Hvordan skal myndighetene sikre utviklingshemmedes menneskerettigheter? Den ferske stortingsmeldingen gir ikke mange konkrete svar.
Stortingsmeldingen «Menneskerettar for personar med utviklingshemming» (ekstern lenke, åpnes i ny fane) var svært etterlengtet, siden seks år er gått siden den ble bestilt. Men for lederen i Handikappede Barns Foreldreforening (HBF) er førsteinntrykket at tiltakene mangler.
Hun nevner et eksempel:
– En av de største bekymringene for oss som foreldre, er hva som skjer når barna fyller 18 år. De har rett til arbeid, og de har rett til å velge hvordan de vil bo. Når ungdommen passerer 14 år og man blir invitert til boligsamtale, og sier at min sønn eller datter sparer til egen bolig, blir man ofte møtt med overraskelse fra kommunen. Det er heller langtfra sikkert ungdommen selv er invitert til denne samtalen. Det står i stortingsmeldingen at alle har rett til å bo der de vil, men jeg er bekymret for hvordan det skal løses i praksis, sier Annette Jensen.
Ifølge stortingsmeldingen vil regjeringen:
«klargjere ansvaret som kommunane har på det bustadsosiale feltet i ei ny lov, hjelpe fleire personar med utviklingshemming frå leige til eige, bidra til å auke kunnskapen i kommunane om korleis dei i større grad kan hjelpe personar med utviklingshemming som ønskjer det, slik at dei kan etablere seg i eigd bustad, auke kunnskapen om busituasjonen for personar med utviklingshemming».
Funksjonshemmede har rett til arbeid
Annette Jensen etterlyser også gode tiltak for å sikre retten til arbeid.
Dersom man skal nå målet med å få flest mulig utviklingshemmede i arbeid, så må man også gjøre noe med utdanningstilbudet. Mitt inntrykk er at det er altfor mye vaffelpedagogikk ute å går. Vi må sikre at disse elevene blir sett for evnene sine og utviklingspotensiale sitt, og ikke for diagnosen og utfordringene, sier hun.
Slik beskriver stortingsmeldingen tiltakene for å sikre retten til arbeid:
«Regjeringa vil
- gjennomføre eit forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye mottakarar av uføretrygd under 30 år. Forsøket skal omfatte unge som gjennom perioden med arbeidsavklaringspengar har fått avklart at dei ikkje har realistisk moglegheit til å få arbeid med ordinære lønnsvilkår
- evaluere arbeidsmarknadstiltaket arbeidsførebuande trening (AFT)
- vurdere korleis tiltaket varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan utviklast vidare mellom anna gjennom
- å gjennomføre eit forsøk med tettare oppfølging av deltakarane i varig tilrettelagt arbeid i ordinær verksemd
- å leggje til rette for at deltakarane i varig tilrettelagt arbeid i førehandsgodkjende verksemder kan hospitere i ordinære verksemder, gjennom endring av forskrift om arbeidsmarkedtiltak (gjeldende fra 1.1.23).»
Stortingsmeldingen gir rom for tolkning
HBF har forventet at stortingsmeldingen stilte krav til hvordan menneskerettighetene skal sikres, men stortingsmeldingen er formulert slik at det er stort rom for tolkning.
– Vi har erfart at kommunene og spesialisthelsetjenesten trenger helt konkret veiledning, sier leder Annette Jensen.
Regjeringen har sendt stortingsmeldingen «Menneskerettar for personar med utviklingshemming» til Stortinget, hvor Arbeids- og sosialkomiteen nå har fått den til behandling. Vi forventer at komiteen inviterer til skriftlig eller muntlig høring, der organisasjoner og andre får mulighet til å kommentere innholdet i stortingsmeldingen. Følg saksbehandlingen av «Menneskerettar for personar med utviklingshemming» (ekstern lenke, åpnes i ny fane).
