Lenge har vi jobbet for å få FNs funksjonshemmedekonvensjon (CRPD) inn i menneskerettsloven. Nå er vi halvveis, for i dag fikk vi vite at regjeringen vil utrede hvordan nettopp dette skal skje!
Likestillingsminister Anette Trettebergstuen (bildet) inviterte i dag funksjonshemmedes organisasjoner for å fortelle om regjeringens beslutning om å inkorporere CRPD i norsk lov. I første omgang vil regjeringen innhente en juridisk ekspertvurdering om hvordan dette skal skje. Ekspertvurderingen skal gi regjeringa anbefaling om hvordan konvensjonen bør innlemmes, og skal særskilt vurdere inkorporering i menneskerettsloven. Vurderingen skal skje så raskt som mulig og senest innen utløpet av 2023.
Les regjeringens pressemelding her.
I møtet viste Trettebergstuen til at inkorporering av CRPD i norsk lov er omtalt i Hurdalsplattformen, og at Arbeiderpartiet har inkorporering av CRPD i menneskerettsloven i sitt partiprogram, mens Senterpartiet ikke har det. Nå er målet å komme videre, med et mål om at konvensjonen skal få praktiske konsekvenser i folks liv.
Hva er CRPD?
CRPD er FN-konvensjonen for funksjonshemmedes rettigheter. Flere befolkningsgrupper har fått egne konvensjoner fordi vi ellers ikke får oppfylt menneskerettighetene. Det blir rett og slett for enkelt å diskriminere oss.
CRPD, som vi her kaller funksjonshemmedekonvensjonen, fastslår blant annet funksjonshemmedes rett til:
- Å gå på skole, ta en utdanning og ha en jobb.
- Bo hvor vi vil, sammen med hvem vi vil, og delta i samfunnet på lik linje med alle andre.
- Lik tilgang som alle andre på bygninger, transportmidler, uteområder, arbeidsplasser, informasjon og kommunikasjonstjenester.
- Vern mot diskriminering.
Les mer om CRPD på siden Funksjonshemmedekonvensjonen på 1-2-3 (lenke).
Hva betyr konvensjonen for deg?
Hvis skolen er utilgjengelig eller du ikke får pensum på studiet i en form som er tilgjengelig for deg, er det et brudd med konvensjonen. Hvis du hindres i å delta i samfunnet slik du vil, for eksempel fordi du ikke får nok og riktig assistanse, er det også et konvensjonsbrudd. Det er altså et brudd med de rettighetene som Norge har anerkjent at funksjonshemmede har.
Hva kjemper vi for?
Vi vil at FNs funksjonshemmedekonvensjon skal tas inn, inkorporeres, i menneskerettsloven. I den loven finner vi Kvinnekonvensjonen og Barnekonvensjonen. Det betyr at disse konvensjonene har fått forrang i norsk lov. Hvis norsk lov strider mot noe av det som står i disse konvensjonene, er det konvensjonen vi skal rette oss etter.
Å inkorporere CRPD i en annen lov ville stadig innebære at et brudd på konvensjonen også er et lovbrudd, men vi ville risikert at andre lover trumfet konvensjonen.
Er vi i mål?
Vi ser målet, men vi er ikke der! Etter utredningen skal saken sendes på høring og deretter blir det en politisk behandling. Gjennom hele prosessen skal vi minne politikerne og samfunnet på hva denne saken handler om. Den handler om å gi våre menneskerettigheter samme status som alles menneskerettigheter og slik gjøre oss til likestilte samfunnsdeltakere.
Likestillingsminister Anette Trettebergstuen oppfordret funksjonshemmedes organisasjoner til å fortsette å minne om hvor viktig dette er, i møtet onsdag 5. oktober. Hun takket også organisasjonene for gode samtaler om dette, og for å ha holdt regjeringen i ørene.
Vi kan trygt si at vi ikke hadde vært der vi er i dag uten innsatsen til funksjonshemmedes organisasjoner og våre tusenvis av engasjerte medlemmer!
Kampanjene der så mange har sagt så tydelig ifra om at våre rettigheter er menneskerettigheter, viser at sammen kommer vi langt. Vi fortsetter mot målet om at våre rettigheter skal få samme status som kvinners og barns rettigheter. Det er fremdeles vårt budskap til Regjeringen og Stortinget.
