Lørdag 29.mars var det årsmøte i NHF Oslo.
Her ble det vedtatt to årsmøteuttalelser som du kan lese i sin helhet her:
BPA er et likestillingsverktøy – Vi kan ikke vente lenger!
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er et grunnleggende likestillingsverktøy for funksjonshindrede. BPA gir mulighet for et selvstendig liv, deltakelse i arbeid, utdanning og samfunnet for øvrig. Likevel ser vi at utviklingen står stille, mens menneskers frihet og selvstendighet henger i balansen.
Vi nærmer oss valg 2025 og slutten på nåværende stortingsperiode, og stortingsmeldingen om BPA på nasjonalt nivå har latt vente på seg. Bystyret i Oslo vedtok i 2023 at man skulle få en prøveordning med en sentral bestillerenhet for BPA, men også denne trekker ut i tid. Dette er varslede tiltak som må prioriteres. Hovedpoenget med en sentral bestillerenhet er at tildeling av BPA ikke skal være avhengig av bydelenes kompetanse, rutiner og økonomiske situasjon. Det er veldokumenterte utfordringer med dagens BPA-ordning, og det er ikke lenger akseptabelt at funksjonshindrede risikerer å miste store deler av sin assistanse fordi de flytter fra én bydel til en annen. På samme måte andre steder i landet, så må funksjonshindrede flytte til andre kommuner fordi hjemkommunen gir for få BPA-timer eller at egenandelen er for høy.
Norges Handikapforbunds rapport «Hva koster likestilling deg?» (2025) har avdekket enorme forskjeller i egenandeler mellom kommuner. Dette betyr at rettighetene til mennesker med funksjonshindringer avhenger av bosted, noe som er uakseptabelt og i strid med grunnleggende likestillingsprinsipper.
Vi reagerer sterkt på hvordan den offentlige debatten om kommuneøkonomi skaper en feilaktig narrativ der unge funksjonshindrede fremstilles som en årsak til den økonomiske krisen. BPA blir ofte utpekt som syndebukk, til tross for at dette ikke stemmer med virkeligheten. Denne fortellingen er ikke bare feilaktig, men også farlig, da den undergraver en stor gruppe menneskers rett til likestilling og deltakelse i samfunnet.
Norges Handikapforbund Oslo krever:
· At regjeringen umiddelbart prioriterer stortingsmeldingen om BPA og sikrer at BPA blir et reelt likestillingsverktøy, ikke en kommunal sparepost.
· At Oslo kommune snarest etablerer en sentral bestillerenhet for BPA og sikrer en rettferdig og forutsigbar tildeling av timer.
· At egenandeler for BPA fjernes slik at funksjonshindrede ikke må betale for sin egen likestilling.
· At CRPD ligger til grunn i utarbeidelsen av all politikk
· At det settes en stopper for feilaktige og stigmatiserende narrativer om funksjonshindrede i den offentlige debatten.
Funksjonshemmedes frihet kan ikke vente!
Beredskapsplaner må lages med tanke på mangfoldet i befolkningen
I januar la regjeringen fram “Totalberedskapsmeldingen – forberedt på krise og krig”. Denne Stortingsmeldingen har sitt utgangspunkt i utredningen fra Totalberedskapskommisjonen som blant annet anbefalte “å integrere hensynet til universell utforming på en hensiktsmessig måte i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap”. Erfaringene fra pandemien viste også med all tydelighet at det er et stort behov for beredskapsplaner som tar hensyn til utsatte grupper, blant andre funksjonshindrede.
Likevel nevner ikke Totalberedskapsmeldingen funksjonshindrede i det hele tatt. Dette er skuffende og uholdbart. Heller ikke Oslo kommunes egne planer om sikkerhet og beredskap tar tilstrekkelig hensyn til at befolkningen er mangfoldig og har ulike forutsetninger i krisesituasjoner som langvarige strømbrudd, ved behov for rask evakuering eller å søke tilflukt.
Det er svært viktig at tilfluktsrom ikke bare skal ha plass til én rullestolbruker, det samme gjelder busser til evakuering. For de som trenger strøm til pustemaskiner eller for å lade hjelpemidler, så må det være nødstrøm tilgjengelig. Egenberedskap kan også være mer utfordrende for funksjonshindrede enn for andre, både av praktiske og økonomiske årsaker. Mange funksjonshindrede er økonomisk vanskeligstilte, og det å gjøre innkjøp til beredskapslager kan bli dyrt. I tillegg bor man ofte i en leid leilighet, og da er det ikke sikkert man har lagringsplass til utstyret som trengs.
De av oss som har behov for assistanse, burde få ekstra assistansetimer innvilget i en nødsituasjon, slik at man kan ivareta sin sikkerhet. Tilgang på nødvendige medisiner må sikres. Boligbygg Oslo KF må på banen for å samarbeide med relevante aktører om beredskap og evakuering. Man må tenke på at for personer med nedsatt syn og hørsel, så er det vanskeligere å få med seg nødvendig informasjon om f.eks. evakuering i en nødsituasjon.
Oslo kommune har et generelt og grunnleggende ansvar for å ivareta alle sine innbyggere. Da må det lages helhetlige planer for beredskap som tar innover seg hvordan ulike befolkningsgrupper kan bli rammet av kriser og tiltak i krisesituasjoner.
Norges Handikapforbund Oslo krever:
*At Oslo kommune må sørge for beredskapsplaner som inkluderer hele byens befolkning.
* At Oslo må ha en oversikt over universelt utformede busser og en plan for hvordan disse kan brukes til å evakuere funksjonshindrede i tilfeller som krever rask evakuering,
*At Oslo må ha en plan for nødstrøm og for hvordan myndighetene kan nå ut til personer som er avhengige av strøm til respirator, løfteheis og el-rullestol i en situasjon med langvarig strømbrudd
*At eksisterende tilfluktsrom i hovedstaden må oppgraderes slik at de kan brukes av alle, og at nye tilfluktsrom må bygges slik at de tilfredsstiller kravene til universell utforming.
