Er du også utålmodig når det gjelder manglende menneskerettigheter?
Her inne kan du lese mer om lindeveteranene, dokumentarfilmen som ble laget og forskningsprosjektet i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN).
I tillegg finner du det du trenger for å lage ditt eget arrangement.
Lag et eget arrangement og skap oppmerksomhet rundt funksjonshemmedes rettigheter
Vil region- eller lokallaget ditt lage et eget arrangement? Kanskje en visning av dokumentarfilmen, en panelsamtale eller et foredrag?
På denne siden finner du nyttige tips og ressursene som trengs for å komme i gang.
Lindeveteranene
Institusjonalisering av barn, unge og voksne skjer fremdeles i dagens Norge. Vi må lære av historiene fra Lindebarna og jobbe for et samfunn hvor ingen blir satt på institusjon imot sin vilje, men hvor alle får reelle muligheter til å leve hvor de vil og med hvem de vil.
↓ Bla nedover for historien om lindeveteranene-prosjektet ↓
Lindebarna, nå Lindeveteraner, er en gruppe tidligere elever ved en internatskole i Vestfold som eksisterte fra 1947 til 1984 for barn med polioskader. Linde internatskole.
På Linde internatskole bodde det barn fra hele Norge, helt fra 7- til 14-årsalderen. Mange bodde langt unna familien sin og hjem dro de kanskje en til to ganger i året.
På internatskolen var det et stort fokus på det å lære seg å gå. Barna skulle lære å «gå pent» og bli lykkelige og nyttige samfunnsborgere. I tillegg skulle de få skolegang.
Lindeveteranene-prosjektet handler om å samle erfaringer fra dem som har vokst opp på institusjon, og bidra til økt kunnskap om temaet slik at vi ikke gjør de samme feilene igjen med dagens og fremtidens generasjoner.
Bak prosjektet står tre tidligere elever ved Linde internatskole, Sverre Bergenholdt, Rigmor Eide og Astrid Staalesen. I 2020 tok de initiativ til å starte prosjektet som skulle finne og samle veteraner fra Linde etter mange tiår fra hverandre. Gjenforeningen i Kristiansand året etter, ble et stort bidrag i dokumentasjonsarbeidet.
Vi ønsker å ha flere samtaler om institusjonaliseringen av funksjonshemmede og hvordan dette preger dem som har opplevd det. Enten de opplevde det da de var barn eller voksne.
For å bidra til kunnskapsheving om temaet, har prosjektet samarbeidet med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) i innhentingen av erfaringer fra Lindeveteraner.
Dette har resultert i tre forskningsrapporter som publiseres våren 2023.
I tillegg har filmregissør Mats Bjerknes, på oppdrag fra Norges Handikapforbund, laget en dokumentarfilm hvor man møter to lindeveteraner, Astrid og Torfinn, og 22 år gamle Hannah som tilhører en yngre generasjon.
Hva sier FN-konvensjonen?
I funksjonshemmedekonvensjonen står det i artikkel 19 at funksjonshemmede har rett til å bestemme hvor de vil bo og hvem de skal bo sammen med.
FN-konvensjonen tydeliggjør at man ikke skal tvinges til å bo i en bestemt boform, og at alle har rett til den assistansen de trenger for å kunne bo der de ønsker.
Forskningsprosjektet
I 2021 inngikk prosjektet et samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) for å bidra til kunnskapsheving om temaet. Sammen med tre forskere fra universitetet, Halvard Vike, Hans A. Hauge og Heidi Haukelien, ble erfaringer dokumentert under en samling med tidligere elever fra Linde i Kristiansand høsten samme året. Resultatet blir tre forskingsrapporter som ferdigstilles våren 2023.
Lindeveteranene som deltok på samlingen, bodde flere år av barndommen på internatskolen som eksisterte fra 1940- til 1970-tallet. Da var de fra 7 til 14 år gamle. Og flere av dem som bodde på Linde, opplevde å bo på institusjon før og etter internatskolen.
Det er første gang erfaringer fra voksne som opplevde å være i langtidsinstitusjon for funksjonshemmede som barn i Norge har blitt dokumentert og bearbeidet på denne måten. Dokumentasjonsarbeidet er et stort bidrag til vårt felles kunnskapsgrunnlag om institusjonalisering av funksjonshemmede, og det vil være av stor verdi for likestillingskampen vår fremover.
— Vi skylder Lindeveteranene å ta vare på kunnskapen de har levert, for dette er kunnskap som det er avgjørende at vi ikke glemmer, sa forbundsleder Tove Linnea Brandvik som var til stede under samlingen i Kristiansand.
Dokumentarfilmen
Vil du dele filmen med flere?
Arranger gjerne en visning av dokumentarfilmen sammen med region- eller lokallaget ditt. Filmen varer kun 30 minutter, så filmvisningen kan fint kombineres med andre aktiviteter.
Kanskje dere vil invitere lokalpolitikere eller en skoleklasse til visningen?
I dokumentarfilmen møter vi Astrid Staalesen, Torfinn Pettersen og Hannah Lunden, og vi får et innblikk i hvordan det var å vokse opp og være funksjonshemmet i Norge i etterkrigstiden, sammenlignet med i dag.
Astrid og Torfinn er tidligere elever ved Linde internatskole, en internatskole som eksisterte fra 1940- til 1970-tallet for barn med polioskader. På 40- og 50-tallet var poliomyelitt en av de mest fryktede sykdommene. Den siste store polioepidemien i Norge fant sted på midten av 50-tallet. Minst 300 norske barn døde av sykdommen, og 22.000 ble syke. De fleste fikk varige funksjonshemninger.
På Linde internatskole bodde det barn fra hele Norge, helt fra 7- til 14-årsalderen. Barna skulle lære å «gå pent» for å bli dyktige samfunnsborgere, og de skulle få skolegang. Hjem dro de kanskje en til to ganger i året. Hvordan preges man av å tilbringe mange år på en institusjon som barn, langt borte fra familien sin?
Hannah er 22 år og tilhører en yngre generasjon. Likevel opplevde hun å bli tilbudt en plass på sykehjem da hun søkte om flere timer BPA (brukerstyrt personlig assistanse) som 15-åring.
Dokumentarfilmen «Brutte lenker» er laget av regissør Mats Bjerknes og produsert av Emte Film på oppdrag fra prosjektet «Lindeveteranene- hva er viktig for deg?» for Norges Handikapforbund.
