Hvorfor denne flerspråklige informasjonssiden?
Vi er i desember 2020, og det er 10 måneder siden koronaviruset (covid-19) kom til Norge. Vi i Norges Handikapforbund har fått meldinger om at det trengs mer informasjon om koronasituasjonen rettet mot minoritetsspråklige personer med funksjonsnedsettelse. Derfor har vi laget denne informasjonssiden og fått den oversatt til flere språk, i håp om at dette skal nå ut til dem som trenger den. Det kommer til å være noe info om korona, noe info om forskjellige tjenester man trenger når man har en funksjonsnedsettelse eller er pårørende til en med funksjonsnedsettelse, og noen henvisninger til andre steder du kan finne mer info.
Denne nettsiden er utarbeidet som en del av prosjektet «Dobbel minoritet, dobbelt utsatt», som er støttet av IMDi. Vi har også laget plakater med informasjon om koronaviruset, som kan lastes ned og printes ut.
Korona ble registrert i Norge første gang i februar, og i mars-april var det en stor nedstenging av samfunnet på grunn av smittetallene. I oktober startet en ny delvis nedstenging fordi smittetallene steg raskt, og myndighetene skal starte vaksinering av befolkningen 27. desember. Etter de tre første ukene med smittespredning så man at personer som er født utenfor Norge var overrepresenterte på koronastatistikken. Gruppen er overrepresentert når det gjelder smitte, når det gjelder alvorlig sykdom og sykehusinnleggelse, og når det gjelder dødelighet med koronavirus som årsak.
Forskere peker på forskjellige mulige grunner til overrepresentasjon:
1. Manglende tilgang på informasjon, eller manglende tilgang informasjon på sitt morsmål. Mangel på PC, smarttelefon eller andre hjelpemidler hvor man typisk finner informasjonen.
2. At man bor trangere, så man lettere smittes hjemme.
3. Hvis man kommer fra et land hvor man har liten grunn til å ha tillit til myndighetene, så kan det være skummelt å stole på informasjonen som kommer fra norske myndigheter. Det kan føles skummelt å skulle la seg teste for koronavirus, og å skulle la seg vaksinere. At man bærer med seg en slik skepsis kan være forståelig, men hvis man skal klare å stoppe viruset i Norge, så er det viktig at man viser tillit til informasjonen og overholder reglene. Man må teste seg hvis man tror det er mulig at man har korona, og man bør ta vaksinen når denne blir tilgjengelig.
6. Det kan hende det er en del skam knyttet til det å få korona-viruset, og at det kan hindre folk i å teste seg. Det er veldig viktig å påpeke at det ikke er noen skam å få viruset, hvem som helst kan få det, det trenger ikke å si noe om din livsførsel. Dessverre rammer viruset veldig ulikt, noen får ingen symptomer, mens for andre, spesielt dem i risikogrupper, så kan det være dødelig.
7. Noen tror man får bøter eller straff hvis man tester positivt på korona, eller hvis man har smittet noen andre. Det stemmer ikke, men man kan få store bøter hvis man samler flere mennesker på ett sted enn det er lov å samle, hvis man deltar på arrangementer med flere personer enn det som er tillatt, eller hvis man ikke overholder den lovpålagte karantenen f.eks. hvis man har vært i et annet land eller man har hatt nærkontakt med noen som har påvist korona.
Introduksjon
Som en person med funksjonsnedsettelse, så skal ikke du oppleve at dine rettigheter forsvinner selv om det pågår en pandemi. Om en tjeneste du har rett på rammes av en nedstengning av samfunnet, så skal myndighetene fortsatt ivareta din rettighet. Vi har sett at det ble langt mellom teori og praksis da samfunnet stengte ned i mars, og nå når vi nærmer oss slutten på 2020, så har både rettighetsorganisasjoner og myndigheter samlet seg mange erfaringer om hvordan ulike grupper har blitt rammet av pandemien. Informasjonen på denne siden er basert på spørsmålene vi oftest har fått.
Helsedirektoratets oversikt over info på ulike språk om koronaviruset
Folkehelseinstituttets oversikt over info på ulike språk om koronaviruset
Pressekonferanse 15. desember om koronasituasjonen på ulike språk – på regjeringen.no
Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Du har sikkert fått med deg myndighetenes oppfordring om å vaske hender godt, både med såpe og lunkent vann – å automatisere god håndhygiene hos både deg og assistentene er kjempeviktig! Det gjør at både du og assistenten forebygger smitte. I tillegg til god håndhygiene er det nå også viktig at du som arbeidsleder har god kommunikasjon med dine assistenter! Å ha god kommunikasjon er med på å rette opp misforståelser samt å forminske usikkerhet. Så; vask hender og snakk sammen!
Utover denne listen er det viktig at du holder deg oppdatert på informasjonen som både kommunen eller bydelen du bor i, BPA- leverandøren din samt Folkehelseinstituttet legger ut. Dersom det ikke haster, sjekk hjemmesidene for svar før du kontakter dem.
Samfunnskritisk personell:
De som utfører arbeid som brukerstyrt personlig assistent (BPA) er også å anse som kritisk personell.
Barnepass til assistenter:
Barn av personell i kritiske samfunnsfunksjoner skal ha tilbud om barnehage, skole eller annet dagtilbud.
Hva skjer hvis assistentene kommer i karantene eller blir syke? For best mulig å ivareta ditt assistansebehov dersom assistentene kommer i karantene eller blir syke er det viktig at du allerede nå ansetter flere tilkallingsassistenter/vikarer. Sjekk med arbeidsgiveren til dine assistenter (leverandør eller kommunen) om de har tiltak som gjør at ansettelsesprosessen går raskere. Du kan i tillegg kontakte bydelen/kommunen din hvis det er behov for at dere i fellesskap lager en beredskapsplan rundt hva som skjer hvis mange assistenter blir syke, eller du selv blir syk.
Smittevernutstyr:
Sørg for at du har tilgjengelig tilstrekkelig smittevernutstyr. Noen BPA-leverandører/kommuner deler ut slikt utstyr, ta først kontakt med din leverandør for informasjon om hvordan anskaffe. Mange leverandører har mulighet for å bestille hansker, håndsprit og munnbind, det er gratis for deg. Det går som regel via ordning for utgiftsdekning, som de fleste leverandører har. Noen dekker også ekstrautgifter til tørkepapir og lignende, ta kontakt med din leverandør for å høre hva du kan få dekket. Som regel er det kommunen/bydelen som deler ut mer avansert smittevernsutstyr som smittefrakker, visir etc., men noen leverandører kan skaffe også dette. Følg med på hva som er oppdaterte munnbindregler for assistenter i din kommune/hvilke rutiner BPA-leverandøren din anbefaler.
Funksjonshemmede foreldre som bruker flere assistansetimer nå fordi barna er hjemme: Sjekk med din saksbehandler i kommunen/bydelen om du kan få økt timeramme på grunn av koronasituasjonen. Husk at du har en årsramme med timer. Det betyr at du kan bruke flere timer i en periode (som nå) og færre en annen, så lenge du ikke har brukt over timerammen din når man kommer til slutten av året.
Arbeidstidsbestemmelser:
Flere leverandører har utvidet arbeidstidsbestemmelsene på grunn av pandemien. Sjekk info på hjemmesiden til din leverandør eller kontakt din BPA-rådgiver.
Familiemedlemmer som assistenter:
Be leverandøren om å gjøre avtale med kommunen om bruk av nær familie (med nær familie menes mor, far, søsken, ektefelle/samboer, barn og barnebarn) dersom du av ulike grunner har behov for det. I utgangspunktet må kommunen forhåndsgodkjenne bruk av nær familie. Flere kommuner fraviker dette kravet nå. Det samme gjelder bydeler i Oslo, flere bydeler har gjort unntak nå under pandemien.
Beredskapsplaner:
Dersom du er i en risikogruppe og/eller du ikke får nødvendig assistanse på grunn av pandemien, kontakt din BPA-leverandør eller saksbehandleren din i kommune/bydel og hør om de har laget en beredskapsplan på din ordning.
Smittevern for assistenter:
Assistenter er ofte tett på sine arbeidsledere og må være ekstra nøye med smittevern. Husk god håndhygiene – vask hender med såpe straks du kommer inn til din arbeidsleder, og når du drar! Det kan i tillegg være nødvendig med andre tiltak som redusert bruk av kollektiv transport for assistentene, bytte av klær når de kommer på jobb, munnbindbruk, lengre vakter for å redusere antall assistenter i løpet av en uke, hyppig desinfisering av overflater, og å oppfordre assistentene til å følge det som er myndighetenes anbefaling for enkeltpersoner i din kommune/bydel på fritiden. Snakk med din BPA-rådgiver for å finne ut hva som er hensiktsmessige tiltak i din situasjon.
Krav på tolk:
I all dialog med BPA-leverandør og kommune/bydel, samt opplæring og kurs kan du ha krav på tolk. Det er viktig at du som har tjenesten forstår all relevant informasjon som gis angående pandemien, den opplæringen assistentene får i smittevern og dine kurs du får som arbeidsleder. I de tilfellene du trenger tolk er det viktig å være tydelig på dette ovenfor BPA- leverandør og kommunen/bydelen.
Håndhygiene:
Folkehelseinstituttet har utarbeidet en god veileder: https://www.fhi.no/nettpub/handhygiene/
Gratis kurs for assistenter
Fagforbundet har gratis kurs for assistenter i denne situasjonen på fagifokus.no
Du må registrere deg for å få tilgang til kursene i “Fag i fokus”, men det er ukomplisert og raskt. Mange BPA-leverandører har også ulike aktuelle kurs knyttet til smittevern. Det kan være E-læringskurs og videoer. Ta kontakt med din leverandør for å høre hva slags smittevernopplæringstiltak de har for både arbeidsledere og assistenter.
Viktige og nyttige linker
• Om karantene og isolering på fhi.no
• Info for oss som er i risikogrupper på helsenorge.no
Blinde og synshemmede personer
Blinde og synshemmede kan ha vansker med å vite om de overholder to meters avstand til andre mennesker, og de bruker ofte hender til å orientere seg i et rom eller f.eks. på en buss. Dermed kan de bli ekstra utsatt for smitte. En undersøkelse gjort av Blindeforbundet viser at flere kvier seg for å ta kollektivtransport under pandemien, og at flere enn før sliter med ensomhet og sosial isolasjon på vl.no
Info om ledsagere hentet fra Blindeforbundets sider
Som hovedregel bør folk ha egen ledsager. Dersom deltagere må ledsages av deg eller andre fellesledsagere, er håndhygiene svært viktig – særlig hvis du må hjelpe flere.
- I områder med høyt smittetrykk, eller hvis andre forhold tilsier at man bør være særlig forsiktig, kan det være hensiktsmessig å bruke munnbind ved ledsaging.
- Sjekk råd som gjelder der du befinner deg, på helsenorge.no
- Både du og den du ledsager skal desinfisere hendene før og etter ledsagingen
- Dersom det er plass til det, som f.eks. på en tur, anbefaler vi at du bruker en stav eller lignende på én meter til å ledsage personen. Stav må også desinfiseres dersom andre personer skal bruke den. Det samme må hendene.
Besøksforbud for personer med utviklingshemning
Tolketjenester for minoritetsspråklige og døve
Døve personer har ofte blitt usynliggjorte når det gjelder muntlige pressekonferanser og lignende om koronasituasjonen, hvor de ikke har fått tegnspråktolkning. Døves Media og Supervisuell har laget en god nettside med oversikt over informasjon på norsk tegnspråk vedrørende korona
Skjermtolking skal alltid vurderes som et alternativ først. Oppmøtetolk må vurderes opp mot smitterisiko i hvert enkelt oppdrag. Oppdragene vurderes ut ifra hva som til enhver tid er gjeldende anbefalinger fra myndighetene om antall personer som kan være samlet, og muligheter for å overholde retningslinjer for anbefalt avstand mellom personer.
NAV Hjelpemidler og tilrettelegging har utarbeidet interne retningslinjer for formidling og gjennomføring av tolkeoppdrag som krever oppmøte, og som ivaretar krav om smittevern.
Tolketjenesten tilbyr opplæring til brukere som ikke har erfaring med skjermtolking, og oppfordre de til å bruke slike tjenester.
For LHBT-personer med funksjonsnedsettelser
Hvis du er lesbisk, homofil, bifil eller transperson, så finnes det flere nettbaserte arrangementer på disse temaene nå under pandemien. Du kan kontakte Skeiv Verden, en organisasjon for skeive personer som er første- eller andregenerasjons innvandrere, eller Salam, en organisasjon for skeive muslimer. Om Skeiv Verden på ulike språk
Salams korona-podkast «Queerentine»
Flyktninger med funksjonsnedsettelser
Det er frivillig for kommuner å bosette flyktninger, og dessverre blir flyktninger med funksjonsnedsettelser ofte sittende lenge på asylmottak fordi kommuner ser på det som en økonomisk risiko å bosette dem. Staten gir i slike situasjoner kommuner tilskudd i 5 år for å bosette personer i denne gruppen, mens UDI og IMDi mener ordningen bør utvides til 10 år – på nrk.no.
Hos NOAS, Norsk Organisasjon for Asylsøkere, finner du info på flere ulike språk
Hjelpemidler og reparasjon
Samleside NAV:
Under en nedstengning:
Det vil da ikke være mulig å møte opp fysisk på hjelpemiddelsentralene uten egen avtale. Dette gjelder også bilsentre. Deres ansatte som kan ha hjemmekontor, kommer til å ha dette. Saksbehandlingen gjennomføres som normalt og du kan kontakte din hjelpemiddelsentral på telefon. I tillegg tilbyr NAV konsultasjoner på video
Tjenester og tilbud
Alle brukermøter, kurs, utprøvinger og opplæring i bruk av hjelpemidler blir utsatt eller avlyst under en nedstengning. I tillegg vil ikke-kritiske oppgaver nedprioriteres. Utlevering av hjelpemidler vil i stor grad gå som planlagt, men det kan ta litt lenger tid enn normalt.
Reparasjon:
Sentralene samarbeider med kommunene og leverandørene om reparasjoner og service, og blir gitt utfra kapasitet.
Underskrift på skjemaer
Kravet om at søker må skrive under på skjemaer i hjelpemiddelsaker fjernes under en nedstengning, og gjelder:
- Søknad om hjelpemidler
- Bestilling av hjelpemidler (bestillingsordningen)
- Hjelp til vurdering og utprøving
- Kommunens underskrift ved utlevering av hjelpemidler
Unntaket er saker som krever tillatelse og godkjenning fra for eksempler huseier, styret eller arbeidsgiver. Her må underskrift fremdeles gis.
NAV Bilsentre
NAV Bilsentre har begrenset alle fysiske møter til det som er helt nødvendig når det har vært nedstengning. Publikumsmottak og utprøvingslokaler blir stengt, og alle utredninger og utprøvinger både på bilsentrene, ute hos bruker og hos ombyggere blir avlyst.
Bygging av gruppe 2-saker og spesialutstyrssaker vil fortsatt gjennomføres. Bilene bygges som forespurt/tilbudt, slik at bilsakene ikke stopper opp.
Saksbehandling inntil forhåndsvedtak fattes, drosjerekvisisjoner, reparasjoner og periodisk ettersyn går som normalt.
Når det gjelder utlevering av biler, hvis trafikkstasjonene er stengt: De har tidligere gitt dispensasjon for visning og godkjenning av nye NAV-biler slik at utlevering fortsatt kan gjennomføres. Tinglysning og underskrevet gjeldsbrev må fremdeles være på plass før utlevering.
Bil-ombyggerne kommer til å holde sin drift i gang så langt de klarer. De forholder seg til retningslinjene fra Folkehelseinstituttet for å bidra med å begrense spredningen av koronaviruset.
Aktivitetshjelpemidler og reparasjon
Det kommer til å bli innvilget nye aktivitetshjelpemidler til de over 26 år i 2021. Aktivitetshjelpemidler vil fortsatt bli reparert selv om det blir en ny nedstenging av samfunnet.
Les mer om aktivitetshjelpemidler på nav.no
Nyttige lenker aktivitetshjelpemidler og reparasjon
- Oversikt over hjelpemiddelsentralene på nav.no
- Artikkel i Handikapnytt om korona-tiltak på hjelpemiddelsentralene
Transport
Hvis du bruker kollektivtrafikk (buss, T-bane og trikk) er det viktig å vite:
- Norske myndigheter anbefaler alle å reise minst mulig.
- Hvis du må reise med buss skal sjåføren fortsatt legge ut rampe, men de kan ikke gi hjelp nærmere enn en meter.
- På vanlige busser i Oslo er det ikke setebelte eller stropp til rullestolen. På flybussen, tog og bussruter med lengre avstander kan det være sikkerhetsbelte eller stropp til rullestolen. Dersom du må ha hjelp til å bruke dette må du enten ha med deg noen selv, eller ta kontakt med Ruter/ditt lokale transportselskap for å få taxi i stedet.
Har du spørsmål knyttet til din lokale eller regionale kollektivtransport anbefaler vi deg å oppsøke informasjon på deres nettsider.
For deg som har et barn med funksjonsnedsettelse
Dette erfarte vi under nedstengningen:
- Barn med stort omsorgsbehov skulle beholde skoletilbudet under nedstengningen, mange fikk det ikke.
- Barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp mistet dette i stor grad, både under nedstengningen og i etterkant. Det siste fordi spesialpedagogene ble brukt som lærere i andre klasser/ kohorter.
- Barn med vedtak om avlastning og støttekontakt gjennom barnevernet fikk beholde tilbudet. Barn med tilsvarende vedtak pga. nedsatt funksjonsevne mistet tilbudet.
Koordinator og individuell plan
Dersom du eller barnet ditt har behov for langvarige og koordinerte tjenester, skal kommunen/ bydelen tilby dere en koordinator som skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient eller bruker, samt sikre samordning av tjenestetilbudet og fremdrift i arbeidet med individuell plan. Eksempel på tjenester som kan være langvarige og ha behov for koordinering er: avlastning, brukerstyrt personlig assistanse (BPA), hjemmesykepleie, habilitering eller rehabilitering, praktisk bistand, ergoterapi og hjelpemidler, fysioterapi, tilrettelegging i skolen og støttekontakt. (Det må være behov for to eller flere tjenester.)
Koordineringen skal sikre at den som mottar tjenestene får innflytelse, styrke samarbeidet mellom ulike tjenesteytere, og styrke samarbeidet mellom tjenesteyterne og den som mottar tjenestene, evt. dennes pårørende. Barn med vedtak om egen koordinator, mistet ofte denne under nedstengingen av landet i mars.
Om individuell plan og koordinator på helsenorge.no
Nyttige lenker for deg som har et barn med funksjonsnedsettelse
Nettsiden til Handikappede Barns Foreldreforening
Informasjon fra HBF
Informasjonen under er basert på den gode nettsiden om korona til Handikappede Barns Foreldreforening
Mange foreldre til barn med funksjonsnedsettelser opplevde vanskelige tider da samfunnet stengte ned. Mange fikk kun informasjon om at skole, dagtilbud eller avlastning var stengt, og måtte selv prøve å orientere seg i en jungel av konstant informasjon, i tillegg til å bistå barn som kanskje trenger oppfølging 24/7.
Vi har fått mange henvendelser fra bekymrede foreldre, som ikke helt kunne se for seg hvordan dette skulle kunne løses. Mange fikk heller ikke tilbud om hverken undervisningsopplegg eller alternative måter til å løse undervisningssituasjonen på.
Barn med brukerstyrt personlig assistanse (BPA)
Har barnet et BPA-vedtak, kan en løsning være å søke om en økning av timene i denne perioden, slik at omsorgsoppgavene ikke blir for store. Noen kommuner har vært flinke til å øke vedtakene, og raskt effektuere dette, mens andre kommuner har en mer restriktiv holdning. Ta kontakt med kommunen for å søke om en tidsbegrenset økning av timer i denne perioden. Hvis man får avslag på økning i timene kan man ta kontakt med Pasient- og brukerombudet.
Pleiepenger
For at du skal få pleiepenger, må alle disse punktene gjelde for deg:
- Jeg har omsorgen for barnet i perioden jeg søker for.
- Barnet har vært til behandling/utredning i sykehus eller annen spesialisthelsetjeneste.
- Jeg er sammen med barnet mens det er innlagt, eller jeg er hjemme fordi barnet trenger pleie hele tiden.
- Barnet er ikke i et omsorgstilbud. Eller barnet er i et omsorgstilbud 30 timer eller mindre per uke. Det vurderes unntak ved beredskap eller nattevåk.
- Jeg har vært i jobb i minst fire uker. Sykepenger, dagpenger, foreldrepenger, svangerskapspenger, omsorgspenger, pleiepenger og opplæringspenger er likestilt med jobb.
- Jeg har minst 20 prosent inntektstap mens jeg pleier barnet.
- Inntekten min er minst halvparten av Folketrygdens grunnbeløp. (Dagpenger, sykepenger, foreldrepenger, pleiepenger, og opplæringspenger regnes også som inntekt.) (Kilde: NAV)
Skole
Under nedstengningen gjaldt dette: Helsedirektoratets retningslinjer for stenging av skole og barnehage gjør unntak for barn og unge med særskilte omsorgsbehov. Disse er det viktig å ta vare på:
«Den enkelte skole og barnehage må derfor gjøre konkrete og individuelle vurderinger av hvem som bør få dette tilbudet. Momenter i denne vurderingen kan være om de for eksempel har store fysiske eller psykiske funksjonshemminger, er omfattet av hjelpetiltak og annet. For å hindre spredning av smitte må kommunene ha en restriktiv praksis.»
Vi fikk mange henvendelser fra fortvilte foreldre, fordi den enkelte rektor har tolket retningslinjene på sin måte. Det er derfor mange forskjellige erfaringer der ute:
- barnehage/skole/SFO/avlastning har stengt helt ned, uten alternative tilbud
- barnehage/skole/SFO/avlastning holder åpent for barna innenfor målgruppen
- barnehage/skole/SFO/avlastning holder åpent for barn med ekstra behov, men har svært strenge krav til hvem som kan komme på skolen (rektor kan mene at foreldre selv er i stand til å ivareta sitt barn, uavhengig av hva foreldrene selv mener)
- noen får assistentressurser hjemme
- noen kommuner sier det kun gjelder småskolen
- noen har tolket det dithen at man både må ha en samfunnskritisk jobb og barn med store omsorgsbehov for å ha rett til at barnet kan komme på skolen. Fortolkningene ser ut til å være like mange som det finner rektorer.
Nyttige lenker for deg som har et barn med funksjonsnedsettelse:
NAKU (Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming) har sammen med Helsedirektoratet laget en veileder for psykisk utviklingshemmede, men som også gjelder for øvrige barn med store omsorgs- og bistandsbehov. NAKUs informasjonsside om utviklingshemmede og koronaviruset
Pårørendeveilederen fra Helsedirektoratet
Undervisning
Mange av barna hadde eget undervisningsopplegg under nedstengningen, og barna har krav på å få tilpasset undervisning også om de har hjemmeskole. Noen skoler ivaretok disse elevenes undervisningsopplegg på en god måte, mens ande skoler ikke kom så langt.
På Utdanningsdirektoratet sine hjemmesider står det:
«Det er skoleeiers ansvar å sørge for at elevene får opplæring. Skolene må derfor strekke seg så langt som mulig og legge til rette for at elever utfører skolearbeid hjemme.»
Har ikke ditt barn har fått et tilpasset undervisningsopplegg å følge, ta kontakt med rektor eller spesialpedagog og henvis til utdanningsdirektoratets sine sider, slik at barnet kan få adekvat og tilpasset undervisning.
Transport til og fra barnehage/skole/avlastning
Mange av barna er vant til faste sjåfører. Under pandemien er det mange sjåfører som vegrer seg for å bistå til å for eksempel feste barnet i rullestol eller bilsete på grunn av smittefare.
Resultatet har derfor vært at mange foreldre har valgt å kjøre selv. Hvorvidt man kan kreve kjøregodtgjørelse for dette, og hvor denne eventuelt kan sendes, må man spørre sin kommune om.
Omsorgspengedager («sykt barn»-dager)
Foreldre kan få omsorgspenger for å være hjemme med barn når skoler og barnehager over hele landet er stengt. Men situasjonen rundt en smitteøkning kommer til å være uavklart og omsorgspengedagene kan fort bli brukt opp. Antall omsorgsdager for alle foreldre ble doblet i 2020, det er uvisst om dette kommer til å skje igjen i 2021.
For å legge til rette for at foreldre som arbeider i samfunnskritiske funksjoner, skal kunne fortsette sitt viktige arbeid, blir det mulig å overføre dager med omsorgspenger mellom to foreldre. Av praktiske årsaker er adgangen generell, men det oppfordres til å bruke denne muligheten for å sikre viktige samfunnsfunksjoner.
Om omsorgspenger i 2020 på regjeringen.no
Kommunale tjenester (barnehage, skole, avlastning, dagtilbud)
Barn som har behov for bistand eller ekstra assistanse (eller helsehjelp) i barnehagen eller på skolen har fremdeles tilsvarende behov hvis de må være hjemme.
Kommunen har ansvar for å yte bistand som sikrer barnet og familiene nødvendig støtte selv om tilbud stenges, og det må samtidig tas hensyn til måten bistanden skal ytes på for å beskytte barna mot smittespredning ettersom flere av barna er sårbare.
For å finne gode løsninger vil det være viktig å inngå tett dialog og et samarbeid med pårørende for å se på mulige løsninger, og utarbeide en plan for arbeidet. Planen bør inneholde momenter som sier noe om hva bistanden skal inneholde, på hvilke arenaer, og hvilke personer og aktører som skal gi bistand.
Det er et kommunalt ansvar å ha gode smittevernrutiner, og kommunene anbefales å endre på beredskapen under pandemien, slik at man har færre å forholde seg til. At koronaviruset kom til Norge var en ny og uvant situasjon for alle, men faktum er at kommunene har ansvar for alle innbyggerne.
Dersom kommunen eller bydelen ikke tar kontakt på eget initiativ, ta selv kontakt for å høre hvilke ordninger de kan tilby deg og din familie.
Omsorgsstønad – «Kan jeg få mer omsorgsstønad fra kommunen hvis skole eller dagtilbud er stengt»?
Noen foreldre mottar omsorgsstønad fra kommunen. Et alternativ kan være å søke om umiddelbar økning av antall timer, selv om vi vet at dette ikke vil dekke det faktiske tapet av lønn dersom man må ta fri fra jobb.
Det er opp til den enkelte kommune å gjøre vedtak om dette – regelverk og føringer fra Helsedirektoratet eller andre offentlige myndigheter sier ingenting om dette. Vi vet også at det tar lang tid å behandle denne typen søknader.
Foreldre med hjemmeboende barn over 18 år som har mistet skoleplass eller dagtilbud
Disse foreldrene har per nå ingen selvstendige rettigheter for å være hjemme for å ivareta sine barn. Idet barna blir myndige, har foreldrene etter loven ikke lenger et juridisk foreldreansvar. Problemet er at de færreste kommuner har et sikkerhetsnett for disse innbyggerne. Foreldrene må ta, og tar naturlig nok ansvaret, men må ta fri fra jobb eller håpe på en fleksibel arbeidsgiver. Man kan også søke om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) eller andre tjenester i disse tilfellene.
