Av Ellen Anker Storset

Har du noen gang brukt en ny tjeneste eller et produkt hvor du har kjent på en hoppende glede over at dette var bra, dette trengte du, dette vil gjøre livet ditt enklere? Slike opplevelser som forbruker kommer ofte i sammenheng med innovative løsninger. Som for eksempel en app som med få tastetrykk gir deg det du trenger. En robotstøvsuger som støvsuger mens du sover. Eller en smarttelefon som skriver meldingene for deg mens du snakker.

Innovasjon betyr fornyelse, nyskapning og forandring. Innovasjon kan komme i form av nye produkter eller tjenester og kan skje ved at man tar i bruk nye tekniske prinsipper eller organiserer arbeid på nye måter.

Under DIT-konferansen (Design, Innovasjon, Teknologi) i mai satte vi lyskasteren på inkluderende innovasjon. NHFs forbundsleder, Tove Linnea Brandvik sa det kort og godt: – Vi som funksjonshemmede er helt avhengige av innovasjon!

– Hvis jeg hadde vært forbundsleder for 50 år siden hadde jeg ikke kunnet deltatt i digitale møter eller reist. For framtiden håper Tove Linnea på innovasjon som utvikler batterier som varer lengre enn halve dager. Og rullestoler som gjør at hun kommer seg inn dit hun skal.

“Hvis man aldri gjør noe feil, så betyr det at man aldri prøver noe nytt” Tove Linne Brandvik

Paneldebatt mellom statssekretær Paul Chaffey, forbundsleder Tove Linnea Brandvik og designer Morten Pedersen fra EGGS. Jørgen Foss var ordstyrer.

Statssekretær Paul Chaffey (H) åpnet DIT-konferansen med å spørre: Skal vi plage offentlig sektor med å tenke nytt, å være innovative? Svaret er ja! – Vi har en befolkning som trenger omsorgstjenester, og den er i vekst. Samfunnsregnskapet er den ene gode grunnen. Brukeren er den andre gode grunnen. Det viktigste ved innovasjon er å ha brukeren i fokus. Hvis vi ikke vet hva brukeren trenger vil vi ikke skape gode nok tjenester og produkter og da er vi like langt. Og da driver vi ikke inkluderende innovasjon.

Brukeren i fokus, samarbeid i fokus – hvordan kommer vi DIT?

Hvis vi jobber smartere, utnytter ressursene bedre, og bruker de der de trengs aller mest, kan vi komme langt, sa Chaffey. – Det ligger en oppoverbakke foran oss, men det skal være mulig om innovasjonsevnen, takten og omfanget økes. Og om det samarbeides mer på tvers.

– Det skal være handlingsrom for å være innovativ. Å teste ut nye ting skal ikke straffes. Det skal legges til rette for at det skal lønne seg å prøve ut nye ting. Justere kursen, gjøre ting enda bedre. Vi må etablere en kultur for å teste ut og ta nye løsninger i bruk. Det handler om ledelse og kompetanse. Utfordringen er å sette det i system. Vi må være opptatt av å lære av feil. Og det å lære av suksessene er minst like viktig! Sette pris på de som gjør det godt. Kopiere og tilpasse ting som andre har fått til bra. Det gjør vi for lite av. Vi må lage de arenaene hvor vi kan få til samarbeid bedre. Det kan ikke offentlig sektor gjøre alene. Noe av det vi er dårligst på er å samarbeide på tvers, oppsummerte statssekretær Chaffey.

«Vi trenger ledere som er med, som er på. Å tørre å være med og beslutte tidlig, ikke vente for å se om det blir en suksess. Utviklingen er for viktig til at lederne kan sitte passive og ikke ta sjanser» Morten Pedersen, EGGS design

Åpen innovasjon

Åpen innovasjon kalles den innovasjonen som ikke bare skjer innenfor en bestemt bedrift, etat eller organisasjon, men i samspill mellom aktører – som bedrifter, offentlige og private organisasjoner og forskningsmiljøer.

Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) og Rambøll har, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gjennomført en kartlegging av de nordiske landenes innovasjonspolitikk. Den viser at i Sverige har de en annen og bredere tilnærming til arbeidet med innovasjon enn det vi har i Norge. Det Nationella Innovationsrådet blir ledet av statsministeren og angir et overordnet program for arbeidet med å tilrettelegge for et innovativt Sverige på tvers av offentlig og privat sektor. Her legges det altså til rette for mer samarbeid mellom offentlig og privat sektor. Kanskje en modell til etterfølgelse for oss i Norge? Under DIT-konferansen hadde vi flotte innledere fra både privat og offentlig sektor, med høy kompetanse og med ønsker om å få til mer og bedre.

Vi pleier å si at under DIT-konferansen løfter vi samtalen til et høyere nivå. Men nå vil vi noe mer enn å snakke! Nå er det tid for handling – at miljøene i offentlig og privat sektor, som både kan og vil trekke i samme retning i arbeidet med inkluderende innovasjon, faktisk  gjør det. Konferansen i juni viser at evnen og viljen er der. Sett ordene ut i livet! Norges Handikapforbund heier og bidrar – med «brukeren» i sentrum.

Her kan du se fullt program og videosekvenser fra DIT-konferansen i mai.