Marie Sneve Martinussen på Stortingets talerstol
Marie Sneve Martinussen fra Rødt har fremmet forslaget om å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, sammen med partifellene Seher Aydar og Tobias Drevland Lund. Foto: Morten Brakestad/Stortinget

Selvsagt støtter vi Rødt sitt forslag på Stortinget om å ta FNs funksjonshemmedekonvensjon inn i menneskerettsloven. Denne uka leverte NHF høringssvar om akkurat det.

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å inkorporere FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne i menneskerettsloven. Stortinget ber regjeringen fremme en sak om å ratifisere tilleggsprotokollene til FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne.»

Slik lyder forslaget som Rødts stortingsrepresentanter Seher Aydar, Marie Sneve Martinussen og Tobias Drevland Lund fremmet i mars i år.

NHF svarer tydelig

Snart skal Justiskomiteen behandle forslaget, men først har de sendt det ut til høring. Norges Handikapforbund har levert et høringssvar hvor vi gjentar hvorfor det er viktig å ta funksjonshemmedes FN-konvensjon (CRPD) inn i menneskerettsloven.

Dette er hovedpunktene i vårt høringssvar:

Våre menneskerettigheter må styrkes

Funksjonshemmede må få de samme menneskerettighetene som andre borgere. Det oppnår vi ved å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, som har som formål nettopp å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

Altfor få, både blant privatpersoner og offentlige organer, oppfatter at diskriminering av funksjonshemmede er brudd på menneskerettighetene. Det bekrefter behovet for å ta CRPD inn i menneskerettsloven, fordi en inkorporering vil styrke den felles bevisstheten om våre rettigheter.

Andre lover må bygge på CRPD

Når CRPD tas inn i menneskerettsloven, vil den få forrang når andre lover sier det motsatte av det som står i konvensjonen. Menneskerettsloven trumfer andre lover. Da blir det vanskeligere for politikere, domstoler og forvaltningen å bryte våre menneskerettigheter.

I høringssvaret minner vi også om flere av menneskerettsbruddene vi funksjonshemmede opplever, og vi minner om holdningene som legger til rette for å fortsette i det samme sporet. Mange tenker fremdeles at egenskaper ved oss gjør det naturlig og legitimt å hindre oss i å leve slik som alle andre. Derfor reagerer altfor få på det store gapet mellom funksjonshemmedes levekår og muligheter til samfunnsdeltakelse, og situasjonen for den øvrige befolkningen.

Les eksempler på denne forskjellen i høringssvaret fra NHF (PDF-lenke).