Funksjonshemmede er blant de mest utsatte i katastrofer, kriser og konflikter. I samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner, jobber vi for å styrke beskyttelsen av funksjonshemmede. Dette gjør vi ved å jobbe for at funksjonshemmede inkluderes på alle nivåer i nødhjelpsarbeid. Fra forebygging, til respons og gjenoppbygging.
I dag jobber vi med inkluderende katastrofeforebygging i Uganda.
Utelatt fra beslutningsprosesser
Nesten 80 millioner mennesker verden over er tvunget på flukt. Selv om vi mangler tall på hvor mange av disse har en funksjonsnedsettelse, vet vi at rundt 15 % av verdens befolkning lever med en form for funksjonshemming. Derfor er det sannsynlig at minst 12 millioner funksjonshemmede er tvunget på flukt fra sine hjem.
Samtidig har funksjonshemmede lenge ikke blitt involvert i planlegging og gjennomføring av katastrofe- og nødhjelpsarbeid. Flyktningleirer og sanitæranlegg er som regel ikke universelt utformet. Funksjonshemmede blir i betydelig grad mer isolert og utsatt for dårlig helse enn andre. I tillegg kan det å miste hjelpemidler, familiemedlemmer eller medisiner få fatale konsekvenser.
Funksjonshemmede i katastrofer, kriser og konflikter er også langt mer utsatt for misbruk og overgrep. Samtidig opplever funksjonshemmede barn mange barrierer i møte med skolen, som lite fleksible undervisningsmetoder, eller utilgjengelige klasserom og læreplan.
I blant kan humanitære arbeidere forverre situasjonen med hemmende holdninger. Holdninger som at mennesker uten funksjonsnedsettelse er første prioritet, at tilgjengelighet er for dyrt, eller at ingen forbedringer kan gjøres uten fagperson til stede.
Vår tilnærming
I funksjonshemmedekonvensjonen (CRPD) artikkel 32 står det at internasjonalt samarbeid skal være inkluderende overfor og tilgjengelig for funksjonshemmede.
Funksjonshemmede er eksperter på sine egne liv og bør inkluderes i beslutningsprosessene som berører dem under krise- og konfliktsituasjoner for å få til gode og trygge løsninger.
NHF fremmer en inkluderende humanitær respons ved å bistå med kapasitetsbygging av funksjonshemmede og deres organisasjoner, og legge til rette for samarbeid mellom funksjonshemmedes organisasjoner, myndigheter og ikke-statlige aktører.
Ved å styrke funksjonshemmedes organisasjoner får de økt mulighet til å gi teknisk assistanse og opplæring til lokale myndigheter, FN og sivilsamfunnet. I tillegg får de hevet sin kompetanse til å gjennomføre evaluering, kontroll og analyse av lokale inkluderingstiltak.
