Norge er et av verdens beste land å bo i, og det er vel ingen som opplever menneskerettsbrudd her i landet? Dette er en av mytene om våre rettigheter, og her knuser vi flere av dem.
MYTE 1: «Funksjonshemmedes rettigheter er godt nok ivaretatt.»
Fakta:
Norge har gode rettigheter på mange områder. Likevel er funksjonshemmede langt fra likestilt med andre i samfunnet. Dette er grundig dokumenter i Sivilsamfunnets alternativrapport til FN og av Likestillings- og diskrimineringsombudet. Rettigheter er knyttet til individuelle tjenester og rollen som bruker. Samfunnets ansvar for likestilling går ofte fri fordi menneskerettighetsperspektivet mangler. FN ga i 2019 en klar anbefaling til myndighetene om å erstatte den medisinske modellen med den menneskerettslige modellen. Både retten til samfunnsdeltakelse og beskyttelse av individers selvbestemmelse står helt sentralt i CRPD, og viser hva det betyr for likestilling i praksis.
Hør her:
- Stortinget må ta på alvor faglig dokumentasjon og erfaringer fra funksjonshemmede selv. Å si at alt er bra i Norge, er å neglisjere funksjonshemmedes virkelighet.
- Problemet er ikke mangel på erfaring og kunnskap, men mangel på handling.
MYTE 2: «Funksjonshemmede blir ikke utsatt for nevneverdig diskriminering»
Fakta:
NHF dokumenterer daglig hindringer, urettferdighet og hatytringer. Det er et faktum at funksjonshemmede i større grad enn andre er utsatt for alvorlige og omfattende menneskerettighetsbrudd. Sivilsamfunnets rapport til FN i 2019 gir en grundig dokumentasjon. Det handler om at vi ikke kan leve frie liv og delta på lik linje med andre i utdanning, arbeid, kulturliv og samfunn. Og det handler om å bli utsatt for trakassering og hatytringer. FN-komiteen kom i 2019 med klare anbefalinger til hva Regjeringen må gjøre for å sikre at menneskerettighetene blir en realitet for funksjonshemmede. Å inkorporere CRPD i Menneskerettighetsloven står helt sentralt.
Hør her:
- Det er når politiske partier erkjenner det undertrykkende utenforskapet vi lever i, at
gode mål fører til reelle endringer i samfunnet.
MYTE 3: «Funksjonshemmede er en særgruppe og CRPD en særkonvensjon»
Fakta:
CRPD slår fast at funksjonshemmede har akkurat de samme menneskerettighetene som alle andre. Konvensjonen beskriver hva som må til for at dette skal skje i praksis. I forbindelse med Menneskerettighetslovutvalget, foreslo Regjeringen i sin innstilling Ot.prp. nr. 3 (1998-99), å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett (Menneskerettighetsloven). Konvensjonene har en sentral rolle. Flere konvensjoner er nå inkorporert, men ikke CRPD. Konvensjoner har ulik status. Hovedkonvensjoner er tatt inn i loven, mens det ikke gjelder for særkonvensjoner. Begrunnelsen er at hovedkonvensjoner, som barnekonvensjonen og kvinnekonvensjonen, inneholder rettigheter om mange forhold som gjelder alle mennesker, i motsetning til konvensjoner som har et mer avgrenset område (særkonvensjoner).
Hør her:
- CRPD viser hvordan vi som samfunn kan realisere menneskerettighetene.
- CRPD er ikke en særkonvensjon. CRPD gjelder ikke spesielt avgrensede rettigheter, men alle livets områder for mange. Det er en kjensgjerning at funksjonsevnen
berøres hos alle mennesker i større eller mindre grad, uavhengig av alder, kjønn, etnisitet. - Det er på høy tid å anerkjenne CRPD som en hovedkonvensjon og la den bli en del av grunnstammen i menneskerettighetslovgivningen. Slik styrkes funksjonshemmedes
menneskerettslige stilling i norsk rett, i tråd med Menneskerettighetslovens formål.
5 gode grunner til at Stortinget må vedta å inkorporere CRPD i Menneskerettighetsloven
- Vise tydelig at Norge ikke aksepterer diskriminering.
- Anerkjenne at menneskerettighetene også gjelder for funksjonshemmede borgere.
- Løfte politikken fra å handle om omsorg til å handle om menneskerettigheter og likestilling.
- Gi CRPD samme status som andre konvensjoner som ivaretar menneskerettighetene.
- Vise at Norge tar FNs bærekraftsmål på alvor: Leave no one behind!
