BPA er et viktig likestillingsverktøy for mange av våre medlemmer. Nå har Oslo nettopp lyst ut nytt anbud på BPA-tjenester for de neste tre årene. I anbud og konsesjoner på BPA ligger det bestemmelser som vil innvirke direkte på den enkeltes BPA-ordning og muligheten til å leve et selvstendig liv. Derfor er det også, med god grunn, naturlig at mange er urolige over hva som ligger i en ny anbudsrunde.
NHF Oslo har hatt mulighet til å gi innspill til kravspesifikasjonen helt frem til for to måneder siden. På noen områder har vi blitt hørt, i andre ikke. Når vi ser på en del av reaksjonene nå, er det liten tvil om at Velferdsetaten kunne kommet bedre ut om de hadde hørt mer på oss.
I det nye Oslo-anbudet presiseres det at:
- BPA er en alternativ måte å organisere tjenestene praktisk og personlig bistand i dagliglivet, både i og utenfor hjemmet
- at brukermedvirkning og brukerstyring er sentralt for å sikre at mennesker med nedsatt funksjonsevne kan leve så selvstendige liv som mulig
- målsettingen med BPA er å bidra til mer likeverd, likestilling og samfunnsdeltakelse og at muligheten til å ta utdanning, delta i arbeidslivet og leve et aktivt og selvstendig liv er av stor betydning.
Dessverre henviser ikke anbudet til funksjonshemmakonvensjonen (CRPD), selv om byrådsplattformen slår fast at CRPD skal ligge til grunn for kommunens arbeid.
Driftskostnader:
Anbudet inneholder ikke lenger et forbud mot driftskonti til å håndtere kostnader som er knyttet til assistentene. det listes opp en del kostnader som leverandøren skal dekke, men vi mener det er nødvendige å være mer presise.
Kommunens tilskudd til arbeidsleders driftsutgifter fortsetter slik de har gjort i mange år.
Assistenter med fagkompetanse
Utgangspunktet er at det ikke er behov for fagkompetanse av noen type for å være assistent i en BPA-ordning
Men det er viktig å huske på at BPA gis, og er nyttig, for langt flere grupper enn rullestolbrukere og andre bevegelseshemmede. For noen er det nødvendig at noen BPA-timer dekkes av en sykepleier, en pedagog, eller en vernepleier. Velferdsetaten har vært opptatt av at mennesker med slike behov ikke skal utestenges fra BPA. Det støtter vi.
Journalkrav:
I anbudet blir leverandørane bedt om å skissere hvilke rutiner man har for journalføring. Før sommeren fikk vi avklaring fra Velferdsetaten om at journalføring bare er aktuelt der dette er lovpålagt. I praksis betyr dette timer der det er helsepersonell inne som assistenter, der det er vedtak om tvang og makt (såkalt kapittel 9-vedtak), eller der det blir brukt tvang. Vi er kritiske til at Velferdsetaten ikke har tatt med denne presiseringen i anbudspapirene.
Dokumentasjon og rapportering
Bydelene har et ansvar for å sikre at tjenestene de betaler for er forsvarlige, men det er ganske begrenset hva de trenger rapportering om for å ha kontroll på dette. Her burde velferdsetaten vært langt mer tydelige.
Oslo-standarden for tjenester i hjemmet
Denne standarden handler i stor grad om tradisjonelle hjemmebaserte tjenester. NHF Oslo mener at den bidrar til å gi et mer omsorgsfokus på BPA, der det egentlig handler om selvstendighet.
Tjenestekonsesjon vs anbudskonkurranse
Tidligere har Oslo kommune hatt tjenestekonsesjoner på BPA. Det betyr at alle leverandører som tilfredsstiller kommunens krav får avtale med kommunen. Denne gangen har man valg en anbudskonkurranse. Det betyr at leverandører som blir ansett å tilfredsstille bydelene og brukerene sine behov dårligere enn andre leverandører ikke får noen avtale med Oslo kommune. Hvor mange leverandører kommunen ender opp med er ikke sagt. Det kan være 1 + kommunen selv i hvert delanbud, eller det kan være flere. NHF Oslo er kritiske til denne kraftige innskrenkingen av BPA-brukeres valgfrihet. Under et fritt brukervalg er det brukeren selv som skal kunne velge hvilken leverandør som best tilfredsstiller brukerens behov, velferdsetaten skal ikke velge dette for den funksjonshemma borgeren. Valg av leverandør handler mye om hvor godt kommunikasjonen med rådgivere fungerer, hvordan de praktiske løsningene for samarbeid mellom arbeidsleder og leverandør fungerer, hvor god kunnskap leverandøren har med mer. Dersom Oslo kommune velger få leverandører vil mange måtte forholde seg til en leverandør de kanskje ikke ønsker, mange vil måtte bytte leverandør, med alle de utfordringer det gir, og det frie brukervalget er ikke lenger en realitet. velferdsetaten sier rett nok at dersom en leverandør ikke lenger får avtale med kommunen, kan de som har BPA hos denne fortsette der til leverandørens avtale med kommunen avsluttes – men de sier ingenting om hvor lenge det er.
Heltidskultur og vikarer
Fulltidsstillinger er flott der det er mulig, samtidig som det er vanskelig å få til i mange BPA-ordninger. En gjennomsnittlig BPA-ordning har 40-50 timer i uken, fordelt på hele uken og på flere ulike tidspunkt hver dag. Da blir det vanskelig å få til heltidsstillinger som er levelige for assistentene. Bydelen kan selvfølgelig løse dette med å øke kraftig opp på timeantallet. Man kan også tenke seg at assistentene får 100% stillinger ved å jobbe for mange ulike arbeidsledere. Men da forsvinner også fleksibiliteten til å justere timeplanen for egne assistenter og mulighetene til å leve like frie liv som andre. Om man i tillegg ikke skal ha vikarer annet enn ved svangerskapspermisjon og sykefravær, vil mange BPA-brukere være tilbake til en tjeneste tilsvarende de hjemmebaserte tjenestene; der man ikke bestemmer selv, men sitter og venter på assistenten.
Hva gjør NHF Oslo nå?
- Vi går i dialog med politikere både i posisjon og opposisjon.
- Vi søker samarbeid med de andre organisasjonene for mennesker med nedsatt funksjonsevne.
- Vi fortsetter dialogen med Velferdsetaten.
Lenke til anbudet
https://eu.eu-supply.com/app/rfq/publicpurchase_docs.asp?PID=309176&LID=362779&AllowPrint=1
Tekst: Magnhild Sørbotten
