Før Aili Kirste Arntzen fikk personlig assistanse, måtte mannen hennes assistere henne. Nå kan han være partner istedenfor pleier!
Tekst: Helge Olav H. Ramstad
Foto: Knut Egil Wang
– Selv om jeg ikke jobber nå, bidrar jeg til samfunnet, sier Aili Kirste Arntzen.
29-åringen sto på fjerdeplass på lista til Partiet Sentrum i Bergen ved kommunevalget sist høst. Hun er aktiv i Norges Handikapforbunds Ungdom, Mental Helse Ungdom og i flere andre organisasjoner.
– Enten du jobber, studerer, går på skole eller i barnehage, om du driver med idrett eller har ulike verv, deltar du i samfunnet og påvirker med alt du gjør. Og jeg deltar som en selvstendig person.
Brukerstyrt personlig assistanse, BPA, bidrar til at Aili nettopp kan leve selvstendig. Med BPA kan funksjonshemmede selv bestemme hva vi skal assisteres med, hvem som skal assistere oss og når og hvor vi skal ha assistanse.
– Assistensen gjør det mulig for meg å lage mat, reise, drive med politikk og delta på rugbytreninger. En av de sprøeste tingene jeg har gjort etter jeg fikk BPA, er å hoppe i fallskjerm på Ekstremsportveko på Voss, for å vise at alt går an! Jeg har høydeskrekk, så et øyeblikk angret jeg på at jeg sa ja. Men nå vil jeg absolutt gjøre det igjen!
Adrenalinkicket som hun fikk av å hoppe, ga mersmak, så hun begynte med rullestolrugby.
– Hva skal til for at flere funksjonshemmede skal få leve slik de vil?
– Jeg vil svare tilrettelegging for et selvstendig liv, selv om det er et veldig bredt tema. BPA er for eksempel veldig viktig for veldig mange. Litt av problemet, slik det er i dag, er at kommunen legger opp til at partneren eller familien skal bistå, slik da du trenger færre assistansetimer. Saksbehandleren spør: «Kan ikke mannen din bidra når han kommer fra jobb?» I åtte av de ti årene jeg har vært sammen med mannen min, har han måttet være pleier istedenfor partner.
Aili Kirste Arntzen etterlyser et skifte i synet på funksjonshemmede, slik at flere ser mulighetene for å sikre vår samfunnsdeltakelse istedenfor å tenke at det er umulig eller dyrt og vanskelig.
– Den største kampsaken for funksjonshemmede i Norge er helt klart CRPD, sier hun.
CRPD er navnet på FNs funksjonshemmedekonvensjon, og akkurat nå utreder jurister hvordan konvensjonen skal tas inn i norsk lov. Hvis den tas inn i menneskerettsloven, slik vi håper, må andre norske lover tilpasses for ikke å være i konflikt med funksjonshemmedekonvensjonen.
– Det gir i seg selv ingen nye rettigheter, men det gjør at myndighetene ikke kan snike seg unna de rettighetene vi funksjonshemmede har.
