Norge skrev under på Funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD) i 2007 og forpliktet seg til å følge den i 2013 (vi ratifiserte den). Men fordi CRPD ikke er tatt inn i norsk lov på samme måte som Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen, er våre rettigheter i realiteten svakere.
Norge kritiseres av FN
I 2019 fikk Norge kraftig kritikk fra FN for alvorlige og systematiske brudd på menneskerettighetene. Blant annet for å ikke ha tatt CRPD inn i norsk lov på lik linje med andre konvensjoner.
Her kan du lese FNs anbefalinger til Norge fra 2019 (pdf).
Tilsvarende kritikk er også gjentatte ganger uttrykt fra Diskriminerings- og likestillingsombudet, som i «Ombudets rapport til FNs komité for rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne» (2015).
Her kan du lese sivilsamfunnets skyggerapport til FN fra 2019 (pdf).
Endelig Stortingsflertall
Selv om flertallet sa nei til å ta konvensjonen inn i norsk lov sist det ble fremmet på Stortinget, ser vi at flere og flere politiske partier ønsker å støtte funksjonshemmedes rettigheter.
I dag har syv av ni partier på Stortinget programfestet at Funksjonshemmedekonvensjonen må bli norsk lov. Det betyr at det i realiteten er flertall for å ta konvensjonen inn i norsk lov.
Høye forventninger til den nye regjeringen
I den nye regjeringsplattformen til Støre-regjeringen løftes funksjonshemmedes menneskerettigheter og likestilling. I regjeringsplattformen står det at regjeringen skal føre en offensiv likestillingspolitikk som gjør at alle inkluderes i samfunnet, uavhengig av kjønn, seksuell orientering, funksjonsevne og etnisitet.
Videre står det at et av tiltakene for å få til dette er å inkorporere Funksjonshemmedekonvensjonen i norsk lov.
Vi er glade for Støre-regjeringens ambisjoner, og forventer at løftene i regjeringsplattformen blir realisert.
Hvorfor må CRPD inn i norsk lov?
Selv om Norge forpliktet seg til å følge Funksjonshemmedekonvensjonen i 2013, står den mye svakere enn Barnekonvensjonen og Kvinnekonvensjonen i norsk lovverk.
I de tilfellene hvor det oppstår en konflikt mellom Barnekonvensjonen eller Kvinnekonvensjonen og norsk lov, går konvensjonene foran. Det er fordi disse konvensjonene er tatt inn som en del av norsk lov gjennom menneskerettsloven. Fordi CRPD ikke er tatt inn i menneskerettsloven, vil norsk lov gå foran om det oppstår en konflikt mellom Funksjonshemmedekonvensjonen og norsk lov.
Vi mener det er på høy tid at Norge anerkjenner at menneskerettighetene også gjelder for funksjonshemmede borgere, og tar inn Funksjonshemmedekonvensjonen inn i norsk lov. Det finnes ingen god grunn til å forskjellsbehandle menneskerettighetskonvensjoner på den måten Norge gjør i dag.
Fem gode grunner til at Stortinget må vedta å inkorporere CRPD i Menneskerettighetsloven:
- Vise tydelig at Norge ikke aksepterer diskriminering.
- Anerkjenne at menneskerettighetene også gjelder for funksjonshemmede borgere.
- Løfte politikken fra å handle om omsorg til å handle om menneskerettigheter og likestilling.
- Gi CRPD samme status som andre konvensjoner som ivaretar menneskerettighetene.
- Vise at Norge tar FNs bærekraftsmål på alvor: Leave no one behind!
