Regjeringen viser at den kan satse på likestilling hvis den vil. Men når det ikke kommer alle diskriminerte grupper til gode, blir det ikke likestilling. Og regjeringen vil tydeligvis ikke satse på funksjonshemmedes likestilling. Her ser du hva Norges Handikapforbund er mest misfornøyd med i statsbudsjettet.
Hver gang funksjonshemmede nevnes i de ulike departementenes budsjetter, er det på helt overordnet nivå og med uforpliktende kommentarer. De har festtalepreg, og vi ser overhodet ingen satsinger. Det til tross for at marginaliseringen og diskrimineringen overfor funksjonshemmede flere steder kommenteres som en stor utfordring. Når regjeringen setter av 330 millioner for at flere skal fullføre videregående skole, nevnes ingen tiltak for at flere funksjonshemmede skal få videregående opplæring, selv om 65 prosent av oss funksjonshemmede ikke har fullført videregående skole og stadig færre funksjonshemmede har jobb.
Når regjeringen vil satse på likestilling, setter den inn tiltak for økt kjønnslikestilling og utarbeider handlingsplan for LHBT+-personer. Dette er satsinger vi støtter og applauderer, men vi har ikke full likestilling før alle grupper er likestilte.
Vi ble forespeilet et stramt budsjett og trangere tider. Hele Norge er forberedt. Alle må regne med å gi avkall på noe, og funksjonshemmede treffes av alle de samme kuttene, prisveksten og økonomiske utfordringer som alle andre, men vi skal ikke måtte ta mer av byrden enn andre innbyggere. Mange har dårlige levekår, og offentlige ytelser blir stadig mindre verdt.
Vi nekter å la nedgangstider være ensbetydende med større forskjellsbehandling og mindre likestilling.
Det er grunnen til at vi kritiserer årets statsbudsjett. Se bare:
- Fremdeles ser vi ikke noe til «Veikart. Universelt utformet nærskole 2030» i statsbudsjettet. Regjeringen ser ut til å ha brettet veikartet pent sammen og lagt det i hanskerommet. Her forventer vi handling og en bevilgning på 400 millioner.
Funksjonshemmede barn må kunne gå på nærskolen sin. Det er der barna i nabolaget går. Der dannes vennegjengene, der legges planene for kvelden og helga, der blir barna en del av det lokalsamfunnet de etter hvert skal bli nyttige bidragsytere til. Og selvsagt skal funksjonshemmede ha de samme utdanningsmulighetene som alle andre. - Det er heller ikke satt av midler til et universelt utformet samfunn.
Vi har ikke et samfunn for alle, og vi får det ikke før regjeringen satser på universell utforming. Et samfunn for alle stenger ingen ute, et samfunn for alle hindrer ingen i å komme seg dit de vil og holde seg informert.
Vi er lei av at politikerne fjerner tidsfrister istedenfor å tilstrebe seg å holde dem.
Regjeringen må fremme ny handlingsplan for universell utforming av Norge. Planen må ha tidsfrist 2035. Det må årlig settes av nok penger til å komme i mål. Altfor mange funksjonshemmede hindres fremdeles i å bruke offentlig transport, komme seg inn og rundt i butikker og offentlige bygg, orientere seg på internett og ute i offentligheten. Grunnen er manglende politisk vilje til å bygge ned barrierer, satse på universell utforming og sikre likestilling. - Også neste år vil bare en brøkdel av oss få tildelt de aktivitetshjelpemidlene vi trenger. Sammen med en rekke andre organisasjoner har vi tydeliggjort overfor regjeringen at aktivitetshjelpemidler må finansieres som en overslagsbevilgning. En overslagsbevilgning ville sikret deg hjelpemiddelet hvis du hadde rett til det gjennom folketrygdloven.
I stedet avspises vi med de samme lave bevilgningene i år igjen, etter dramatiske kutt i bevilgningene og økning i egenandel, og potten ligger an til å bli brukt opp allerede tidlig på vinteren. Siden sommeren i år har ingen fått reparert hjelpemidlene sine, med inaktivitet som resultat. - Borettslag og boligsameier vil ikke lenger få tilskudd til etterinstallering av heis i lavblokker. Midlene frigjøres «til tiltak som kommer flere til gode», selv om heistilskudd gjør leiligheter i lavblokker fysisk tilgjengelige for alle. Dette er et tiltak i den generelle boligpolitikken for å fremme en tilgjengelig boligmasse for oss alle. Et viktig tiltak som er etterspurt og har gitt gode resultater. Utfordringen har i flere år vært for lave bevilgninger. I stedet for å styrke ordningen, foreslår regjeringen å avvikle den. Det er ingen framtidsrettet boligpolitikk!
- På samferdsel har regjeringen innsett at universell utforming er viktig for likestilling og bærekraft. Likevel sakker de akterut på reell universell utforming i kollektivtrafikken.
- Statsbudsjettet har ingen poster og beskriver ingen tiltak for å bedre funksjonshemmedes ytringsfrihet, selv om Ytringsfrihetskommisjonen beskrev vår situasjon som svært alvorlig og påpekte behovet for en universelt utformet fysisk og digital infrastruktur, tilgjengelige valglokaler, tilrettelagte offentlige møter og universelt utformet grunnskole. Regjeringen lover å følge opp kommisjonens rapport på flere områder, men nevner ingen av disse behovene.
- Staten tar en mindre del av kostnaden knyttet til såkalt ressurskrevende tjenester, enn det vi har forventet.
- Egenandelen øker på blant annet fysioterapitjenester, opphold på opptreningsinstusjoner og behandlingsreiser til utlandet. Egenbetalingen blir også høyere på en rekke legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.
- Generelt har funksjonshemmede større utgifter enn andre. Mange har hjelpemidler som krever strøm, mange er avhengig av høyere innetemperatur og har høyere strøm- eller fyringsutgifter av den grunn, og mange støtteordninger er enten kuttet eller har stått uendret i mange år.
- Også innen arbeidslivet ser framtiden mørk ut for oss. Til tross for at sysselsettingen blant funksjonshemmede har gått ned og nå kun er på 38%, og lavere enn noen gang, i en tid der arbeidsløsheten generelt aldri har vært lavere, vises det kun til den tidligere regjeringens inkluderingsdugnad, som vi vet at ikke virker.
- Støtten til organisasjonene står nærmest på stedet hvil, i en tid med enorme prisøkninger. Strømstøtten er foreslått videreført, og regjeringen vil videreføre ordningen med full momskompensasjon til idrett og frivillighet, men har ikke satt av tilstrekkelige midler til å oppfylle målet.
Dermed må vi oppsummere med at regjeringen bruker forskjellsbehandling som økonomisk virkemiddel. I lengden vil vi tape på det, ved å hindre samfunnsdeltakelsen til en stor gruppe mennesker. Blir vi likestilt, vil vi også kunne bidra til samfunnet.
Les også:
Nærskolen blir ikke for alle – nå heller (lenke)
Regjeringen hindrer funksjonshemmede i å være aktive (lenke)
Regjeringen opprettholder forskjellsbehandlingen (ekstern lenke til Handikapnytt – åpnes i ny fane)
