Bilde av regjeringens samleside om statsbudsjettet. Illustrasjonsbilder, dokumenter og alfabetisk liste
Skjermbilde av samlesiden for statsbudsjettet 2021 på regjeringen.no

Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett inneholder ingen ambisjoner om å gjøre noe med diskrimineringen av funksjonshemmede. Vi ser ingen reelle satsinger som vil føre til økt likestilling og deltakelse, men tvert imot flere kuttforslag som vil skape økt utenforskap.

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik er skuffet:

– Heller ikke 2021 blir året for likestilling av funksjonshemmede. Små bevilgninger på enkeltområder som har vært kraftig underbudsjettert i årevis, løser ikke problemet med at funksjonshemmedes menneskerettigheter brytes hver eneste dag, sier hun.

– Dette budsjettet ble på mange måter et pandemibudsjett som gir noen tiltak til de områdene som ble hardest rammet under koronakrisen. Men årsaken til at det oppsto en kritisk svikt på flere fronter var at situasjonen før krisen traff oss var preget av omfattende diskriminering av funksjonshemmede. Dette bildet endres ikke med det budsjettforslaget vi ser i dag.

En bevilgning til barn og unge som ikke monner nok

Regjeringen lekket i forkant at det ville komme en bevilgning på 100 millioner kroner ekstra til funksjonshemmede barn og unge. Dette er en direkte konsekvens av at organisasjonene har varslet om at koronatiltakene har rammet funksjonshemmede, og spesielt barn og unge, hardt, og et skritt i riktig retning. 100 millioner er imidlertid ikke nok til å sikre at barn og unge får den undervisningen og det fritidstilbudet de har rett til, og at familiene får tilstrekkelig avlastning. Å rette opp behovet som eksisterte før krisen traff blir ikke prioritert.

Fortsatt manko på aktivitetshjelpemidler

Også 30 millioner ekstra til aktivitetshjelpemidler ble lekket i forkant. Regjeringen foreslår å øke rammen med 30 millioner, til kr 83,7 millioner. Denne bevilgningen er ikke på langt nær nok for å dekke det store underskuddet på dette området. De totalt 100 millioner kronene som ble bevilget i fjor varte kun ut august. Konsekvensene er at muligheten til å være fysisk aktiv ikke kommer til å bli realisert i 2021 heller.

Stusslig forsøk på å styrke arbeidsdeltakelsen

Budsjettet inneholder et forslag om å bevilge 825 millioner kroner mer til arbeidsmarkedstiltak som skal gi om lag 7000 nye tiltaksplasser og styrke inkluderingsdugnaden, regjeringens satsning for å få flere funksjonshemmede ut i jobb. Det holder ikke for å komme diskrimineringen av funksjonshemmede i arbeidslivet til livs.

SSB viser i sin rapport fra mars 2020 at det har vært en nedgang i sysselsatte med nedsatt funksjonsevne. Andelen sysselsatte er nå nede i 40,6 %, mot 73,4 % i befolkningen for øvrig. Utenforskapet på arbeidsmarkedet øker, og inkluderingsdugnad er et grep som ikke har effekt. Noen ekstra tiltaksplasser vil ikke skape like muligheter for deltakelse.

Ordningen for varig tilrettelagt arbeid (VTA) blir styrket med 39 millioner kroner, noe som skal sikre rundt 300 nye VTA-plasser. Dette er i og for seg bra i seg selv, men blir smått i den store sammenhengen. Behovet for plasser er langt større enn tilbudet, og svært mange har verken mulighet til jobb eller dagtilbud.

Skolen vil fortsatt ikke være for alle

Også når det gjelder utdanning er det generelt lite i budsjettet som handler om oss. Under likestilling trekkes kjønn, rasisme og antisemittisme frem. Vi ser ingen bevilgninger til tiltak for universell utforming av skolene.

Under storsatsningen på 900 millioner til at flere skal fullføre videregående skole og lærlingtiden, er våre grupper ikke nevnt. Her er fokuset på de som har falt ut av arbeidslivet grunnet korona og innvandrergrupper. Regjeringen har satt som mål at 9 av 10 skal fullføre videregående skole i 2030, men den største gruppen som faller fra er ikke nevnt.

Satsningen på en strategi for å fremme likestilling i skolen handler utelukkende om kjønn – det til tross for at funksjonshemmedes utenforskap i utdanning og arbeidsliv er så stort.

Satsinger på likestilling og diskriminering – men ikke for funksjonshemmede

Budsjettforslaget inneholder noen nye midler til å fremme mangfold og motvirke diskriminering knyttet til etnisitet, religiøs tilhørighet og seksuell orientering. Det er fint, vi støtter alle strukturelle og holdningsskapende tiltak som medfører mindre diskriminering og økt likestilling. Det er likevel skremmende at vi fortsetter å dele opp mangfoldsbegrepet på en slik måte at den mest forsømte diskriminerte gruppen, funksjonshemmede, ikke er en del av likestillingsarbeidet inkludert i eller med tilsvarende satsinger.

Risiko for institusjonalisering

I sitt forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen å øke innslagspunktet for ressurskrevende tjenester, det vil si det statlige tilskuddet til kommunene for å finansiere tilbudet til personer med store tjenestebehov. Konsekvensen er at kommunene må dekke flere av kostnadene selv før de får finansiering fra staten. Kombinert med kommunenes forestilling om at det er rimeligere å la folk bo på institusjon enn å motta tjenester hjemme, er risikoen stor for at vi vil se en økt institusjonalisering framover. Det som gjør institusjonalisering av mennesker billig, er når vi fratar folk rettighetene de har.

Disse budsjettallene står i grell kontrast til saken SV fremmet i Stortinget i dag om at unge funksjonshemmede ikke skal bo på sykehjem, en sak som de politiske partiene ser ut til å være enige om.

På BPA-området henvises det kun til den pågående utredningen.

Ingen ambisjon om bevegelsesfrihet for alle

Heller ikke på transportområdet ser vi noen plan om at flere skal komme seg fram – ingen ambisjon om bevegelsesfrihet for alle.

Regjeringen foreslår en liten økning på den nasjonale TT-ordningen, men ingenting til luftfart. For vei og tog er det planer om noen ganske få og må forbedringer av enkeltholdeplasser, stasjoner og knutepunkter, men ingenting som gjør reisekjedene fullt ut tilgjengelige.

Et budsjett for økte forskjeller

Når det gjelder tilskuddsordningene i folketrygden, blir de stående på stedet hvil – satsene reguleres ikke med prisstigningen. Dette rammer både dem som har rett til grunn- og hjelpestønad, bil i gruppe 1 og enkelte ordninger på hjelpemiddelområdet og betyr at mens utgiftene til å leve øker, så kompenserer det offentlige i mindre og mindre grad for ekstrautgiftene du har som funksjonshemmet. Arbeids- og sosialdepartementet anslår å spare inn 167,9 millioner på dette.  Den besparelsen betales krone for krone av de som trenger tjenestene.

Sist, men ikke minst vil regjeringen øke egenandelstaket til 3183 kroner. Selv om det å slå sammen egenandelene i og for seg er positivt, vil denne økningen innebære at mange funksjonshemmede får økte utgifter til helt nødvendig behandling, og at levekårene rammes – i år igjen. I lys av at regjeringen også har valgt å foreslå redusert formuesskatt, ser vi på dette som et budsjett for økt, ikke mindre ulikhet.

Dyrt å stenge funksjonshemmede ute

Det dyreste et samfunn gjør er å stenge grupper av mennesker ute fra fellesskapet. Vi lever i et samfunn hvor de fleste nærskolene ikke er tilgjengelige for funksjonshemmede barn, og hvor gruppen med den høyeste frafallsprosenten på videregående skole ikke blir prioritert med sterke og effektive tiltak. Samfunnet er ikke universelt utformet og andelen funksjonshemmede i jobb er på kritisk lave 40,7 %. Levekårene svekkes og ulikhetene forsterkes.

I lys av denne situasjonen synes forbundsleder Tove Linnea Brandvik at budsjettforslaget er forstemmende kontraproduktivt.

– Et bærekraftig samfunn for fremtiden bygges ved å sikre at alle kan delta og få sine rettigheter som menneske innfridd. Vi har ikke råd til å stenge mennesker ute. Oppskriften er å endre holdninger, strukturer og våre fysiske omgivelser slik at alle kan delta, sier hun.

Nye midler til frivilligheten

Når det gjelder koronasatsingene i budsjettet kan vi glede oss over en ny stimuleringsordning for frivilligheten med støtte til aktivitet tilpasset smittesituasjonen. Denne ordningen skal vi følge med på og benytte oss av.

Stiller krav til Stortinget

Tove Linnea Brandvik minner om at diskriminering alltid har blitt utført ved å bygge et samfunn som passer for majoriteten. Hun påpeker at fortidens feil og mangler aldri kan være et argument for å fortsette utestengelsen. Nå er hun opptatt av å stille krav til våre beslutningstakere.

– Vi står ikke med lua i hånda, vi sitter ikke nederst ved bordet, vi er her, vi stiller krav til beslutningstakere. Det er mulig det hadde vært enklere hvis vi takket pent for en og en rampe, men vi kjemper i stedet med hodet høyt hevet.

– Stortingets flertall har et ansvar for å sikre at den største norske minoriteten blir sikret likestilling på linje med alle andre innbyggere i landet. Regjeringen har levert sitt forslag, men nå ligger makten i stortingsalen, avslutter hun.