– Vi har som organisasjoner tydelige krav og forventninger til et statsbudsjett som bidrar til at funksjonshemmedes menneskerettigheter oppnås som en konsekvens av politiske strategiske valg og prioriteringer, sa forbundsleder i NHF sin innledning under budsjetthøringen på Stortinget.

Forbundsleder Tove Linnea Brandvik deltok i høringen til Kommunal- og forvaltningskomiteen sammen med interessepolitisk seniorrådgiver Guri Henriksen.

Deres budskap var krystallklar:

Gjør dette til et budsjett som oppfyller funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Hovedkravene til NHF er:

  • Å sikre at alle barn kan gå på nærskolen sin. Realisere Veikartet for universell utforming av skolene innen 2030.
  • Øke bevilgningen til ettermontering av heis i lavblokker.
  • Styrke bostøtteordningen

Du kan lese hele budsjettnotatet her: Kommunal og forvalgning.pdf
Du kan se hele høringen her: (Vi legger ut link så fort den er tilgjengelig)

Her kan du lese en transkribert versjon av innlegget til Tove Linnea:

Livet leves i en kommune, på tvers av sektorer, viklet inn i ulikeforvaltningsnivå. Vi har som organisasjoner tydelige krav og forventninger til et statsbudsjett
som bidrar til at funksjonshemmedes menneskerettigheter oppnås som en konsekvens av politiske strategiske valg og prioriteringer.

I vår ble Norge hørt for første gang om statusen for funksjonshemmede i etterkant av at Norge ratifiserte FN konvensjonen for funksjonshemmede, tilbakemeldingen var klar.
Norge får kritikk for alvorlige og systematiske brudd i tråd med det vi fra sivilsamfunnet har formidlet over tid.

Det betyr at hvis vi skal sikre likestilling for alle er det nødvendig å bygge ned barrierer som hindrer deltakelse og unngå å bygge opp nye. Det betyr blant annet midler over statsbudsjettet for å endre dagens situasjon.

Vi ber dere derfor ta på alvor at bare 20% av grunnskolene er universelt utformet , når bufdir utformet «veikart universelt utformet nærskole 2030» i 2017 så forventer vi at dette følges opp med midler. Og ber om 200 millioner på statsbudsjettet for 2020, Oslo Economics har dokumentert at det er samfunnsøkonomisk lønnsomt å følge veikartet. Merknadene som FN komiteen gir til oss er at regjeringen må innføre tidsfrister og konkrete tiltak med øremerket finansiering for universell utforming av eksisterende bygninger som prioriterer grunnskole og videregående skoler (artikkel 9 tilgjengelighet)

Om disse ikke hadde dokumentert og påpekt dette så ville det uansett vært det riktige å gjøre, vi har skoleplikt i Norge og rett til å gå på nærskolen, gjelder ikke plikten og retten for alle barna, synes vi at segregering av oppveksten til barn er en løsning vi kan akseptere?

Vi anbefaler at dere benytter modellen for investeringstilskuddet til kjøkken på sykehjem, som er et spleiselag mellom stat og kommune.

Vi har derfor valgt ut 3 hovedkrav til dere for budsjettet 2020

  1. Å sikre at alle barn kan gå på nærskolen
  2. Øke bevilgningen til ettermontering av heis i lavblokker
  3. Styrke bostøtteordningen (som bostøttealliansen som vi er en del av, har redegjort for hvorfor og hvordan.)

Det må ryddes opp i barrierer som henger igjen fra en tid hvor likestilling for funksjonshemmede ikke var en klar og tydelig menneskerettslig politisk prioritering.
Likestilling skapes av holdninger, vilje og klare forpliktelser. Vi forventer at dere leverer på alle de tre kriteriene.