Norges Handikapforbund har dokumentert at funksjonshemmede har store ekstrakostnader som fellesskapet ikke dekker, og at det har gått feil vei de siste årene. Kostnadene kan strekke seg til mange titalls tusen kroner i året, og er direkte til hinder for likestilling og rettferdighet. Det minner Norges Handikapforbunds landsmøte om i sin uttalelse.
Les NHFs landsmøteuttalelse:
«I år kom en ny rapport som dokumenterer at særlig uføre har store ekstrakostnader, og er mer utsatt økonomisk enn andre grupper i samfunnet. Blant funnene var at 44 prosent av uføre har redusert oppvarmingen hjemme, og hele 13 prosent har stått over måltider på grunn av økonomien.
NOU 2023:13 På høy tid, skriver: «Sysselsettingsgraden for funksjonshindrede er i underkant av 40 prosent. Flere i denne gruppen jobber også deltid enn i majoritetsbefolkningen, og har dermed også lavere inntekt. Dette vil si at en stor majoritet av funksjonshindrede har ulike velferdsordninger som for eksempel uføretrygd som sin primærinntekt. Dette vil for de aller fleste bety vedvarende lavinntekt. Husstandsinntekten til funksjonshindrede er i gjennomsnitt lavere enn for befolkningen ellers. 40 prosent av funksjonshindrede oppgir å ha en samlet husstandsinntekt på under 450.000, mens dette gjelder kun for 19 prosent av befolkningen ellers.»
De siste årene har levekostnadene økt, det går ut over alle i det norske samfunnet, men helt spesielt ut over de av medlemmene våre som ikke kan være i arbeid. Når egenandeler øker, og velferd samtidig kuttes i og strammes inn, ender vi med en oppskrift på diskriminering som bare myndighetene kan rydde opp i.
Derfor har Handikapforbundet gjentatte ganger fremmet krav om at myndighetene skal undersøke, og dokumentere, økonomisk diskriminering av funksjonshemmede, sånn at vi får et åpent og ærlig bilde av situasjonen. Når myndighetene gjør endringer og grep som påfører oss kostnader for å ha en funksjonshemming, så får de samme myndighetene i det minste også dokumentere konsekvensene av egen politikk.
Likestilling kommer bare hvis ulikhet møtes med politisk handling, basert på kunnskap og innsikt i situasjonen til alle innbyggerne i landet vårt, og ved at politikerne slutter å se på den økonomiske straffen funksjonshemmede utsettes for som noe annet enn det det er: systematisk, økonomisk diskriminering.
Kampen for økonomisk likestilling er en av vår tids store likestillingskamper. Derfor prioriterer Norges Handikapforbund dette arbeidet høyt i årene som kommer, fram til likestilling blir en realitet.
Regjeringen må gjennomføre omfattende og gjentakende kartlegginger av de økonomiske levekårene for funksjonshemmede, inkludert systematisk kartlegging av merkostnader.
Det er svært mange målrettede tiltak som kan innføres for å sikre mer økonomisk likestilling folk funksjonshemmede. Noen av tiltakene Stortinget raskt kan gjennomføre er:
- Ekstraordinære økninger av grunnbeløpet i folketrygden
- Øke grunn- og hjelpestønaden til å speile de faktiske ekstrautgiftene funksjonshindrede har.
- Styrke bostøtten så ikke flere faller utenfor ordningen. Bostøtten må prisjusteres årlig, og må justeres slik at uføretrygdede ikke mister bostøtten når trygden justeres.
- Sette en stopper for økte og flere egenandeler, og fjerne muligheten kommunene har til å kreve egenandel av BPA-tjenester.
- Sørge for nødvendige hjelpemidler uten egenandeler, og at aktivitetshjelpemidler blir en rettighet
- Gjøre det lettere å kombinere inntekt og uføretrygd, blant annet ved å øke fribeløpet man kan tjene før trygden blir avkortet.
- Styrke Husbanken slik at funksjonshemmede kan kjøpe en egnet og tilgjengelig bolig, med assistentrom for de som har behov for det. Rammene for startlån må følge prisveksten i boligmarkedet. »
Les også:
Landsmøteuttalelse: Norske tog AS har sporet av (lenke).
Landsmøteuttalelse: – Tiden for BPA er nå! (lenke).
Alt om landsmøtet 2023 (lenke).
