Lørdag forrige uke sendte NRK et radioinnslag der regionleder Magnhild Sørbotten uttalte seg om utilgjengelige lekeplasser, etter at Kirsebærlunden lekeplass på Tøyen ble bygget med brostein, gress og grov flis som dekke. Naturvernforbundet vil på sin side gummidekke, som er blitt vanlig på mange lekeplasser til livs, av miljøhensyn. Mandag kveld møtte Sørbotten leder i Naturvernforbundet Truls Gulowsen og byrådssekretær Herman Søndenaa (MDG) til debatt i Dagsnytt 18.
Innslaget finner du på NRKs nettsider, omlag 49 minutter inn i mandagens sending. Se innlegget her!
Sørbottens hovedargumentasjon finner du sammenfattet i dette innlegget:
Byens lykkeligste kvadratmetere
Vakrere kan det nesten ikke sies, enn byrådssekretær Herman Søndenaas (MDG) poetiske beskrivelse av lekeplasser i Dagsnytt 18 mandag 3. oktober.
Dessverre er det fremdeles slik at byens lekeplasser ikke er for alle byens barn. Majoriteten av dem er nemlig ikke inkluderende for barn i rullestol. Det seneste tilskuddet på listen er nyrenoverte Kirsebærlunden lekeplass på Tøyen, som har et inngangsparti av brostein- et av de minst rullevennlige dekkene som finnes. Dette har Handikapforbundet påpekt i en årrekke, likevel ser vi at Oslo og andre kommuner velger å bruke det i helt nye prosjekter- som oftest av nærmest utelukkende estetiske årsaker. I tillegg er resten av lekeplassen kun egnet fra tilskuerplass for barn som ruller.
De senere årene er mange lekeplasser blitt laget med gummidekke. Dette vil Naturvernforbundet til livs, av miljøhensyn. Vi krever ikke gummidekke- vi krever et rullevennlig dekke som samtidig er miljøvennlig. Det trenger ikke være noe motsetning mellom miljøvennlig og universell utforming, men det må innovasjon til! Det er faktisk krav om både miljøhensyn og universell utforming- så hvorfor er sistnevnte så «lett» å nedprioritere?
En ting er argumentet om å lære barn om miljøvern, samtidig som man sender dem ut for å leke på plast eller gummi. Det er et godt poeng. Men hva lærer barn både med og uten funksjonshemming, når vi bygger lekeplasser der en gruppe barn blir fysisk stengt ute fra leken? Hva slags utenforskap er det vi da lærer barn med og uten funksjonshemming å akseptere?
Man må ikke dekke en hel lekeplass med gummi- men man MÅ faktisk greie å tenke både inkludering og ta miljøhensyn samtidig. Det er ingenting i veien for å bygge eksempelvis lekestativet på Kirsebærlunden slik at barn i rullestol kan komme helt inntil, eller komme seg inn under og inni deler av konstruksjonen. Slik det er bygget i dag så blir barn i rullestol passive iakttagere av leken- hvis de i det hele tatt klarer å komme seg over brosteinsdekket som sperrer inngangen.
Vi oppfordrer politikerne til å sette ufravikelige krav om å bygge miljøvennlig og universelt utformet- og vi utfordrer næringslivet til å satse på innovasjon som tilfredsstiller begge hensyn.
Byens lykkeligste kvadratmetere blir aller lykkeligst når alle barn deltar i leken – når ingen barn må stå på siden og bare se på at de andre barna leker!
Magnhild Sørbotten, Nestleder Norges Handikapforbund
