Regjeringens forslag til neste års statsbudsjett, er et budsjett som fortsetter å sette funksjonshemmede på sidelinjen. Her er en oversikt over tall og tale på noen av våre viktige områder.
I forrige uke skrev vi at vi forventet et budsjett som viste at regjeringen investerer i at funksjonshemmedes menneskerettigheter blir realisert. Det vi så i dag, da Siv Jensen la fram regjeringens forslag til statsbudsjett for 2020, var det motsatte.
Vi påpekte at regjeringen må satse på en skole for alle.
Regjeringen har lansert en plan for å gjøre norske skoler universelt utformet innen 2030, men penger til å sette tiltakene ut i livet har latt vente på seg. Heller ikke i neste års statsbudsjett finner vi en satsing her – veikartet, som planen heter, nevnes ikke med et ord. Gratis SFO for funksjonshemmede barn er bra i seg selv, men bidrar ikke til å inkludere alle barn i det viktige fellesskapet som nærskolene er.
Vi sa fra om behovet for å sats på å bygge ned barrierer for deltakelse.
Her ser vi at det bevilges småbeløp til funksjonsassistanse for dem som trenger det og VTA-plasser for utviklingshemmede, noe som er bra i seg selv, men det drukner i de dårlige signalene dette statsbudsjettet gir.
Vi understreket nødvendigheten av å satse på universell utforming i bygg, uteområder og transport.
Vi finner beskjedne bevilgninger til transport, holdeplasser og knutepunkter, mens regjeringens handlingsplan for universell utforming, som vi forventet å se tegn til, ikke omtales i det hele tatt. Dette budsjettet gir ingen signaler om å gjøre Norge universelt utformet for framtiden. Det synes vi er svært skuffende.
Vi oppfordret til å satse på at folk skal ha anstendige levekår.
Det vi ser er kutt i minstesatsen for AAP for unge under 25 år, og fjerning av ung ufør-tillegget i AAP og skjermingstillegget til uføre pensjonister. Dette innebærer en alvorlig svekkelse av sikkerhetsnettet for dem som er helt avhengige av det. Det er nemlig ikke alle som kan velge å være i jobb, for noen er uføretrygd den eneste mulige inntektskilden. Funksjonshemmede har store ekstrautgifter, og det blir stadig dyrere å være funksjonshemmet. Vi ser en usosial kuttpolitikk som rammer mange funksjonshemmede hardt.
Vi minnet om nødvendigheten av å satse på et fullgodt assistansetilbud.
Her finner vi ikke noe annet enn det vi vet fra før – BPA-ordningen skal utredes og aldersgrensen på 67 år vurderes opphevet. Vi har gjentatte ganger påpekt at BPA ikke er dyrere enn andre ordninger med praktisk bistand, men savner likevel beskrivelser av strakstiltak som kunne fått funksjonshemmede ut av isolasjon og utenforskap.
Vi pekte på behovet for å satse på hjelpemidler til fysisk aktivitet for voksne, og sikre folks rett til fritid og aktivitet på lik linje med andre. Her har det ikke vært nok penger de to siste årene, og likevel er potten den samme som før. Regjeringen viser til at ordningen skal utredes, og det er vel og bra, men vi vet at ordningen er god, men at pengene mangler, så vi forventet at det ble gjort noe med det.
Vi understreket behovet for å satse på opplæring om funksjonshemmedes rettigheter.
Det får omfattende konsekvenser at funksjonshemmedes menneskerettigheter er så lite kjent. På dette området ser vi en bevilgning på sju millioner til en handlingsplan for likestilling av funksjonshemmede – et beløp som skal dekke hele landet, hver eneste kommune. Vi skal like å se hvor mye likestilling som kommer ut av det.
Vi ønsket oss et budsjett der regjeringen valgte å satse på å bygge ned diskriminerende barrierer som setter funksjonshemmede på sidelinjen.
Det vi ser er et budsjett for fortsatt diskriminering av funksjonshemmede.
