– Likestillingspolitikk skal ikke sikre like tiltak for mennesker men tiltak som gir like muligheter, fortalte NHF-leder under den siste høringen i forbindelse med statsbudsjettet 2020.
Familie- og kulturkomiteens budsjetthøring var den siste for NHF, i denne runden.
Det var forbundsleder Tove Linnea Brandvik, generalsekretær Sunniva Ørstavik og interessepolitisk rådgiver Monica Haugen som deltok.
Her gjentok de det viktige budskapet rundt budsjettarbeidet – «Gjør dette til et budsjett som oppfyller funksjonshemmedes menneskerettigheter».
Hovedkravene til NHF:
- Å få fortgang i arbeidet med handlingsplanen for universell utforming. Sørge for en offensiv plan med mål om et universelt utformet Norge innen 2025.
- Sikre at alle barn kan gå på nærskolen sin. Realisere Veikartet for universell utforming av skolene innen 2030.
- Sørge for tilstrekkelige friske midler til handlingsplanen for likestilling av personer med funksjonsnedsettelser, slik at likestillingen kan gis et reelt løft.
Du kan lese hele budsjettnotatet her: Familie og kultur.pdf
Du kan se hele høringen her: (Vi legger ut link så fort den er tilgjengelig)
Her kan du lese en transkribert versjon av innlegget til Tove Linnea:
Likestillingspolitikk skal ikke sikre like tiltak for mennesker men tiltak som gir like muligheter.
I departementets budsjettforslag finner vi følgende mål for arbeidet med likestilling og ikke diskriminering av funksjonshemmede i 2020.
- Færre barrierer mot deltagelse i utdanning og arbeidsliv
- Fremme universell utforming på de områdene hvor utfordringene er størst
Regjeringens handlingsplan for universell utforming videreføres ut 2020 med varsel om ny plan fra 2021,
det er en videreføring av en situasjon vi er enige om ikke tilfredsstiller behovene vi som samfunn har.
Merknadene som FN komiteen gir er at det må innføres tidsfrister og konkrete tiltak med
øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger som prioriterer grunnskole og videregående skoler
Realiteten i dag er at bare omlag 20 % av grunnskolene er universelt utformet. Så når bufdir i 2017 utformet «veikart universelt utformet nærskole 2030»
så forventet vi at det følges opp med midler. Det ville vært et tiltak som bidro til færre barrierer som hindrer deltagelse i utdanning og arbeidsliv.
Regjeringens strategi for likestilling av funksjonshemmede skal få sin tilhørende handlingsplan i desember.
Noe som burde gi tydelige spor i statsbudsjettet. Vi finner 7 millioner omtalt i en budsjettpost for driftsmidler.
Så langt vi er kjenner til skal disse midlene på denne posten blant annet gå til opplæring av kommunene i FN konvensjonen.
Behovet for endringer i holdningene ovenfor funksjonshemmede i samfunnet er store. Vi og FN bruker begrepet «paradigmeskifte» for å gjøre det mer håndgripelig,
når vi som gruppe oftest assosieres med rollen som en pasient eller en bruker blir løsningene som skapes deretter.
Da får vi ordninger som for eksempel parkeringsløyve for forflyttingshemming som gir meg tilgang til parkeringsplasser
som har en utforming som gjør at jeg kan komme ut av bilen min og inn dit jeg skal (som oftest, er årsaken til at jeg velger å parkere)
og hvor det er positivt for søknaden hvis parkeringsbehovet mitt er koblet til en helsetjeneste….
Hvor de som ikke blir prioritert er de som trenger det for primært handling og sosiale aktiviteter… vet ikke hvordan det er med komiteens medlemmer, men
jeg opplever ikke det først og fremst likestiller meg med dere, men som likebehandler meg bare med andre med behov for parkering av helsemessige årsaker.
Strukturelle tiltak for Likestilling krever holdninger, vilje og klare prioriteringer.
Vi forventet derfor tydelige prioriteringer i form av midler og konkrete tiltak i dette statsbudsjettet.
Det betyr forpliktelser for å:
- fjerne eksisterende barrierer
Handlingsplaner og strukturer som hindrer nye i å bygges.
