Mye positivt i byrådserklæringen. Skuffende at CRPD mangler.
‑ På den dagen Hammersborgerklæringen presenteres kan det være grunn til å gratulere det kommende byrådet med store ambisjoner: «Verdens beste by å leve i» må også bety at Oslo skal bli verdens beste by for funksjonshindrede. Men det nye byrådet vil jo først og fremst bli målt etter hvordan politikken gjennomføres i hverdagen, for alle, sier Karl Haakon Sævold, regionleder NHF Oslo, i en første kommentar til den fremlagte byrådserklæringen.
CRPD må med
‑ NHF Oslo vil følge med på at visjonen blir til hverdag og virkelighet. Det kommende byrådet skriver at de vil «legge Barnekonvensjonen til grunn» for å sikre at barn får oppfylt sine rettigheter. De burde også ha slått fast at CRPD (FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne) legges til grunn, sier Sævold.
Han viser til at Norge har ratifisert avtalen, og at det er viktig og nødvendig at den blir tydelig adressert i byrådets arbeid.
NHF Oslo mener at byrådet må fastslå at CRPD ligger til grunn for det politiske arbeidet. Samtidig må det utvikles mer konkrete og ambisiøse mål knyttet til universell utforming. Dette vil bidra til å sikre at Oslo blir en inkluderende og tilgjengelig by for alle sine innbyggere.
Vi ha konkrete målsettinger om universell utforming
NHF Oslo er bekymret for at universell utforming kun er nevnt i begrenset grad uten konkrete målsettinger. Universell utforming er avgjørende for å sikre at samfunnet er tilgjengelig for alle, uavhengig av funksjonsnedsettelse. Det er nødvendig å ha klare planer for å oppnå dette målet.
‑ Det er likevel bra at det fremgår av erklæringen at kommunen selv skal gå foran som et godt eksempel når det gjelder universell utforming. Her bør byrådet legge ytterligere press på seg selv ved å fastsette tydelige datoplaner og milepæler. Det haster, fremholder NHF Oslo-lederen.
Krever fortgang i arbeidet med BPA som likestillingsverktøy
NHF Oslo mener det er gledelig å se at byrådet har inkludert flere punkter som direkte omhandler behovene til funksjonshindrede. Styrkingen av brukerstyrt personlig assistanse (BPA), helhetlig og koordinert tilrettelegging for familier med barn med nedsatt funksjonsevne, og etableringen av flere HC-parkeringsplasser er eksempler på slike tiltak. Videre er målet om å rekruttere flere med nedsatt funksjonsevne i kommunens virksomheter et viktig skritt mot å fremme inkludering og mangfold på arbeidsplassen. Samtidig er innsatsen for varige tilrettelagte boliger og mangfoldige bomiljøer positivt da det gir personer med funksjonsnedsettelser flere valgmuligheter og bedre livskvalitet.
‑ Det er viktig at det blir fortgang, tempo og kraft i arbeidet med å bruke BPA som et likestillingsverktøy, påpeker Sævold.
‑ Det er positive signaler når det gjelder saksbehandlingstid, åpenhet og tilgjengelige tjenester. Her kreves det imidlertid både systematisert og strukturert opplæring og veiledning, sier han.
