5.september inviterte NHF Oslo til temamøte om rehabilitering på Sagene Samfunnshus. Dessverre er det ikke et nytt at det står for dårlig til med rehabiliteringstilbudet i Norge, og i februar kom Riksrevisjonen med nok en knusende rapport. Hvor går veien videre nå?
Hvorfor er rehabiltering viktig?
NHF Oslos nestleder Sadia Jabeen Iqbal ledet møtet og snakket om viktigheten av rehabilitering.
– For den enkelte, handler rehabilitering om å gjenopprette eller forbedre funksjonsevnen etter sykdom eller skade, slik at man kan leve et mest mulig selvstendig og meningsfullt liv. Dette er ikke bare viktig for å sikre livskvalitet, men også for å redusere behovet for pleie og omsorg. For samfunnet betyr god rehabilitering mindre press på helse- og omsorgstjenestene, bedre ressursutnyttelse og en mer inkludert arbeidsstyrke, sa Iqbal.
Nedslående funn
Riksrevisjonens spesialrådgiver Ingvild Aasen Tryggestad tok utgangspunkt i de nedslående funnene om rehabilitering som kom fram i rapporten de la fram i februar. Rapporten kan du lese mer om her: Nesten ingenting har blitt bedre siden 2012 (riksrevisjonen.no)
-Mange får ikke de tjenestene de skal ha. Det er store forskjeller ut fra hvor du bor, sa Tryggestad. Hun viste blant annet til at over 85 % av kommunene mangler lovpålagt kompetanse, og at bare 1 av 4 kommuner har alle de anbefalte rehabiliteringstjenestene.
Det er også stor variasjon i hvem som får spesialisert rehabilitering og hvilke spesialiserte tjenester som finnes i de ulike helseregionene. Tryggestad understreker at det er mange flinke folk som jobber med rehabilitering i Norge, og at det er manglende systematisk jobbing som er problemet. Hovedansvaret for dette ligger hos Helse- og omsorgsdepartementet. – Tjenestene må tilpasse seg pasienten og ikke omvendt, sa Tryggestad.
Stortinget har stilt seg bak Riksrevisjonens rapport og støttet deres forslag til tiltak for å bedre fremtidens rehabilitering. Blant handler dette om å styrke kommunenes arbeid og å legge til rette for bedre samhandling mellom ulike helsetjenester.
-Det virker!
-Hva er akkurat denne pasientens behov og hvordan kan vi jobbe tverrfaglig for å skreddersy den beste behandlingen? Det er spørsmålet de stiller seg ved Forsterket Rehabilitering Aker (FRA), fortalte Ingvild Rosseland, avdelingsleder for fysioterapeutene, ergoterapeutene og inntak ved FRA.
Der jobber de sammen i team for å sette inn de riktige ressursene for å hjelpe pasientene, blant annet ved intensiv trening og kontinuerlige målinger av effekten arbeidet de legger ned har.
Rosseland hadde et krystallklart budskap med seg til møtet: riktig rehabilitering virker og har stor effekt både for individ og samfunn. Samtidig er muskler ferskvare og man trenger god oppfølging, også hjemme, for å vedlikeholde effekten. Dette er et tilbud flere burde få.
Rosseland viste til et eksempel hvor en eldre pasient hadde fått innvilget sykehjemsplass før oppholdet hos dem. Etter treningen pasienten fikk kunne personen bo hjemme og klare seg selv i flere år.
-I en tid da vi snakker om eldrebølge, og at flere skal kunne leve lenger hjemme, burde dette vært høyeste prioritet.
Rosseland pekte på at det er viktig at vi kjemper for kunnskap og innhold i tjenestene, og jobber for at flere får hjelp.
Bekymret for framtiden
-Vi må ha mer fokus på hvor mye rehabilitering lønner seg, sa Øyvind Gerhardsen. Han deltok på møtet som brukerrådsrepresentant i Unicare Bakke, og er også leder i Landsforeningen for Slagrammede Oslo og Akershus og regionstyremedlem i NHF Oslo. – Vi hører for lite om både hva rehabilitering kan bety for den enkelte og hvilke enorme summer det kan spare samfunnet for.
Samtidig uttrykte Gerhardsen bekymring for veien videre. Signalene fra Helse Sør-Øst er at flere skal få rehabilitering, men det blir færre liggedøgn. Gerhardsen trakk videre fram at i det behovet for rehabilitering oppstår, er pasientene ofte i en livsomveltende situasjon. De trenger god støtte og rask hjelp.
-Vi må ta med oss det som er vist fram av potensiale her denne kvelden og jobbe politisk for at alle skal få god og riktig rehabilitering så lenge de trenger det. Det skjer mye på feltet, både brukerrådene og organisasjonene må jobbe hardt for at det ikke skal bli dårligere, sa Gerhardsen.
Betaling og gevinst må henge sammen
-Hvordan er det mulig at vi har blitt stående så stille i så mange år? Med dette betimelige spørsmålet innledet vår regionleder Karl Haakon Sævold panelsamtalen mellom Øyvind Gerhardsen, Ingvild Rosseland (FRA) og Ingrid Njerve. Njerve leder brukerrådet på Sunnaas sykehus, og er også medlem av regionstyret til NHF Oslo og leder i Landsforeningen for Ryggmargsskadde Øst/Oslo.
Njerve sa at situasjonen gjør henne bekymret, men ikke minst: sint. – Vi trenger nok kompetanse og riktig kompetanse på riktig sted. Innholdet i tjenestene er svært viktig, ikke bare antall timer man får innvilget.
Panelet etterlyste også at betaling og gevinst må henge mer sammen på rehabiliteringsfeltet. Den umiddelbare kostnaden det er å ha en pasient i et forløp, kan gi enorme gevinster i den andre enden. Det er heller ikke regnet på kostnadene rundt hva som kreves av pårørende rundt en pasient som ikke får den hjelpen de har behov for. Både kommuner og spesialisthelsetjenestene må tørre å tenke nytt og røske opp i gamle rutiner.
Behovet for rehabilitering vil ikke bli mindre i årene som kommer. Organisasjoner, brukerråds-representanter og andre interessenter må derfor være på vakt og samarbeide godt.
