For 2 år siden så var vi samlet i Asker, Vi danset i gatene i Oslo, slagordet var «vår tid er nå», men det var på mange måter hos oss, blant oss det var sånn. Styrken i denne erkjennelsen, følelsen troen skapte styrke og kampvilje og det smitter.. positiv smitte.. så nå er de andre smittet… rundt oss, det skjer noe, R-tallet stiger og jeg tror faktisk vi har noen store utbrudd med villsmitte…. Det er ikke vår kamp alene, naboens, Redd Barnas kamp.

Menneskerettigheter og likestilling har nå blitt en del av debatten hos de politiske partiene. Og akkurat nå har Senterpartiet gått inn for at CRPD skal være en del av norsk lov, i sitt partiprogram. Vi beveger oss fra særtiltak for særgrupper til likestilling og menneskerettigheter.

Vi har snakket om at det er nødvendig med et paradigmeskifte i synet på funksjonshemmede. FN sa at Vi lå igjen i den medisinske modellen i synet på mennesker.

Paradigmeskifte … som når man skjønte at jorda var rund. Jorda endret seg ikke, men kartene vi tegnet for å navigere ble dramatisk endret.

Det er akkurat det samme paradigmeskiftet vi trenger når det gjelder oss. Fortsetter man å tenke at det er feil med folk som stenger oss ute vil vi fortsette å fikse feilen med folkene…. Det er ikke feil med folk som stenger oss ute det er feil med holdninger, handlinger og prioriteringer. Det er akkurat dette som nå demrer for politikere, naboer andre organisasjoner … vi skal ikke fikses, det er samfunnet som må endres.

Vi skal feire vårt 90 års jubileum denne helgen. 90 år med fysiske møter og treff hvor arbeidet vårt har blitt utført ansikt til ansikt med hverandre og i kontakt med andre.

Det ble stopp i løpet av en times pressekonferanse. Når vi snur oss og ser tilbake på de 15 månedene som har gått kan vi være uendelig stolte og mektig imponert over hva vi har fått til og hvordan vi har endret arbeidsformen vår.

Vi har en plan for å oppnå et mål. Vi har en strategi og den har vi fulgt. Vi ble heldigitale og vi fullmobiliserte. Det er evnen til å stå sammen, lære av hverandre og gå mot et felles mål som gjør at vi kan åpne et digitalt landsmøte. Ja fordi vi må, men også fordi vi kan.

Ordene vi bruker får mange ganger folk til å bli litt blanke i blikket, de skjønner ikke helt hva vi snakker om … Vi jobber derfor mye med språket, med ordene vi velger å bruke. For å nå frem må vi bli forstått.

Likeverd og likestilling ble to ord som dukket opp ofte. Vi diskuterte, jobbet med ordene, til slutt kom Lars kom med en befriende oppsummering.

Likeverd og likestilling to forskjellige ting som henger tett sammen

  • Likeverd er en holdning, fundert på synet om at alle mennesker er like verdifulle. Aksepten av at alle mennesker har det sammen medfødte menneskeverdet er en forutsetning for likeverdet.
  • Likestilling er konsekvenser av handlinger og virkemidler som skal sikre at alle individer skal ha like rettigheter og muligheter i samfunnet. Makten til å bestemme over eget liv. Retten til frihet. Vern mot ulovlig eller uønsket forskjellsbehandling, diskriminering og utenforskap er forutsetninger for likestilling.

Likestilling er et politisk valg. Det er politikerne som vedtar om vi skal ha lover og tiltak for likestilling, og som bevilger penger til å innfri folks rettigheter. Likestilling vedtas, Likeverd handler om holdninger, de påvirker vi for å endre.

Det er vi som skal være vaktbikkja og ledestjernen for samfunnets vei mot full likestilling. Det er derfor vi laget vår Likestillingsstrategi med de tre viktige grepene som forklarer hvorfor og hvordan.

Men disse to årene gav oss ikke bare de store endringene og fremskrittene. Vi fikk en økonomisk krise og en pandemi.

Jobben har vært å ta de nødvendige grepene for å bli politisk og økonomisk bærekraftige. Hjelper lite med penger i kassa hvis vi ikke skaper samfunnsendringer. Men hvis vi ikke setter tæring etter næring, så vil vi ikke være her for å gjøre jobben vår, skape endringene.
De prioriteringene er vårt ansvar, våre valg. Den retningen setter landsmøtet denne helgen for de neste to årene.

Jeg gleder meg til vi starter forhandlingene for å gjøre veivalgene vi trenger for å være de vi skal være.