I tre tiår har Landsforeningen for ryggmargsskadde (LARS) arbeidet for å ivareta ryggmargsskaddes interesser og spre informasjon om følger av ryggmargsskade til medlemmer i Oslo og Østfold. I tillegg arbeider LARS for at ryggmargsskadde skal få best mulig behandlingstilbud og best mulig livskvalitet. Denne innstasen og arbeidet er vel verdt å feire!
Quarten har tatt en prat med Thomas Ulven i anledning jubileet. Han var med på å starte LARS i Oslo i 1991 og har siden vært leder i to omganger i til sammen 17 år. Den første avdelingen av LARS startet opp i Hordaland i 1985. Samtidig kom første nummer av medlemsbladet Patetra ut, et blad som lever i beste velgående. På 80-tallet, før LARS var etablert i hele landet, kunne man registrere seg som ryggmargsskadd medlem i Norges Handikapforbund, og slik kunne NHF sende bladet til de som var i målgruppen
Thomas Ulven ser tilbake og konstaterer at det har skjedd en dreining, fra starten hvor alle i styret var under 40 år, til i dag hvor ingen er under 40 år: – Det oppleves at det er vanskeligere å rekruttere nye og unge medlemmer. Det er tyngre å nå unge ryggmargsskadede. De finner nye kanaler og kanskje har vi blitt litt forgubbede? I tillegg er graden av organisering i frivillige organisasjoner i samfunnet lavere i dag, enn da vi startet opp.
Han forteller videre at aktiviteter LARS driver i dag, først og fremst er medlemsrettet. De har medlemsmøter om ulike tema som er helserelatert, men også tema som f.eks. kosthold, aktiviteter, bil og hjelpemidler.
– I tillegg driver vi kontaktarbeid, fortsetter Ulven. – Vi har hatt en representant i brukerutvalget på Sunnaas i alle år. I tillegg driver vi likepersonarbeid og pårørendearbeid. Det er bare å kontakte oss om noen skulle ha behov for det. Vi får for eksempel en del henvendelser fra forskere og behandlingspersonell.
Gjennom de siste ti årene har LARS Øst/Oslo arbeidet for etablering av en poliklinikk sammen med Sunnaas på Aker sykehus. Dette er treningspoliklinikk som heter Studio 99. Her kan ryggmargsskadde og andre drive organisert trening. Dette er et sted hvor man får støtte fra helsevesenet for å drive opptrening, rehabilitering og vedlikehold av funksjon. – Der har vi fellestrening hver tirsdag og torsdag. Tilbudet er åpent for alle medlemmer og er et viktig sosialt møtepunkt, forteller Ulven.
Quartens utsendte lurer på hva som har endret seg for ryggmargsskadde i løpet av disse tiårene?
Ulven forteller: – Vi ser at flere eldre blir ryggmargsskadde. Tidligere var overvekten unge menn. Halvparten av de ryggmargskadede som jeg var sammen med på Sunnaas i 1985, var unge gutter som hadde vært litt bajas. I dag er det kanskje flere eldre som skal realisere seg selv; kjøre motorsykkel i 60- årene og male huset i 70-årene. I tillegg har helsevesenet blitt mye bedre på akuttbehandling. De er flinkere med medikamenter og operasjoner og sikrer at flere beholder restevne. Vi ser at flere har en økt grad av mobilitet og andre funksjoner fordi helsevesenet er mye bedre i akutt- og rehabiliteringsfasen, avslutter han.
Vi gratulerer en viktig og vital aktør med jubileet!
Tekst: Ellen Anker Storset
